D
DEPRESJON ETTER FØDSEL:
De aller fleste av oss svinger veldig i humøret etter fødselen, det går både opp og ned. Får du ingen "oppturer" og bare har lyst til å gråte hele tiden, kan dette være et tegn på en depresjon som kan trenge litt ekstra oppmerksomhet. Ta kontakt med den du gikk til svangerskapskontroll hos og få hjelp til å komme deg videre til profesjonell psykisk hjelp.
DIABETES:
Er det samme som sukkersyke. En del gravide utvikler en mildere form for sukkersyke under graviditeten som går tilbake etter fødselen. Denne er ofte regulert gjennom det de spiser. Hos noen blir den permanent etter fødselen. De første tegnene er at du har postivt utslag på urinprøven din som du har med til jordmor/lege ved kontrollen. Dersom det viser seg å være en sukkersyke vil du bli fulgt nøye opp gjennom graviditeten videre fordi svingende blodsukker hos mor kan være skadelig for barnet. Dersom du har sukkersyke før du blir gravid bør du planlegge graviditeten sammen med den legen du går til for sukkersyken din.
DONORINSEMINASJON:
Da blir egget befruktet med sæd fra en giver, som er anonym her i Norge. I Norge er det foreløpig bare lovlig å donere sæd, ikke egg som i de fleste andre europeiske land. Flere norske kvinner drar derfor til andre land, Danmark/England for å få donert et egg der. Slik at det er mannens sæd som blir brukt istedenfor en fremmed sæd donor. Når det gjelder ufrivillig barnløshet kan det jo være forskjellige om det er hos mannen eller kvinnen at problemet ligger. For en del lesbiske kvinner som ønsker seg barn har det i mange år vært vanlig å dra til Danmark for å bli befruktet av giversæd der, og mange med hell.(SELINK)
DOPPLERAPPARAT:
Et apparat som ved hjelp av ultralyd finner fosterlyden til babyen og forsterker den slik at den kan høres ut i rommet.
DOWNS SYNDROM:
På folkemunne også kalt mongolisme, eller barn som er mongloide. Dette er barn/voksne som har en kromosomfeil.
DYSMATURE:
Betyr «avvik i modenhet» er noe som sees hos enkelte barn. Ernæringstilstanden for barnet i mors liv har ikke vært tilfredsstillende, og når barnet kommer ut er det oftest tynt, skranten, tørr i huden , ofte avskallende hud. Veksten er oftest under normal variasjon. Slike barn kalles «små for svangerskapsalder» (small for gestational age= SGA), men klarer seg gjerne fint med en del ekstra næringstilførsel. En del av disse barna har vært ekstra lenge i mors liv ( 42 uker eller mere= postmature). Hos noen slike barn er det arvelig at barna blir små, men bakgrunnen for at barnet har det slik er gjerne en utilfredstillende funksjon av placenta ( morkaken) i slutten av svangerskapet, røyking i svangerskapet øker sjansene for slik tilstand. 2,5% av nyfødte hører til denne gruppen.
