Hos legen en uke senere ble jeg strippet for andre gang jeg fikk beskjed om å komme tilbake dagen etter om ingenting skjedde så skulle hun prøve å hjelpe meg en gang til....hun tøyde meg da til 4,5 cm og ba meg være litt aktiv, sex er bra sa hun før hun ba meg komme tilbake om to dager dersom ingenting skjedde... og jeg kom tilbake etter to dager jeg...ingenting var hent, bare en haug med kynnere. 2dager senere var en torsdag...hun strippet meg nok en gang og jeg fikk litt vondt i magen...da jeg kom hjem hadde vi sex...det var ike veldig deilig sex, men nå-er-vi-lei-av-å-vente-sex... Vi ble spurt av svoger m/fam om vi ville være med på Peppes å spise litt, noe vi ville....jeg sa til min kjære at jeg ville ha en sterk pizza....kanskje noe kunne skje...da vi satt på Peppes begynte det....sterke kynnere, jeg satt helt stille tok tida i det skjulte....5minutter mellom hver, men de var ikke så veldig sterke så jeg satt å ønsket at det skulle gjøre litt vondere....at det endelig skulle bli noe utav disse kynnerne....de fortsatte da vi dro fra Peppes også....vi skulle hjem til mine foreldre å hente gutten vår som nærmet seg 2 år... han hadde vært hos bestemor og bestefar den dagen...da vi kom hjem dit fortsatte kynnerne med 5minutter mellomrom....jeg satt helt stille og håpte at det snart skulle bli verre så vi bare kunne la gutten vår bli hos bestemor og bestefar, men så måtte jeg på do.....BLÆH! og så stoppet det...

Søndagen 3dager etter var jeg nærme depresjon...jeg bare grein over at ingenting hadde skjedd, ettersom første mann kom på natta regnet jeg med at andre mann også kom på den tida, så derfor var jeg skuffet hver morgen over at jeg fremdeles lå i senga hjemme. Så denne søndagen ville jeg på sykehuset å høre om de kunne sette meg igang, men jeg fikk høre alle skrekkhistoriene og ble sendt hjem....dagen etter. Fikk være på sykehuset den natta så jeg fikk slappet av, mens jeg lå i senga å prøvde å sove i en fryktelig dårlig seng hørte jeg at en liten baby ble født, ønsket inderlig at det var meg. Mens jeg var på sykehuset ble jeg strippet 4 ganger...tydelig at jeg ikke "skulle" føde ennå... Onsdag kveld satt vi i kjellerstua å så på TV, min kjære la merke til at det var uvanlig mye liv i magen, jeg selv reagerte ikke på det før han kommenterte det...han sparket og sparket...det tok jo aldri slutt...etterhvert roet det seg, jeg tenkte ikke noe mere over det og da kl var 10 gikk jeg å la meg..kjæresten min ville se litt lenger på TV og da jeg våknet kl 0100 å måtte på do satt han fremdeles å så på TV. Jeg tenkte da at han kanskje burde komme å legge seg i tlfalle det skulle skje noe...han trenger jo litt søvn han også...det tok jo 8 timer sist. Je gikk å la meg igjen uten å si noe og våknet igjen kl 0300 var da på do igjen og gikk å la meg...fikk litt vondt i ryggen da jeg la meg, men tenkte ikke noe over det, hadde jo hatt så mye vondt de siste ukene. Jeg fikk sove med en gang for jeg fikk vondt i ryggen igjen og enda en gang...da den ene var ferdig kikket jeg på klokken...den var 0313..tenkte "jeg får jo ikke sove så jeg kan jo likegjerne ta tida på disse kynnerne" 5 min og enda en 5min også var det fire min og enda en fire min...da jeg begynte å nynne litt tenkte jeg at nå endelig skjer det noe her....de var ikke veldig vonde, men det var da noe så jeg vekket min kjære å sa " jeg tror kanskje vi må på sykehuset nå" han lurte på om jeg var sikker, jeg sa at jeg trodde det...sa han kunne ringe til mamma, for hun skulle passe gutten vår, mens han pratet med henne sa jeg at hun ikke trengte å haste, men pappa sa senere at hun aldri hadde vært så fort utav huset noen gang... men da de la på stoppet det opp og tenkte "søren heller, nå har vi vekket dem for ingenting" men så kom det enda en og jeg gikk på do, da jeg tørket meg etter dobesøket var det endel friskt blod, så først da var jeg sikker på at det var igang... Mamma kom og vi kjørte til sykehuset (før mamma kom hadde jeg ringt og sagt at vi kom) der ble vi tatt imot av en veldig hyggelig dame, da var klokken 0410. Hun viste oss til "badet" og sa at jordmor snart kom, vi ba om badekaret, det var opptatt, men hun skulle se hva hun kunne gjøre...

Da vi satt på "badet" og ventet på jordmor måtte jeg på do, så jeg satt på do da jordmor kom inn, men siden jeg satt der skulle hun bare hente noe... Kjæresten min tok tida på veene da jeg satt på doen og da jordmor kom tilbake sa han at det var 2min mellom veene. Hun skvatt til å ba meg komme meg opp fra den doen, hun ville ikke ha noen unge i doen.. jeg ble litt irritert på henne og sa at jeg måtte jo få lov å bli ferdig først... Hun sa vi bare måtte finne en fødestue med en gang og fikk med seg noen apparater som CTG og noen andre greier...

Jeg fikk et par veer på veien og en da jeg kom meg bort til senga, fikk etter den kledd av meg å lagt meg i senga før neste kom. Etter den målte hun åpningen til 7cm, men hun kunne tøye meg til 10...min første tanke da var åh nei...skjer det fort nå så revner jeg vel i alle retninger...

Jeg fikk lystgass og et par veer, den siste var fryktelig vond og det var vel ikke så rart, for det var en pressve og jeg prøvde å holde igjen, men så kom det enda en pressve og da jobbet jeg fint med, jordmor kjente i åpningen å løftet øyebrynene, dette går unna, og enda en pressve og der kl 0437 kom han i en kulefart... Han veide 3700g og 50 cm lang 36 cm rundt hodet.

Jordmor tørket ham lett og la han på brystet mitt, da måtte jeg trykke igjen og morkaka kom i full fart den også....sammen med nesten 1,5 liter blod. Jeg miste mye blod med førstemann også, så de var klar over det og skulle egentlig gitt meg drypp, men med den farta rakk de jo ingenting stakkars... merket jeg jeg var i ferd med å forsvinne, men de fikk nå satt dette dryppet etter fem forsøk og en anestesisykepleier, årene mine bare skvatt unna så de traff ikke...så da måtte de tilkalle en anestesisykepleier.

Jeg fikk etter en liten stund tilbake fargen i ansiktet og kunne bli vasket og flyttet ut av fødestua.

Gutten har fått navnet Marius og storebror Erik er veldig stolt av "Baby"...