12. november 2000 våknet jeg tidlig, av den vanlige årsaken... Jeg måtte på do. Da heg satte meg oppdaget jeg at jeg hadde begynt å blø litt, jeg ble ikke redd da jeg var klar over at dette var normalt. Jeg ropte på samboeren min, og han kom løpende ned for å se hva som foregikk. Han smilte bare da jeg sa hva som var skjedd.

Jeg visste at jeg måtte ringe sykehuset å si ifra, men det hastet ikke, så jeg fikk time kl 13.00. Det var noen timer til så jeg fant på at jeg skulle vaske huset før vi dro. Klokken 12.00. var jeg ferdig og kom meg i dusjen. Jeg hadde ikke vondt, merket ingenting. Jeg var faktisk litt redd for at det kunne gå et par dager før det skjedde noe, jeg har hørt om de tillfellene.

Men opp til sykehuset bar det, masse undersøkelser og mange timers venting husker jeg. Vi var ikke hjemme før klokken var 19.00. på kvelden, så vi satte oos å så på tv. Jeg hadde begynt og få svake "mensensmerter".

Så var det leggetid. Jeg husker så godt jeg kikket på klokka da var den akkurat 22.50. Da klokka ble 23.00.akkurat kom det første litt hardet taket, det kom to til rett etter. Da det var over var klokke 23.05. Jeg reiste meg opp på huk, så rant det. Jeg vekte samboeren min som hadde allerede sovet noen timer og fortalte at vannet gikk. Så bar det opp til sykehuset igjen.......

Der måtte de ta en undersøkelse i underlivet på meg (veldig vondt) for å være sikre på at det var vannet som hadde gått, noe det ikke var. Slimproppen. Så jeg kunne dra hjem igjen. Denne gangen dro vi til foreldrene til samboeren min da de bor nærmere sykehuset enn hva vi gjør. Vi var hos de klokken 01.30. på natten og jeg var trøtt. Det var begynt å komme noen kraftige tak nå, men det var ikke nødvendig å se på klokka. Det kunne gå 10. min eller 15. min, opp og ned hele tiden.

Klokken 02.00. la jeg meg til å sove, jeg viste jeg ikke ville sove mye,men det var verdt forsøket. Klokken var 02.30 da kikket på klokken igjen, jeg husker jeg tenkte at jeg hadde vært så mye våken på de 30. min og bestemte meg for å ta tiden. 5. min mellom hver rie var det da. Jeg vekte samboeren min å sa ifra, han spurte om jeg var sikker i min sak og la seg til å sove igjen.

Jeg måtte på do likevel så jeg lot han bare ligge der litt til. Vannet gikk da jeg satte meg på do, ut igjen å sa det til samboeren min. Han var så trøtt å lurte på om ikke det var slimproppen som hadde gått igjen. Så jeg forklarete i en fart at den ikke kunne gå to ganger, og at det var på tide å dra. D

a vi kom på sykehuset spurte samboeren min jordmoren hvor lang tid dette kunne ta. Hun regnet 1cm i timen. Å hjelp, sa jeg, 10 timer da. Tiden gikk der jeg lå, jeg hadde vondt, men sa klart ifra at jeg kunne klare meg uten smertestillende.

Klokken 07.30 derimot ba jeg nesten på mine knær for å få hjelp (helst keisersnitt), men for å få noe smertestillende måtte jordmoren undersøke meg først. Da hadde jeg 4-5 cm åpning. Smertestillende fikk jeg, noe jeg kunne ha klart meg uten da den ikke hjalp meg noe særlig. Klokken 08.00 merket jeg et press i baken, noe var på vei ut, ungen var ikke i mine første tanker, men skjønte etterhvert at det var lillemann likevel.

Jeg taklet pressveene godt, hadde faktisk ikke problemer med å la vær å presse. Jeg hadde på 30. min åpnet meg 5-6 cm noe jordmoren var litt forbauset over, jeg var jo også førstegangsfødende. Jeg brukte 10. min på å få gutten ut, og alt gikk greit for seg,eneste var at pressveene stoppet, men en sprøyte i baken det gjør saken :)

Det var en liten gutt jeg fikk. Han var 49 cm og veide 3210 gram. Han ble et år den 13 november 2001, sammen dagen fikk jeg vite at nummer to er på vei.