Da jeg var 10 uker på vei fikk jeg en skikkelig influensa-runde. Jeg hadde feber og var veldig dårlig. Helt siden testen min var positiv har jeg hatt magesmerter alà menssmerter, noe jeg har lest andre også har vært plaget av og dette trudde jeg var normalt.

Det hadde seg sånn at jeg trengte febernedsettende og ringte legevakta for å høre om jeg kunne ta ibux. De sa at det måtte jeg ikke gjøre, jeg fortalte da at jeg allerede hadde tatt en og utenfor pakningen stod det: "ikke de 3 siste mnd før fødsel". Hun sa at jeg måtte bruke paracet. Hun spute meg så hvorfor jeg måtte ta tabletter, og jeg fortalte at jeg hadde feber og litt vondt i magen. Hun spurte hva slags, og jeg svarte menssmerter.

Det denne personen sa var at dette er en spontanabort og at jeg måtte legge meg ned og bare vente. Jeg ble jo selvfølgelig vettskremt, jeg ringte jo i utgangspunktet kun for å få hjelp ang tabletter, og får beskjed om å ligge å vente på å blø. Jeg som ikke blødde en gang.... Å ta meg inn var uaktuelt og det var ingenting de kunne gjøre.

Sint og lei meg ringte jeg til en venninne som er like langt på vei som jeg. Hun kunne fortelle at hun også hadde tatt turen inn på legevakten (den samme) den kvelden på grunn av blødninger. Hun fikk beskjed om det samme, og de ville IKKE sjekke henne. Hun fikk komme inn til legen og han lurte på hvordan hun kunne si hun var gravid da man aldri kunne si det før etter tre måneder. han sa at 80% av alle gravide tok en SA før tre mnd og han smilte og sa: "ja dette viser jo bare at kroppen din er normal". Dette måtte hun også betale for.

Denne episoden gjør meg fryktelig redd, for jeg mener at dette er ganske alvorlige feil fra helsepersonell. Nå som jeg er gravid vil jeg gjerne vite om barnet mitt er dødt eller ikke, og er det da rart at mange tar ultralyd før den ordinære i uke 18???

Diskuter ditt møte med helsevesenet