Onsdag 13 Juni var jeg ganske lei av å vente.
Ut på kvelden tok jeg med meg mannen min på en spasertur. Svigermor var på plass og passet våre 2 andre barn. Etter en god runde avsluttet vi kvelden med Dolly Pizza. Det var herligt. Jeg fikk sove godt den natten og det var bra, for klokka 07:00 14. Juni begynte riene. Trodde først det var kynnere, men det gikk ikke lenge før jeg skjønte at "This is IT".
Mine 2 tidligere fødsler har vært lange og tunge, så jeg var forberedt på at denne ikke skulle bli noe bedre. Riene begynt å bli sterkere og sterkere, og jeg tenkte...."var de så vonde sist?" Litt etter ble jeg kvalm og begynte å brekke meg. Uff...tenkte jeg, skal det bli slik denne gangen. Jeg hadde gått i 12 timer med rier forrige fødsel før jeg ble kvalm. Kanskje var jeg kommet lenger en jeg trodde. Vi ringte "Fødeloftet"på SIR hvor jeg skulle føde og konfererte litt med de. De mente vi bare skulle komme inn. Siden det var 3.gangen og at jeg allerede hadde ett par cm åpning.
Vi kjørte til sykehuset og var på plass klokka 10:00. En koselig Jordmor tok i mot oss på fødeloftet. Hun sjekket meg og fant at der var 3-4 cm åpning. Riene var skikkelig harde og vonde og jeg bestemt meg for å gå i badekaret. Dette gjorde at riene ble ENDA hardere. Jeg fikk en RI som var så sinnsyk ut av denne planeten vond, og jeg bare kjente at det åpnet seg der nede.
Jeg sa til mannen min at "Denne rien må jeg bare ikke få igjen, for det klarer jeg ikke". Jeg fikk ikke den igjen ! Ut av badekaret og ut på gulvet. "Jeg må presse..!. Hee sier mannen min. Nå allerede? Jordmor sjekket meg og det var full åpning. Bare press! Jeg var veldig bevisst på at jeg ikke skulle ligge på rygg og valgte derfor til slutt å stå på kne, med kroppen i fanget på mannen min. 15 min . senere kom Martine til verden. Uten en blodflekk ynket hun frem ett par lyder. Vi gråt begge to. Opp i sengen og far klippet navlesnoren. Herre gud. Jeg hadde født en velskapt jente! Uten en rift. Uten bedøvelse. Dette dannet grunnlaget for kommentaren som kom av en gråtende mor:
"Fy faen så flink jeg har vært."
Hele fødselen tok 5 timer. Det hadde jeg aldri drømt om. Tenkt at jeg skulle få en så bra opplevelse av det som antakeligvis blir den siste fødselen min (Hmmmm.) Vi ble lagt på familierommet hvor mor, far og datter skulle overnattet den første natten. Vi reiste hjem dagen etter.
Når man har 2 barn fra før og får ett nytt velskapt barn. Kjenner at mors-instinktet river i kroppen og du vil bare ta vare på den nye. Da er det virkelig at du skjønner meningen med livet !