1/11 2000. Ja, da var vi i gang da. Jeg er nå 10 uker og 4 dager på vei. Jeg tok testen den 13 september, 3 dager før jeg skulle ha mensen. Jeg var så sikker på at jeg var gravid igjen, følte det i hele meg.

Dette er den 4 gangen jeg er gravid, forrige gang mistet jeg barnet da jeg var 9 uker og 5 dager på vei. Det var grusomt. 3 dager etter aborten giftet jeg meg og det ble en merkelig dag, både sorg og glede samtidig. Jeg hadde en liten mistanke om at noe var galt fordi jeg følte meg ikke gravid i det hele tatt. Denne gangen er det helt annerledes, heldigvis. Jeg følte at jeg var gravid med en gang. Merket det bl.annet på at jeg ikke likte kaffe lenger.

De fem ukene det gikk fra jeg tok testen til jeg var hos lege første gang, var knalltøffe. Jeg var livredd for at noe skulle gå galt denne gangen også.

Den 19 oktober var jeg hos legen min, der jeg fikk se fosteret på ultralyd, det var godt. Jeg så fosteret og at det var ett hjerte som slo inni der. Jeg er fremdeles litt usikker på om dette går bra, selv om jeg innerst inne vet at det vil gå bra denne gangen.

Jeg har vært så ufatterlig trøtt og kvalm i det siste, det går heldigvis litt bedre nå. Er mye kvalm om morgen men det blir litt bedre utover dagen. I neste uke skal jeg til legen igjen for å se hvordan det går, jeg får en ny ultralyd da. Kanskje er fosteret blitt så stort at jeg kan se det ordentlig.

Stian`s kommentar til at han skal bli storebror igjen: Hvis det blir en gutt denne gangen også skal han hete Jonas.

14 uker og 2 dager på vei.
Nå begynner jeg å kjenne at energien kommer tilbake, jeg er ikke riktig så trøtt og blir kun kvalm når jeg blir sulten.

Da jeg var hos legen sist var jeg 11 uker og 5 dager på vei, fosteret hadde vokst mye og nå kunne jeg se armer og ben. Det lå med ryggen ned og beina rett opp. Hjertet så jeg godt også.

Jeg har begynt å få mage, jeg kan kjenne hvor livmora er, og den er blitt bra mye større. Jeg kjenner liv av og til, det virker som om det kommer an på hvordan fosteret ligger om jeg kjenner bevegelse eller ikke. Bevegelsene kjenner jeg best om kvelden, og det kjennes ut som det bobler i magen. Jeg kjenner forskjell på det og luft i magen.

Jeg er nå 67 kg, så jeg legger på meg fort. (var 63 kg før sv.skapet) Akkurat nå har jeg ingenting å ha på meg, dongeribuksene er blitt for trange, og det er fortidlig til å begynne å bruke mammaklær ennå. Det ser ut som om jeg må spandere på meg noen bukser med strikk i livet.

14. des skal jeg til jordmor, det skal bli spennende å se hvor stor magen er blitt, jeg syns jeg virker stor. Jeg håper på å få høre fosterlyden også.

16 uker og 6 dager
Ja, nå har jeg vært hos jordmor, og jeg hadde rett i at jeg var blitt ganske stor over magen, jeg målte ca 17 cm fra skambenet og til toppen av livmora. Disse målene ligger da øverst i normalområdet på skjemaet.

Jeg fikk høre fosterlyden også, og det var godt. Fosteret hadde en puls på 148 sl/min. Det er det samme som Stian og Vegard lå på til å begynne med, så hvis hjertetakten til jenter skal være noe høyere enn gutter så blir det en gutt til. I følge bestemora mi i hvertfall.

Jeg er litt spent på kjønnet denne gangen. Det ville jo ha vært så artig hvis det ble ei jente, men det å ha tre gutter er jo ikke så verst heller.

Jeg har gått opp ett kilo, og det er ikke så mye heldigvis. Blodprosenten var høy (13,7) så jeg trenger ikke begynne med jern ennå, blodtrykket var litt lavt (95/61) men det gjorde ingenting. Jeg føler meg ganske ok, er litt trøtt innimellom, jeg tar meg ofte en blund på dagtid mens Vegard sover.

18 uker og 5 dager
Nå har vi vært på ultralyd på sykehuset. Det var artig å se. Barnet suttet på tommelen under hele undersøkelsen. Alt var bra, og vi fikk vite at det er ei lita jente. Vi fikk tre bilder av henne med oss hjem.

Jeg kan ennå ikke tro at det virkelig er ei jente, jeg har jo følelsen av at det er en til gutt.

Neste kontroll er 9 januar.

19 uker og 6 dager på vei.
På legekontrollen 9 jan var jeg gått opp til 70 kg, og hadde ett blodtrykk på 105/70. Hjertet til babyen slo med 138 slag/min. Magen ble målt til 19 cm fra skambenet og opp. Jeg er blitt stor nå og jeg kjenner masse liv. Det er mest aktivitet om kvelden, men også en del før jeg står opp om morgenen.

Legen så på ultralyd bildene og var enig i at det så ut som om det er ei jente. Det er gøy. Ann Sofi skulle sende jenteklær etter dattera si til oss.

Jeg er litt spent på Vegard`s reaksjon på denne nye babyen. Jeg lurer på om jeg vil få nok tid til stian og Vegard. Jeg vet jeg lurte på det samme når jeg gikk med Vegard, men denne ganger har jeg jo to barn fra før som også vil ha mamman sin litt for seg selv. Det går vel bra. Det er godt at ole skal ta ut noen uker ferie i forbindelse med fødselspermisjonen slik at han kan være hjemme en stund.

23 uker og 5 dager
Enda en mnd har gått, og jeg har vært på kontroll igjen. Jeg har gått opp til 71,5 kg og magemålet er blitt 23cm. Jeg hadde blodtrykk på 108/50.

Ungen har det tydeligvis bra. Jeg føler meg tyngre og blir fort sliten. Det merkes at det er tyngre å gå gravid nå, når jeg har to unger som vil ha oppmerksomhet. Vegard er spesiellt slitsom for tiden. Det er vel treårstrassen som melder sitt inntog. Jeg er spent på hvordan det skal gå etter fødselen. Forhåpenligvis har vi flyttet til en litt lettere bolig til da, med parkering utenfor huset og med minimalt med trapper.

Vi har funnet et jentenavn: Ingrid, om hun skal få noe mellomnavn er ikke bestemt.

28 uker.
Ja, da er jeg nådd 7 mnd, og begynner nå på den 8 mnd. Jeg har fått bekken løsning, og har vondt p.g.a dette. Jeg føler meg sliten og trøtt. Jeg er blitt veldig utolmodig og syns jeg er sint hele tiden. Det er dessverre familen min som får unngjelde for mitt hormonbesatte humør.

Jeg har gått opp en del i vekt og det kjennes. Jeg veier nå 74 kg. Jeg har gått opp 11 kg til nå. Blod trykket er fint (115/70) så det er heldigvis ingenting som tyder på svangerskapsforgiftning. Jeg er stor over magen, målet denne gangen ble 28 cm. Pulsen til ungen ligger på 138. Jeg lurer på om hjerte slagene kan si noe om kjønnet slik som noen tror. Jeg er ikke helt overbevist om at det er ei jente jeg bærer på, jeg tror ennå det er en gutt. Vel uansett er ungen velkommen når den tid kommer. Det føles litt lenge til akkurat nå. 12 uker, det er jo 3 mnd det. Jeg vet jo at det vil gå fort, 12 uker er jo ikke sååå lenge. Mye skal skje før den tid, stian har bursdag snart, han blir 8 år. Tenke seg til for en stor storebror. Vegard blir 3 år den 19 mai. Det blir tett på terminen det.

31 uker og 5 dager
I går var jeg på kontroll igjen. Jeg hadde heldigvis ikke gått så mye opp i vekt denne gangen. Jeg har lagt på meg 0,5 kg på 1 mnd. Magemålet denne gangen viste 31 cm og hjerteslagene var på 150 sl/min. Ungen var veldig urolig i går så det var vanskelig å få målt hjerte slagene.

Jeg har mer vondt i bekkenet og i ryggen. Jeg har spesielt mye vondt om natten, så søvnen blir jo deretter. I dag skal jeg på jobb også har jeg fri til over påske. Hvis smertene øker mer nå, så bør jeg vel vurdere en sykemelding og behandling.

Nå venter jeg bare på at tiden skal gå, det er 8 uker og 2 dager igjen, kanskje mindre. Vi har nettopp bydd på ett hus vi liker, så hvis vi får det blir det mye å gjøre fremover. Da blir jo tiden å gå fort. Det blir mye for stian og Vegard dette, flytting og ny baby samtidig. Vel, vel vi får ta det som det kommer.

33 uker 5 dager
Ja, hus ble det ikke denne gangen heller, vi prøver igjen på ett annet hus.

Vi har hatt en flott påske med masse fint vær. Vi har vært mye ute, så jeg har fått en fin farge i ansiktet.

Jeg ble sykemeldt i dag, for jeg har så vondt i bekkenet og i påsken hadde jeg mye kynnere. Noen er så sterke at jeg lurer på om jeg skal pakke baggen snart. Det er jo tidlig så vi må vel holde ut noen uker til.

Magemålet denne gang er 32,5 cm, så størrelsen er det ikke noe å si på. Barnet har en puls på 139 sl/min.

Jeg er blitt 77 kg tung, og nå syns jeg det er nok. Jeg har jo de 6 siste og tyngste ukene igjen.

Jeg lurer på om det er ei jente eller om det er som jeg føler en gutt. Ole er overbevist om at ultralyden stemmer, men de har jo tatt feil før. Mulig at det jeg tenker er en slags beskyttelsesting, jeg er redd for at jeg skal bli skuffet hvis det viser seg at det er en gutt. For å være ærlig så ønsker jeg meg ei jente. Nå er det jo sånn at jeg helt sikkert ikke blir skuffet om det er en gutt til, for jeg er jo veldig glad i de guttene jeg har. Men det ville ha vært artig å hatt ei jente også. Jeg tror ikke jeg vil ha flere barn nå. Jeg syns vi har nok, dessuten er det tungt å gå gravid. Så om det er en gutt, så stopper vi etter denne, ønske om ei jente eller ikke.

35 uker 6 dager
For en dag. Jeg var på kontroll hos jordmor i dag, der tok jeg opp spørsmålet om det gikk an å lekke fostervann. Jeg har hatt veldig mye utflod i det siste og den er så tynnflytende at jeg trodde kanskje det var vann. Jeg spurte henne om dette og hun ville at jeg skulle dra på sykehuset for å få dette sjekket. Da jeg kom på sykehuset, fikk jeg beskjed om å legge meg, de trodde at fostervannet var gått og at jeg hadde rier. Jeg nektet og tilslutt skjønte de hva det gjaldt. Jeg ble godt undersøkt, og de fant heldigvis ingen lekkasje. Det var visst urinlekkasje jeg hadde. Flaut.

Jeg har gått opp til 78 kg og har ett blodtrykk på 118/66, er hoven i beina og på hendene. Magemålet var 34 cm og ungen hadde en puls på 145 sl/min. Jeg har en del kynnere, det ble også sjekket på sykehuset, men de hadde ikke myket opp livmormunnen. Den var ennå godt lukket. Jeg har 1 mnd igjen til terminen. Det er nesten så jeg håper at ungen kommer litt før tiden, for jeg sover dårlig, har mye smerter og føler meg stor og klumpete. Men det er selvfølgelig best at ungen er ferdig til å komme ut og ungen har det jo bra inni magen i 4 uker til.

Dette har for så vidt vært ett bra svangerskap. Jeg har jo vært i bra form til nå. Jeg har hatt en del merkelige lukte opplevelser. Jeg syns jeg kjenner rare lukter over alt. Bl.annet så syns jeg at nyvasket vått tøy lukter pyton. Merkelige greier dette.

36 uker og 4 dager.
Nå er magemålet begynt å flate ut, ungen har seget litt lenger ned i bekkenet. Nå er det vel ikke lenge igjen. Magemålet var 34,5 cm, hjerte slag til ungen var 146. Hodet var bevegelig ennå, så det skjer ingenting i dag. Men snart er vi 5 i familien.

38 uker
Ja, nå er 17 mai og Vegards bursdag over. Jeg var på kontroll i dag, og jordmor sa at hodet virket litt fastere, men hun kunne bevege det litt ennå.

Natt til 18 mai hadde jeg masse kynnere. Det begynte i 04.00 tiden og var smertefulle og kraftige. Jeg trodde at noe ville skje, men den gang ei. Utover dagen ga kynnerne seg og det ble rolig inne i magen. Ole måtte si fra seg en kamp han skulle dømme i dag. Han ville helst være hjemme nå når det er så nært. Dessuten ville han ha måttet overnatte i Oslo, og skulle det da skje noe i natt ville han ikke ha nådd fødselen.

Nå er jeg skikkelig lei, det er bare 13 dager til terminen så nå kan du komme lille baby.

38 uker 21.5 kl.01.30
Ja ,da er vi på sykehuset da. Jeg våknet i morrest (20.5) med vond hals og snørrete. Utover dagen hadde jeg en del sammentrekninger og jeg spøkte med at nå kom alt på en gang. Jeg ville helst være frisk når jeg skulle føde. På kvelden ble sammentrekningene mer intense og rytmiske. De kom med ca 8-10 min. i mellom. Kl.22.30. fant jeg ut at jeg skulle ringe sykehuset og ho mamma sånn at vi kunne dra på sykehuset å sjekke om det var i gang nå. Da jeg ble undersøkt ca kl 23.15 hadde jeg 2 cm åpning, livmorhalsen var ikke helt utslettet. Jeg ble satt på registrering og der satt jeg lenge. Ungen var veldig stresset og var oppi 204 sl/min. Jeg følte meg ikke noe bra, så jordmor sjekket pulsen min, som da lå på 110 sl/min. Jeg hadde litt feber så de ville ha meg der til observasjon. Det ble tatt blodprøver for å finne ut om jeg hadde noen infeksjon i kroppen. Akkurat nå er vi inne på miljøstua, der Ole ligger å sover. Jeg får ikke sove for jeg har vondt i ryggen og sammentrekkningene er begynt å bli veldig smertefulle. Jeg har født veldig fort før så jeg tror at vi er trebarnsforeldre før vi når morgentimene.

HURRA DET BLE EI JENTE

Ingrid-Elise ble født kl 05.27 mandag 21.05.01

Ca kl 03.00 ble vi flyttet over til fødestue 1, der ble veene kraftigere. Jeg sprang på do i ett kjør, de veene som kom da jeg satt på do virket sterkere enn de andre.

Jeg husker at jeg sa til Ole sånn ca i 04-04.30 tiden at jeg ikke syns veene ble noe verre og at jeg trodde at dette ble den av mine fødsler som ville vare lengst. Bare minutter senere sto jeg krøket over senga og gråt av smerte, jeg kjente plutselig at jeg ville presse og ble plassert opp i senga. Jordmora måtte ta hull på fostersekken da den ikke ville sprekke av seg selv, Da gikk det fort, plutselig sto hodet i åpningen, og jeg måtte få ekstra oksygen for jeg var begynt å hyperventilere og pressingen ble mindre effektive. Så plutselig var hun ute, jeg bøyde meg frem så jeg kunne se når hun skled ut. Hun var blå, og jeg ble redd for at hun ikke skulle puste av seg selv slik som Vegard da han ble født. Men hun pustet, dog litt ujevnt så hun måtte få litt ekstra oksygen. Da hun var blitt målt (47cm og 3200gr) og pakket inn i ett teppe fikk jeg henne i armene mine. Hun tok brystet nesten med en gang. Etterpå satt Ole med henne i armene, mens jeg sov litt. Da kl. ble 07.30 dro ole hjem for å fortelle mamma og ungene den gode nyheten.

Jeg er sååå glad for å få oppleve en normal fødsel uten dramatikk av noe slag, det opplevde vi nok med de to andre. Tenk det ble ei jente. Takk for mine tre friske barn.

Elisabeth