Onsdag 8. mars: I dag er jeg i min 20'ende uke. Vi har vært på ultralyd i dag. Alt var helt fint med henne. Ja, det er en liten jente! På en måte har jeg vist det hele tiden, jeg har bare følt det på meg. Vi fikk mange fine bilder av henne også. Jeg sitter her og ser på bildene, det er så rart å tenke på at det er et liv. Et lite barn som lever inni magen min. Jeg har kjent små spark en hel måned allerede, men nå har jeg sett barnet mitt! Jeg fikk kjeft fordi jeg enda røyker litt. Jeg begynte nesten å gråte, så på det lille nurket som deler røyken med meg. Jeg skal, jeg MÅ slutte, for hennes skyld!

Tordag 18. mai: Jeg er i uke 30 nå! Snaaaart er jeg ferdig! Jeg lengter etter den lille jenta mi. Jeg vil hilse på henne, se hvordan hun ser ut... Lukte og ta på henne! Vi diskuterer navn nå. Jeg vil at hun skal hete Lea, pappa'n vil ha en liten Iselin. Vi skal nå se på hvem som får viljen sin! Jeg er sykmeldt, har fått litt bekkenløsning. Fy så vondt det er! Jeg klarer ikke snu meg i sengen uten å stå opp først, men det er ikke så godt å stå opp heller. Magen begynner å prege den ellers så lille kroppen min. Snart må jeg ha drahjelp opp fra godstolen. Røyker enda litt. Jeg har dårlig samvittighet, men jeg er kommet helt ned i 5 om dagen.

Mandag 22. mai: Tonje, vennina mi, har fått en liten jente!! Jeg fikk nettopp beskjeden. Nå er jeg såååå baby syk! Jeg har snakket med Tonje på telefonen, skal besøke henne i morgen.

Tirsdag 23. mai: Jeg har akkurat besøkt Tonje på sykehuset. Det var rart å se henne, og den lille jenta. Jeg har en ekkel følese av å være sjalu, hvorfor måtte hun få først? Jeg vil også få hilse på jenta mi nå! Jeg skylder på hormonene. Jeg begynner å grue meg til fødselen, jeg fikk servert hele historien til Tonje om hvor vonde riene var, om å presse, revning, sying og å tisse etter på... Jeg vil ha keisersnitt!!

Mandag 12. juni: I morgen starter jeg på uke 33. Jeg har vært på føden i natt, trodde fødselen var igang. Jeg ble liggende med "sparketest" i 2 timer for å registrere kynnerene mine. Ikke slapp jeg gyn.undersøkelse heller, de sa livmorhalsen er myk og avflatet, føder jeg snart nå? Det er alt for tidlig! Heldigvis skal jeg på kontroll på fredag igjen. Jeg er nervøs, selv om de sa jeg kunne slappe av.

Onsdag 28. juni: Jeg har vært på føden igjen. Kynnerene mine er vonde! Jeg tror jeg blir gal. Jeg er startet i uke 35, det er enda for tidlig for fødsel. Jeg skal legges inn hvis det blir verre nå. Fikk ultralyd også denne gang, jeg så ansiktet til den lille jenta! Sist jeg var på ultralyd, i uke 20 så man ikke ansiktet så tydelig. Denne gangen så jeg et skikkelig babyfjes. En fin liten nese, ører, hun sugde på tommelen og trente lungene sine. De beregnet henne til å være 2200 gram. Det er rart, jeg savner henne, selv om hun ligger i magen min og er med meg over alt.

Tirsdag 25. juli: Jeg starter i uke 39 i dag, jeg har enda 9 dager igjen til terminen. Tenk... jeg kan enda gå over 3 uker til før noe skjer. Jeg har vært hos jordmor på kontroll, fikk rier når hun kjente på magen min. De kom hver 12 minutt i flere timer. Nå sitter jeg her med kynnerene igjen. Jordmor sa at hodet er godt festet og at det ser ut som jeg kan føde når som helst. Javel... men det har hun sagt siden jeg var inne på føden i uke 33! Jeg har brukt dagen til å ringe rundt for å fortelle "nyheten"! Jeg er så klar! Jeg kan vel ikke bli rundere nå? Vi har enda ikke blitt enige om navn, kanskje der best å vente til hun er kommet. Håper hun ser ut som en liten Lea.

Onsdag 26. juli: I natt fikk jeg rier igjen, denne gangen kom de hver time. De var helt borte da jeg våknet. Pappa'n var på jobbintervju i dag. Det gikk knallbra!! Jeg krysser både fingre og tær! Jeg var med ham, satt i bilen og ventet. Jeg fikk rier igjen mens han var inne. Ble livredd! Jeg så for meg at jeg løp inn på kontoret for å hente Pappa'n, hylende med fostervann som fosset ut av meg. Har jeg blitt smågal, eller er det de berømte hormonene igjen? Riene gikk over etter 3-4 timer, men jeg er utslitt.. Skal sove nå!

Mandag 31. juli: Jeg har født en nydelig liten jente! Hun har langt, lyst krøllete hår, mørkeblå øyne og en bitte liten potetnese midt i fjeset! Jeg er verdens heldigste mor! Jeg har grått en skvett også. Dette er helt fantastisk, jeg skjønner ikke noe. Jeg er så glad, men alikevel føler jeg at hele verden har kollapset. De kaller dette barseltårer, sier det er helt normalt, men jeg føler meg alt annet enn normal akkurat nå.

Jeg våknet om morgenen, Torsdag den 27., gikk opp fra sengen og som et lyn fra åpen himmel satte riene igang for fult! Jeg hadde rier hvert 3 minutt i 20 timer før jeg fikk henne ut. Det var vondt, trodde jeg skulle dø.. HÅPET at jeg skulle dø! Jeg fikk epidural på slutten. Det var så godt å få slappe av.

Hadde også mange rare tanker mens det hele stod på... Jeg hadde vindu mot Fløyfjellet, lå og tenkte på hvor fint det var der oppe. Vurderte faktisk å kjøpe hus der oppe mens jeg lå og pressa som verst.Pappa'n klipte navle strengen, dere skulle sett, stolt som en hane tok han saksa i egene hender.

Den lille skal hete Lea (jeg fikk det som jeg ville!)Hun ble født 6 dager før terminen, var liten og nett på 2760 gram. Nå skal jeg kose meg med henne!

Herregud! Jeg har blitt mor! :-)

Hilsen Siri