Min samboer, Lene. Tok helt styringen, og for en stoisk ro. Selv hadde jeg tenkt på denne dagen med litt uro. Hvordan kommer vi til å reagere? Men når jeg så hennes ansiktsutrykk, ble jeg helt rolig. Ett utrykk av spent glede. Vi fikk beskjed om å komme inn klokken 11.00. "Prøv å sove litt", var beskjeden hun fikk når hun ringte til sykehuset. Når jeg tenker på det nå må jeg le. Sikkert like lett som å legge seg lørdag kveld etter att man har vunnet 20 millioner i Lotto. Men man kan vel ikke annet vente seg av mennesker som tar imot flere barn om dagen.

Lene tok seg en dusj. Jeg fikset litt mat til henne. Som hun forøvrig tok "en" bit av. Klokken 0800, mente frk, att det var på tide å reise ned til sykehuset. Hun ble undersøkt og fødselen var igang. Det mangle kun de tre siste cm. Vi fikk fødestue klokken 10.00, og fra dette tidspunktet var ingen av oss ute av dette rommet før vi var tre.

Vi hadde ikke hatt anledning til å være med på svangerskapskurs, men for min del var ikke det noe problem. Fikk oppleve en ny side av meg selv. Roen hadde senket seg over meg, lyttet og trøstet, hjalp til med pusting og pesing. Merket at jeg pustet, trykket og spente selv.

Åpningsfasen var avsluttet ca. klokken 15.00. Og da babyen var klar for den siste turen. "Litt igjen nå jenta mi, så har vi en liten gutt eller jente." føyde jeg til. Men da ble riene uregelmessige. Dryppet ble økt, for hun måtte ha litt hjelp.

Vaktskifte klokken 15.30. Det merket jeg hadde litt negativ innvirking på prosessen. Lene har litt problem med å forstå dialekt fra vestlandet. Dette medførte egentlig noen lattermilde situasjoner. Følte meg som en tolk i begynnelsen, men etter 15-20 min hadde de verste dialektproblemene blitt overvunnet.

Derfra og ut var det press og trykk, "kom igjen ta i, en siste gang". Ikke ett skjellsord, ikke noen skrik og hyl, ingenting under hele fødselen. Helt utrolig. Hodet var synlig men ikke sjangs att det ville ut. Derfor kom babyen til verden ved hjelp av sugekopp.

Klokken 16.38. den 3 august , ble min SOLSTRÅLE født. Jeg som var en aktiv det av fødselen helt på slutten,med oppgave og holde Lenes høyre ben opp og tilsiden, men en jordmor tok tak i det andre benet og la seg over magen hennes. Mens legen og en annen jordmor fikset vakuumet.

Da babyen var ute, rakk jeg faktisk ikke å se hvilket kjønn det var. Legen og jordmoren ordnet med babyen og etter 20-30 sekunder, fikk Lene babyen på brystet, En jente. Så klippet jeg navlestrengen selvfølgelig. Blikkene våre møttes og tårene presset på. "Vi har fått en liten jente", sa jeg med skjelvende stemme. Og følelsene mine var helt helt ute på "heisatur" har nok ikke vært der før.

MIN LILLE SARA: Velkommen til Verden og til Mamma og meg.

Hilsen pappa KENNETH(26)