Tenkte jeg ville dele min historie med dere andre..

Det hele begynte i mai 2004..jeg fikk ikke mensen.

Vi var overlykklige,hadde venta lenge for å få dette til..vi var endelig gravide!!!

Vi ville vente med å si det, men vi måtte si det til noen,det ble besteforeldrene. og de ble minst like glade som oss ;o) Magen vokste og det begynnte å vise, vi fortalte det og folk gledet seg på våre vegne..Alt var perfekt, jeg la på meg, barnet vokste inni meg. Det er den beste følesen jeg noen gang har hatt..

Det ble en jente fikk vi vite..og vi hadde bestemt oss for Seline.Det var planlagt allerede det året vi ble sammen..

Men så i oktober, når jeg var 5 mnd på vei..skjedde det noe grusomt. Vi var på vei til foreldrene hans og jeg måtte skikkelig på do..Jeg ante ingen uro alle må jo på do.. Men i stedet bar det på sykehuset i hui og hast.. Kalle (typen min) fikk ikke være med inn på operasjonsstua og jeg med min sykehusskrekk!! Jeg våknet etter noen timer og forstod ikke helt hva som var skjedd...eneste jeg så var Kalle som lå på senga og grein sine modige tårer..og husket blod mye blod..

Seline er død fikk han hukset frem...

Det ordet får meg fremdeles til å fryse oppover ryggen ennå..tenk at verden kan være sååå urettferdig..det føler nok dere andre også som har mistet et barn.

Dagene etter var tunge, veldig tunge..men vi har lært oss å takle sorgen og gråter ilag og prater mye om Seline. Hun har fått egen gravplass på gravplassen, den besøker vi så ofte vi kan. Nå skal Seline få en lille søster, Ida Sofie. ;O)

Vi er kjempe glad i deg Seline!!

du kommer alltid til å være i våre hjerter.

Mange klemmer fra mamma og pappa