Bilirubin "gulfargestoffet" stoffet dannes normalt hos alle, også fosteret, når røde blodlegemer med hemoglobin "blodfargestoffet" normalt nedbrytes.

Hos fostret er det moren som gjennom navlestrengen tar hånd om dette gule avfallsproduktet. Når barnet er kommet ut av mor må barnekroppen selv kvitte seg med bilirubin. Det er barnets lever som gjør jobben, men den er ikke vant til oppgaven. Det enzymet som skal gjøre jobben trenger litt tid for å modnes, komme i farta . Derfor vil det normalt i en overgansperiode bli høy mengde bilirubin i kroppen og gulfarge på huden.
Gulsotten viser seg hos fullbårne 2-3 levedag,først i ansiktet, så på kroppen. Når mengden bilirubin blir over ver 100 mikro mol/l kommer gulheten.

Svak gulhet er ikke farlig. Men det hender av forskjellige grunner at noen barn, spesielt premature, kan få ekstra høye verdier av bilirubin. Det blir passet på, fordi alt for sterk gulsot kan skade barnet. Dette stoffet kan påvirke celler i hjernen.

Behandling av for sterk gulsott ( hos fullbårne barn >350 mikromol/l) er aktuelt. Barna blir da lagt i lys hvor hele kroppen eller deler av kroppen bestråles ( spesielle lysrør)i lyskasser eller innhyllet i stoff som avgir lys. (biliblanket, bilibed). Om lysbehandling.

Det fører til at bilirubin i huden forandres, skilles ut i gallen og så i tarmen. Hvis barnet får ekstra høye verdier av bilirubin kan det bli nødvendig med tilførsel av medisin( immunglobuliner) som binder bilirubin slik at det ikke kan skade nervesystemet. Svært sjelden er det i våre dager aktuelt med blodutskiftning. Slike prosedurer har barnelegene god erfaring med.

Gulsott hos barnet svinner hos de fleste gradvis i løpet av noen uker. Hvis den holder seg eller øker bør helsesøster kontaktes. Det kan da skyldes spesielle stoffer i morsmelken som fører til at gulsotten holder seg, men det kan en sjelden gang være andre sykdommer som må utelukkes.

Oppdatert januar 2010