En mer utfyllende oversikt ( les mer ) over pusteproblemer etter fødslen kan trolig berolige den som engster seg !

Den utrolige omstillingen
At alt går bra er et naturens under. Der ligger babyen inne i fostersekken som er fylt med fostervann. Lungene produserer selv væske og lunge-rørene er fylt av væske. Med uregelmessige pustebevegelser i mors liv helt fra 12 svangerskapsuke, beveger dette fostervannet seg ut og inn av barnets lunger . Så går fostervannet. Mindre væske vil omgi barnet, og når ungen presses ut av fødelskanalen blir brystet trykt sammen. Omtrent 1/3 av fostervannet i lungene skvises ut av barnet. Når barnet er kommet ut venter vi på det første skriket som vanligvis kommer etter 10-12 sekunder. Det er reflekser hos barnet ved møtet med omverdenen som får ungen til å skrike og trekke luft ned i lungen hvor det enda er væske. Denne rest-væsken suges normalt effektivt opp av blodomløpet til barnet. Etter veldig kort tid er det vanligvis bare luft og ikke fostervann i lungene til barnet. I mors liv har nødvendig oxygen kommet via navlesnora, nå starter det nye liv hvor oxygentet suges opp av barnet fra lufta i lungene.

Normal pust og skrik
Det er derfor flott at ungen skriker og får “ luftet ut” lungen. Pusterefleksen er etablert og normalt vil den nyfødte ungen puste rolig og fint ca 40 (20-60) ganger i minuttet, hjertet slår med 120-140 slag i minuttet. Slik er det vanligvis, og hos 97-98 % av alle nyfødte barn er det ingen pusteproblemer.

Pusteproblemer
Hos 2-3 % av alle nyfødte ( og ca 20 % av for tidlig fødte < 2500 gram, gutter oftere enn jenter) vil det i løpet av de første 6 timene merkes at barna strever med å puste. Pusten går raskere enn normalt ( 100-120 pr minutt) og barna kan lage stønnende eller gryntende lyder . Det er 4 hovedårsaker til pustebesvær:

1.“Forbigående rask pust” (= TTN (transitorisk tachypnoe of the newborn) =”wet lung” = “våt lunge.” (http://www.kidshealth.org/parent/medical/lungs/ttn.html
Hvis ikke fostervannet har kommet ordentlig ut av lungen, er det lett å tenke seg at pustingen forstyrres. Omtrent 1% av fullbårne nyfødte har dette i lett grad. Hos disse blir pusten mer normal i løpet av noen timer, de trenger å bli overvåket og har oftest behov for litt ekstra oxygen.

Omtrent like mange får mere markert TTN som varer fra 1 til 3-4 døgn. Ved siden av rask pust kan de i starten være bleke eller litt blå i fargen som uttrykk for at kroppen får for lite oxygen. Det er for det meste fullbårne barn som får dette. Barn som blir tatt med keisersnitt vil hyppigere enn andre få TTN . Det er forståelig fordi væsken i lungene ikke har blitt presset ut ved passasjen i fødselskanalen.

2.RDS-syndrom ( vi har ikke noe norsk navn, men det kan kalles pustevanske- syndromet)
Dette er mer alvorlig pustebesvær som kommer hos de minste premature(for tidlig fødte) barna. (mer hos gutter, mer når det har vært keisersnitt).Det skyldes at det enda ikke hos disse barna er produsert nok av
et stoff i lungene som heter surfactant. Surfactant er et overflateaktivt stoff som sørger for at lungene ( =“lungeblærene”= alveolene) holder seg åpne.
Hvis ikke det ytterste i lungene er åpne klarer ikke luft med oxygen å komme til, og det blir betydelig pustebesvær. Det er grader av RDS, de yngste barna er mest utsatt. Totalt sett er det under 0,5% av nyfødte som får RDS.

3.Mekonium- aspirasjons syndrom (hvor barnebek kommer i fostervann og skader lungene).

Under forløpet av fødselen er det ikke så rart at avføring (=barnebek, som er grønnsvart av farge) kan slippe ut i fostervannet. Det kan også skje litt før fødselen av forskjellige grunner.. Det hender faktisk ved mellom 10 og 20 % av alle fødsler, oftere hos de som går over termin ( “postmature”). Selv om noe av dette misfargede forstervannet finner vei inn i lungene, går det oftest bra. Men i spesielle , litt vanskelige fødsler kan store mengder få innpass og gi skikkelige pusteproblem. Innholdet i meconium irriterer vevet i lungen og skaper en betennelse samtidig som det viktige stoffet surfactant ødelegges. Barnet får for lite oxygen, og tilstanden betinger betydelig behandlings-innsats for å hindre skader på barnet . Alvorlig mekonium-aspirasjon opptrer så sjelden som i en av 10 000 fødsler .

4.Alvorlige misdannelser i hjerte eller lunger.
Hvis barna har betydelige pusteproblemer kan det en svært sjelden gang vise seg å skyldes misdannelser. Dette blir vanligvis raskt avslørt for at riktig behandling kan iverksettes.

Hva skjer med barnet ?
Pustevanskeligheter hos den nyfødte viser seg enten umiddelbart eller i løpet av de 6 første leve-timene. Med påpasselig barsel-personale vil barnet bli overført til Nyfødtavdeling for observasjon. Det behøver ikke være dramatisk eller veldig alvorlig. Er problemene beskjedne kan det være nok å gi ekstra oxygen på maske eller i en kuvøse, slik at det blir god observasjon av ungen. Er TTN mere uttalt blir barnet overvåket nøye med elektroniske apparater, det kan være nødvendig med intravenøs væske fordi sugingen er vanskelig. Vanligvis vil barnet være på bedringens vei ettter 3-4 dager.

Hvis det er et prematurt barn som viser seg å ha RDS, krever det maksimal behandlings- innsats fra Barneavdelingens personale. Barnet får kunstig surfactant ( nå gis Curosurf) som blåses inn i lungene og barnet blir gjerne lagt på respirator eller annen type pustehjelp med kontiuerlig overtrykk (CPAP). Heldigvis er kunnskapen om og erfaringen med hvordan disse barna behandles nå svært god. Det er en alvorlig tilstand, men barna kan komme gjennom med behandling i uker til måneder uten skade.
Alvorlig mekonium-aspirasjon krever også intensiv behandling, oftest med respirator og annen form for behandling.

Hvordan går det ?
”Forbigående rask pust ” gir seg uten skader for barnet i løpet av 1 til 4 døgn. RDS er av forskjellig alvorlighetsgrad, men kan prege den premature i
uker etter fødselen. Oxygenmangel i starten kan hos noen gi skader som er varige. Heldigvis vil de fleste postmature barn som har fått mekonium i lungene raskt komme seg, men noen vil kreve ukers intensiv behandling. Skader på barnet kan skje.

KONKLUSJON
2-3 av 100 nyfødte barn har problemer med pusten, de fleste forbigående uten at det er farlig. Når barnet puster ujevnt eller raskt er det behov for at barnet blir spesialovervåket på Nyfødtavdeling hvor nødvendig behandling kan bli gitt.