Man vet overhodet ikke hva det kommer av at gravide kvinner får dilla på en bestemt lukt eller smak. Noen mener at det kan ha med endringer i stoffskiftet å gjøre, mens andre mener at det har med hormonene å gjøre.

Det man er enig om er at det kan deles inn i forskjellige kategorier. Noen trenger milde smaker, så mildt at det dreier seg om isbiter. Andre vil ha kjempesterkt krydret mat, mye sterkere enn ellers, og driver medboere til vanvidd med sterke retter. Dette kan ha med følelsene som det gir i smaksløkene som vi har på tungen.

En annen kategori er de som vil lukte eller spise mer farlige stoffer, som for eksempel møllkuler. En av våre brukere skriver i debatten at lukten av parafin er vidunderlig. Hvis du har en dille i denne sjangeren og ikke klarer å styre deg, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med lege, fordi det kan være skadelig for fosteret.

I en engelsk bok jeg har står det at det er vanlig at vi ikke forteller noen om dillene våre, kanskje fordi det er litt flaut. De fleste forteller om dem etter graviditeten, og da som regel med en god latter. Det kan jo forklare at i en av de bedre kjente norske bøkene om svangerskap og fødsel så blir det påstått at pica nærmest ikke eksisterer i Norge!

Jeg tror denne debatten vil vise at det faktisk er ganske vanlig, og kanskje det vil være helt klare ting som går igjen, og som vil kunne si noe om hvorfor vi får det? Murpuss ser ut til å være en internasjonal en, det samme med kull!

Søtsaker skal dere ikke være redde for, for det sikrer energi til babyen, særlig utover natten hvor det kan gå en stund til neste måltid.

Hvis du lurer på om du er normal, så tror jeg Pondus er mannen som kan få sagt hvor ille det kan være for enkelte: