Og fordi man ikke vet helt hvorfor, er det heller ikke så enkelt å lansere oppskriften på mirakelkuren. Men undersøkelser tyder på at det er flere ting som kan bidra til å lette symptomene. I tillegg er det mange som finner god hjelp i ulike tips og kjerringråd!

Dette må vi tåle?
De fleste gravide er opptatt av å legge til rette for at den lille spiren skal ha det best mulig inne i magen. Vi leser om kosthold og næringsstoffenes betydning – og handler inn grønnsaker og grovbrød og fisk og frukt. Bare for å finne seg selv liggende i sengen, eller med hodet oppi doskålen, ute av stand til å få i seg annet enn salte kjeks og cola. Det har vært hevdet at dette er et smart trekk fra naturens side, for da spiser man i alle fall ikke noe som er giftig eller farlig for fosteret. Og selv om det helt sikkert finnes bedre byggeklosser for en liten kropp enn salte kjeks og cola, er det ikke vist noen sammenheng mellom vanlig svangerskapskvalme (emesis gravidarum) i første trimester, og lav fødselsvekt hos fosteret. Det er først når kvalmen blir svært alvorlig (hyperemesis gravidarum), at alvorlige følger kan melde seg hos mor eller foster.

Hypermesis gravidarum defineres ofte som mer enn fem prosents vekttap og elektrolytt- og væskeubalanse, men her varierer kriteriene litt. Vanlig svangerskapskvalme rammer mellom 50 og 90 prosent av alle gravide. Tallene spriker avhengig av om man legger vekt på brekninger eller selve kvalmefølelsen. For det er ikke alle som brekker seg og kaster opp, men selve kvalmefølelsen rapporteres å være vel så ille, og kanskje også verre, enn det å kaste opp.

Alvorlig kvalme, altså hyperemesis, rammer ca. 0,5 -2 prosent av alle gravide. For det store flertall har kvalmen altså ingen alvorlige følger, og det hele går også over av seg selv en gang mellom uke 12 og 14. Og man antar at det er en av grunnene til at det finnes så lite god forskning på dette området som det gjør – for de aller fleste er ikke tilstanden farlig, og det er kun de færreste som trenger behandling for å bli friske. Men kvalmen kan likevel ha stor innvirkning på kvinnenes livskvalitet – ingen som ikke har vært gjennom i snitt seks uker med kvalme kan forestille seg hvor ubehagelig det er!

I tillegg følger det med samfunnsøkonomiske kostnader. Et amerikansk forskerteam har anslått at hver kvinne med svangerskapskvalme i snitt betyr 206 dager med sykemelding.

Mulige årsaker

Psykisk?
Det er ikke så fryktelig mange tiår siden man trodde at det hele bare var psykisk, og at kvalmen var et tegn på at man ikke ønsket barnet, at man ikke var moden til å bli mor, eller at forholdet til den kommende pappaen var dårlig. Overlegene Nesheim og Vikanes forteller i en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening om kvinner som ble behandlet med adferdsterapi, der de verken fikk treffe familie eller venner og måtte tørke opp eget oppkast uten hjelp fra personale. Heldigvis er slik behandling kassert i dag.

Men det finnes nyere studier som ser på sammenhengen mellom svangerskapskvalme og psykiske faktorer som for eksempel stress, grad av sosial støtte, morsfølelse eller depresjon. Selv om tall i flere studier antyder at de som er utsatt for stress, mangler støtte fra sine nærmeste, er deprimerte, ikke har planlagt graviditeten, eller sliter med å finne morsfølelsen, er litt kvalmere enn andre, er tallene sprikende og langt fra entydige. Det stilles også spørsmål om hvorvidt det er de psykiske faktorene som fører til kvalmen, eller om det er den intense kvalmen som fører til dårligere psykisk helse. Alle er imidlertid enige om at forståelse og støtte fra sine nærmeste er viktig for den gravide.

kvalm400

HCG-hormoner?
HCG er et hormon som kroppen kun produserer under graviditeten. Det er blant annet dette hormonet som gir utslag på graviditetstestene. Det er morkaken som produserer hCG, og produksjonen starter omtrent en uke etter at egget har festet seg. Nivået av hormonet øker vanligvis kraftig til og frem til uke 10-12 før det faller litt igjen og stabiliserer seg – med store variasjoner.

En av de mest utbredte oppfatningene om årsaker til svangerskapskvalme, er at det er HCG-hormonene som har skylden. Dette er fordi kvalmen ofte er på sitt mest intense når produksjonen av HCG-hormoner er størst. Dessuten er HCG-nivået ekstra høyt hos de som venter tvillinger eller flere barn, barn med Down syndrom, og også de som venter jenter. Disse er også mer kvalme enn andre. Det er produsert flere studier de siste 20 årene, som viser en signifikant sammenheng mellom grad av svangerskapskvalme og ekstra høye HCG-verdier. Helt hvorfor det er slik vet man imidlertid ikke.

Det er jo også mange gravide med høye HCG-verdier som ikke er kvalme i det hele tatt. Man antar derfor at østrogenet kan være en av syndebukkene, men at det mest sannsynlig er flere faktorer som også spiller inn.

Andre hormoner?

Progesteron
Flere forskere har også sett på om det er en sammenheng mellom høye eller lave nivåer av hormonet progesteron. Progesteron er et ”graviditetsbevarende” hormon, og nivået av hormonet øker gjennom hele graviditeten. Her har man heller ikke blitt så mye klokere, annet enn at det er rimelig å anta at progesteron alene ikke fører til svangerskapskvalme.

Østrogen
Fordi alvorlig svangerskapskvalme ofte er mer fremtredende i tilfeller som assosieres med høyt østrogennivå, er det produsert flere undersøkelser der man undersøker om det kan være østrogenet som har skylden. Mennesker med høy BMI, førstegangsfødende og tilfeller der fosterets testikler ikke har falt ned i pungen (undescended testicles), har høyere østrogennivå, og forbindes ofte med kvalme. I tillegg er kvalme en vanlig bivirkning av østrogenbehandling. Østrogen påvirker også flere mekanismer som kan bidra til kvalme, blant annet tregere fordøyelse. En slik treghet kan også bidra til en bakterieinfeksjon i magen (se lenger ned). Men selv om det finnes mange gode teorier om østrogenets rolle hos kvalme gravide, har man ikke kunnet vise en sammenheng med sikkerhet.

Man har heller ikke klart å forklare hvorfor kvalmen er sterkest i første trimester, mens østrogennivåene øker gjennom hele graviditeten. Det faktum at kvinner som benytter seg av kunstig befrukting – som gjerne betyr tilførsel av mye østrogen – ikke er mer plaget av alvorlig svangerskapskvalme enn andre gravide, gjøre det mindre sannsynlig at østrogenet alene kan ta på seg skylden for kvalmen. Igjen tyder ting på at svangerskapskvalmen er multifaktorell.

Immunologiske årsaker?
Ulike immunologiske prosesser antas også å være viktig for utviklingen av svangerskapskvalme. I tillegg til hormonene nevnt over, finner det også sted en rekke andre endringer i produksjonen av mange andre stoffer. Dette kan føre til at kroppen reagerer ”allergisk” mot noen av stoffene. HCG-hormonet, som kun produseres ved graviditet, er en spesielt aktuell kandidat så i måte.

Bakterier i magen?
Det har vært observert at kvinner som sliter med alvorlig svangerskapskvalme har en høyere forekomst av tarmbakterien Helicobacter Pylori (HP) enn andre. HP slår seg ned i magesekken, og er man først smittet, vil man forbli infisert resten av livet. Men de aller fleste merker lite eller ingenting til bakterien. Det er imidlertid registrert en sammenheng mellom HP-bakterien og utviklingen av magesår. Og nå settes den altså i sammenheng med svangerskapskvalme. Det kan bety at kvinner kan ha en HP-infeksjon som de ikke merker noe til, men når graviditeten er et faktum, blir nettopp disse kvinnene oftere kvalme enn kvinner som ikke er infisert med HP-bakterien. Jo større forekomst av HP-bakterier, jo mer intens blir kvalmen. Bakdelen som svekker teorien er at det også er mange kvinner som har bakterien, men som ikke opplever å bli kvalme under svangerskapet.

Helt hvordan man blir smittet av Helicobacter Pylori vet man ikke, men man antar at mange smittes allerede i barneårene. Hygieniske forhold spiller nok en viktig rolle. Kvinner fra land der den hygieniske standarden er lav, er i mye større grad smittet enn kvinner fra Norge.

Astaxin er en sterk antioksidant fremstilt fra algemel som visstnok skal være svært effektivt for å ta knekken på helicobacter pylori-bakterien. I dyreforsøk er det ikke funnet noen bivirkninger, selv ikke ved svært høye doseringer. Men foreløpig er det gjort lite forskning som dirkete undersøker hvorvidt Astaxin har en effekt på svangerskapskvalme, og dermed finnes det også lite dokumentasjon på at inntak av antioksidanten ikke innebærer noen risiko for fosteret.

Anatomiske årsaker?
Det er også lansert en teori om at anatomiske variasjoner kan gjøre at noen kvinner blir kvalmere enn andre. En studie har registrert at hos gravide med alvorlig svangerskapskvalme ser man oftere at egget kommer fra den høyre eggstokken. En mulig forklaring kan være at dette gir en dårligere sirkulasjon mellom eggstokkene og en opphopning av kjønnshormoner. Men her må det nok mye mer forskning til.

Hva hjelper?

Sea-band/Akuressur: Sea-Band er elastiske armbånd med en plastkule på som gir et lett press mot et spesielt punkt på undersiden av håndleddet. Akupressur, som skiller seg fra akupunktur ved at man i stedet for nåler bruker presspunkter, har vist seg å være et effektivt middel for å lindre svangerskapskvalme. Det er spesielt punktet P6 (neikuan) som anses som gunstig å stimulere mot kvalmen. Dette punktet finner man altså på undersiden av håndleddet, ca tre fingerbredder fra innsiden av håndflaten. Mange påstår at båndene har god effekt, både mot svangerskapskvalme og annen kvalme som reisesyke. Andre har bare effekt en begrenset stund, andre igjen merker ingen forskjell. De siste år har det blitt publisert flere studier som har sett på effekten av båndene. Noen resultater kan ikke påvise noen spesiell effekt, mens flertallet faktisk finner en signifikant bedring hos de som brukte båndene, i forhold til de som ble utstyrt med narrebånd. Om ikke kvalmen forsvinner helt, kan det se ut som om båndene kan bidra til at plagene letter litt. I en studie fra Tromsø opplevde hele 71 prosent av kvinnene som var blitt utstyrt med bånd en bedring av sin situasjon: Kvalmen var mindre intens, og varte ikke like lenge som uten bånd. Imidlertid rapporterte omtrent 60 prosent av gruppen som var utstyrt med narrebånd også en bedring.

B6: B6-vitamin er en felles betegnelse for tre kjemisk beslektede forbindelser, Pyridoxin, pyridoxal og pyridoxamin. Det er spesielt pyridoxin som nevnes i forbindelse med svangerskapskvalme, og flere studier rapporterer om en mindre intens kvalme og mindre brekninger hos de som får tilskudd av B6. Finnes blant annet i egg, kylling, fisk, lever og valnøtter. Kanskje ikke på toppen av ønske-menyen når kvalmen står på som verst, men vitaminet kan også tas som tilskudd. Prøves nå i økende grad ut før eventuelle antiemetiske medikamenter gis.

Ingefær: Har lenge vært brukt som kvalmestillende middel også der kvalmen har andre årsaker enn graviditet, men har måttet innfinne seg å bli klassifisert som kjerringråd. De siste årene har det imidlertid blitt foretatt flere studier der både effekten mot svangerskapskvalme, og mulige bivirkninger for fosteret har blitt undersøkt. Og det kan tyde på at ingefær hjelper! Men mer forskning trengs. Flere påpeker at den aktive ingrediensen i ingefær ikke er kjent, og også at kvaliteten på roten kan variere i ulike deler av verden. Likevel viser et flertall av undersøkelsene at ingefær har en effekt. En studie fra Thailand finner at ingefær har samme effekt som legemiddelet Dimenhydrinat, og det uten bivirkninger som trøtthet. En annen studie fra Thailand finner også at ingefær har en effekt – tallene herfra viser at flere har effekt av ingefær enn av vitamin B6. Hvis det ikke frister å tygge på en rå ingefærrot, eller koke te på den, finnes den også i kapselform.

Antiemetiske midler: Antiemetika er ulike medikamenter mot kvalme. Det finnes flere slike medikamenter som man anser som trygge for gravide å ta, og som også har vist å ha effekt. For eksempel førstegenerasjons antihistaminer (Postafen), eller dopaminreseptorantagonister som prometazin eller metoklopramid (Apifran). Ulempen er at bivirkninger er svært vanlig, for eksempel trøtthet. Gravide oppfordres også som hovedregel å være forsiktig med medikamenter av alle slag, og spesielt i første trimester da alle organene dannes. Noen av medikamentene fås kun på resept, men det er uansett lurt å snakke med fastlegen før man begynner på medikamenter.

Problemet når det gjelder å skaffe sikker kunnskap om hvorvidt et medikament kan ha negativ virkning på et foster, er at man ikke driver klinisk utprøving og forsøk på gravide. Man tester ut medikamentene på drektige dyr først, og resultatene vurderes sammen med data fra ikke-gravide mennesker. Helt sikre er man imidlertid ikke før medikamentet har vært på markedet en stund, og det er også grunnen til at det tar så lang tid før man med sikkerhet kan anse et legemiddel som trygt.

Postafen, Afipran og Zofran: Når det gjelder antihistaminer, finnes det i følge Legemiddelkatalogen flere typer som kan brukes mot kvalme (for eksempel cyklizin, klorcyklizin, meklozin og prometazin). Av disse er det bare meklozin (selges som Postafen) som har vært undersøkt på svangerskapskvalme. Undersøkelser tyder på at medikamentet er trygt å bruke selv om man er gravid, men dosen bør holdes så lav som mulig.

Hjelper ikke antihistaminer, kan såkalte dopaminreseptorantagonister være et alternativ. Medikamentet Apifran er et eksempel. Det finnes ingen undersøkelser som direkte har sett på bruk av dette medikamentet i forbindelse med svangerskapskvalme. Apifran er likevel brukt over lengre tid til gravide uten at det er påvist fosterskadelige effekter, men bør i følge Felleskatalogen ikke brukes i tredje trimester, da det ved høye doser er vist forbigående nevrologiske forstyrrelser hos barnet.

Zofran (Ondansetron)er et nyere antiemetika som også blir gitt til kvalme gravide. Studier på dyr har ikke påvist noen negative konsekvenser for foster, men man vet ennå lite om risikoen hos mennesker, nettopp fordi medikamentet er ganske nytt.

Vidunderkur?
Det finnes altså flere midler som kan lindre kvalmen. Om den ikke forsvinner, kan den bli mindre intens, og ikke vare riktig like mange timer i løpet av dagen. Ingen av dem kommer med en 100-prosent-fornøyd-garanti, og man vet heller ikke på forhånd hvem som vil ha effekt av hvilke midler. Men fordi det ikke rapporteres om nevneverdige bivirkninger av akupressur, B-vitamin og ingefær, er det absolutt verdt et forsøk!

God bedring!

Tips og kjerringråd:
Det finnes også mange gode tips og triks som kan gjøre kvalmeperioden litt mindre uutholdelig. Under presenteres et utvalg av råd som gjerne går igjen på BarniMagens forum-sider:

- Spis lite og ofte, gjerne karbohydratrik mat (Fedon kan vente til andre trimester). Mange blir verre av å ikke spise, eller spise for sjelden.

- Spis før du står opp av sengen, enten ved at du har tørre knekkebrød eller kjeks i nattbordskuffen, eller kanskje du er så heldig å få servert det du måtte ha lyst på til frokost på sengen hver morgen.

- Hvil nok. Mange opplever at kvalmen forverres om de ikke får sovet nok i løpet av dagen. Behov for opptil flere tre-timers-dupper i løpet av dagen er ikke helt uvanlig..

- En blanding av Farris og eplemost eller eplejuice. Gjennom eplejuicen får man tilført litt næring og c-vitamin, Farris inneholder viktige mineraler. Også tørker man ikke helt ut.

- Frisk luft

- Fysisk aktivitet

Opplever du at det eneste av mat du klarer å holde på er kromkakene fra jula, Sprite zero eller andre snodige ting? Du er ikke den eneste:

- Salte kjeks i alle varianter, for eksempel Ritz eller Salinas
- Søte kjeks som Marie, Tom og Jerry eller Bixit
- Knekkebrød, kavringer og skorper
- Saltstenger
- Sure epler, sitroner, eller annet som smaker surt
- Sjokolademelk
- Lakris, for eksempel IFA-pastiller eller salte fisker
- Tyrkisk pepper eller andre sterke salmiakk-pastiller
- Blåbærsaft
- Bringebær
- Vaniljeis
- Isbiter
- Frosne rundstykker
- Cola, Mozell, Villa Farris eller annen (ikke light) brus
- Choco Chops og Cheerios forkostblandinger
- Poteter – kokte, stekte eller pommes frites
- Pepperkaker
- Hveteboller
- Formkaker
- Kanelboller

Har du flere tips? Del de på kvalmedebatten!
http://www.barnimagen.com/forum

Her kan du lese Helenes historie om svangerskapskvalme: http://www.barnimagen.com

Kilder:
Jewell og Young: Interventions for nausea and vomiting in early pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4 (http://mrw.interscience.wiley.com).

Nesheim og Vikanes. Kvalme og brekninger under svangerskap. Tidsskrift for Den norske legeforeningen 2004 (http://www.tidsskriftet.no).
Verberg, Gillott, Al-Fardan og Grudzinskas: Hyperemesis gravidarum, a literature review. Human Reproduction Update 2005 (http://humupd.oxfordjournals.org).