Fostret får næringen fra mors blod, maten fosteret vokser på (særlig sukkerstoffet glucose) overføres til fosterblodet i morkaken. Den veien kommer også oxygen (surstoff) som må til for at den lille kroppen kan leve. Det er det oxygenet mor puster inn i sine lunger som når fram til fosteret. Mengden oxygen i fosterblodet er likevel mye lavere enn etter fødselen, men nok til at viktige organer får det som trengs.

Mt Everest i livmora
Fosterets situasjon likner idrettsfolkas situasjon under høydetrening («Mt.Everest i livmora»), og fører blandt annet til mye høyere blodprosent hos fostret enn det som trengs etter at barnet kommer ut.

Lungene til fosteret er fylt av væske,de brukes ikke, men forbereder seg med små «pustebevegelser» av og til.

Fosterets tarm tar imot fostervann som svelges ned, men tarmen er ikke i bruk til å oppta næring slik barnet snart skal bruke den.

Og så kommer det store øyeblikk -de mest dramatiske timer i et menneskes liv. Den fantastiske overgangen hvor kroppen skal virke på en helt annen måte enn før hos barnet. Hvor oxygen,varme og næring fra mor opphører når barnet kommer ut og navlesnoren-- «livsnerven» kuttes. Aldri siden skjer så store forandringer i en kropp. Det er et under at det går så bra !

Lungene var fulle av væske. På vei ut av mor presses brystet sammen, og noe væske kommer da ut. Barnet trekker pusten ( har øvet seg litt på forhånd i «vannbadet») og luft kommer inn i lungene. Da suges mye av «lungevannet» opp i blodårene og vævet omkring. Skriket er flott og hjelper til at lungene tømmes for væske. Det tar timer før alt vannet er ute.

Fra lungene skal oxygenet nå bringes ut med blodet som har tatt helt nye veier. Blodomløpet forandres voldsomt. Det oxygenrike «friske» blodet kommer ikke lenger fra navlesnoren (navlevenen). Den er klippet av. Det brukte blodet forandrer retning i hjertet og finner sin vei ut til lungene som plutselig må gjøre den jobben de er laget for. (Hvis du vil kan du se på skjema om forandringen av blodomløpet FØR og ETTER fødselen)

Når barnet kommer ut er tilførselen av væske fra mor plutselig borte. Barnet taper væske, og de første dagene mister barnet derfor mellom 3 og 10% av fødselsvekten. Nå skal tarmen til å jobbe. I tarmen har det vært litt tarmsafter og nedsvelget fostervann , innholdet har vært sterilt uten bakterier.

At barnet straks kan suge av mors pupp er flott. Den beste næring som kan tenkes ( les om morsmelken) kommer fram til tarmen. I løpet av få dager må tarmen tilpasses både fett, sukker,protein, melkesyrebakterier og vanlige tarmbakterier. Det er ikke rart at det kan bli litt irritasjon med løs,rar avføring ( overgangskatarr), før spebarnsavføringen med sin lysegule farge og litt sure lukt blir det vanlige.

Dette var litt av det livets under som fødselen representerer. De fleste barn kommer gjennom denne dramatikken på grunn av flotte tilrettelagte reguleringsmekanismer.

Tillykke med barnet som kom ut !