Hva er årsaken til seteleie?
Som oftest finnes ingen opplagt årsak til setepresentasjon. Men det finnes noen predisponerende faktorer både hos mor og foster, som kan medføre at fosteret velger denne stillingen. Hos mor kan det være fysiske forhold ved livmoren som begrenser eller utvider den hulen som fosteret lever i. Det kan f.eks. være overstrekk av livmoren ved flerlingesvangerskap eller for mye fostervann (polyhydramnion). Eller det kan være ulike misdannelser eller knuter i livmoren som medfører at fosteret finner det mest bekvemt å ligge i et seteleie. Det kan også være fysiske forhold ved fosteret som er assosiert med seteleie. Det er kjent at visse fosteravvik opptrer hyppigere ved seteleie.

Det er flere typer setepresentasjoner
Et sete er ikke bare et sete. Fosteret kan ha både knær og føtter som ledende del, eller en kombinasjon av sete og fot. Det vanligste – og greieste fødselsmessig – er allikevel at det er stumpen som leder an gjennom fødselskanalen.

Hvordan diagnostiseres seteleie?
Det vanlige er at jordmor eller lege ved den vanlige svangerskapskontrollen får mistanke om at fosteret ligger i seteleie ved den utvendige palpasjonen. Dette medfører en henvisning til ultralyd der mistanken blir avkreftet eller bekreftet. Av og til oppdages ikke seteleie før kvinnen kommer på fødeavdelingen for å føde.
Ved seteleie er det fremdeles ofte vanlig å ta røntgenbilde av bekkenet hos mor hvis hun er førstegangsfødende eller hun tidligere har født mindre barn. Dette gjøres ikke før i 37. svangerskapsuke av hensyn til røntgenstrålebelastningen på fosteret. Ved ultralyd kan fosteret dessuten vektestimeres og man ser ledende del, samt bøyning i fosterets nakke.

Informasjon om tidligere barnefødsler, eventuelle røntgenmål, barnets forventede fødselsvekt og presentasjon gir grunnlaget for anbefaling om fødselsmetode. I Norge har man ved fødeavdelingene stort sett fulgt de samme retningslinjer, hvilket har betydd at ca. 50 % grovt regnet er blitt forløst med keisersnitt.

Fødselen
Det blir gjort keisersnitt på de største (dvs. over 4–4,5 kg) og de minste fostrene. Dessuten i de sjeldne tilfellene der det foreligger kne- eller dobbel fotpresentasjon. For øvrig blir vurderingene med hensyn til forløsningsmetode individuell.

Det spesielle ved seteleie er at den delen av fosteret som har størst diameter, dvs.hodet, kommer til slutt. Hodet er forholdsmessig større dess kortere svangerskapslengden er. Når navlestedet er født, er blodforsyningen til fosteret avklemt. Den siste delen av en seteforløsning krever derfor aktiv ledelse og inngripen, og ikke minst erfaring! Seteforløsning anses derfor å være forbundet med en noe økt risiko for barnet. Av den grunn er flere fagfolk til stede ved vaginale seteforløsninger. Foruten jordmor er det oftest gynekolog, samt barnelege og anestesilege tilgjengelig. Dette oppbudet av personer er for å ivareta tryggheten på best mulig måte. Selve fødselen er for kvinnen ikke mer smertefull, ofte blir man rutinemessig tilbudt epiduralbedøvelse. Åpningsfasen tar ofte litt lengre tid enn når det er hodeleie. Den aktive trykkingen kommer først når setet er helt nede på bekkenbunnen. Når navlestedet er født, hjelper jormor eller lege skuldrene og hodet ut ved spesielle dreininger og håndgrep. Fødselsopplevelsen er det ingen fasit på. Risikoaspektet bør ikke få ødelegge en fin opplevelse for øvrig.

Vending
Ytre vending av fosteret i seteleie blir forsøkt med varierende resultat de siste ukene av svangerskapet. Ultralydveiledet dyttes da fosteret rundt til hodet ligger ned i bekkenet, noe som forbigående kan føles litt ubehagelig for kvinnen. Fosterlyden overvåkes minst en halv time etterpå. Det er lite komplikasjoner forbundet med vending, men av og til vil fosteret snu seg til seteleie igjen spontant.