Du blir gravid, men det er ingenting som tilsier at det skal få konsekvenser for jobben du gjør, i hvert fall til å begynne med. Og det er ingen grunn til at arbeidsgiveren behøver å vite noe om at du er i omstendigheter før de magiske tolv ukene er vel passert. Så du går der med tankene i livmora og innbiller deg selv og andre at du skjøtter jobben din akkurat som vanlig. Men dine kollegaer begynner selvfølgelig å lure på hvorfor du plutselig involverer dem i dine oppgaver som om du skulle forberede dem på å ta over jobben din på kort varsel. Og på hvorfor det er så forbasket vanskelig å motivere deg til å ta tak i prosjekter som skal avsluttes om et halvt år eller mer.

Delvis arbeidsufør?
”Velkommen. Tast 1 hvis du tør å ta sjansen på å snakke med en hormonbombe av en saksbehandler. Eller legg på og prøv igjen en annen dag. Takk for at du ringte.” Innretninger som advarer intetanende forretningsforbindelser om at de plutselig har fått en tikkende bombe å forholde seg til, burde være obligatoriske. Det samme gjelder kollegaer. Der du før var påpasselig med å belære din medarbeider om hvor skadelig det var for teaminnsatsen at hun stadig sluntret unna for å være hjemme med de snørrete ungene sine, gråter du nå plutselig spontane hormontårer ved tanken på den stakkars lille, feberhete guttepjokken hennes. Slike brå personlighetsendringer er ikke heldig for ditt profesjonelle ry og lederautoritet. Men når du er så trøtt at det likevel svømmer for øynene på deg, kan det kanskje være en ide å legge neste teambuildingseanse til Badeland?

Vi reiser på seminar
Tittelen på foredraget ditt er ”politisk påvirkningsarbeid i vår næring.” Det er ikke så lett å stokke ordene riktig når det eneste påvirkningsarbeidet man for øyeblikket er opptatt av, er barneoppdragelse. Til lunsj blir hotellets lekre lille paté med pesto dagens store utfordring når tarmene danser polka med lukkemuskelen i spiserøret og en liten stemme ved navn pica hvisker i øret ditt at sure agurker er eneste akseptable føde.
Du vet av erfaring at det er mye nyttig kunnskap og sladder om forholdene på arbeidsplassen å hente når du en sen kveldstime møter dine kollegaers blikk gjennom bunnen av tomme gin og tonic-glass. Nå forstår du fort at et tomt farrisglass ikke gjør sammen nytten, og du får et skremmende edruelig innsyn i noen mindre flatterende sider ved dine kollegaer.

SYKMELDING
Ryggen din forteller deg i klare ordelag at menneskekroppen ikke er skapt for å sitte.
- Gå lange turer og ligg halve dagen på sofaen. 50 prosent sykmelding, sier doktor Snill. - Ja vel, sier du, og kommer tilbake til kontroll tre uker senere med blodtrykket synlig i det som engang var det hvite i øynene. Du enser ikke at legen blir morsk i blikket når du stotrende forsøker å forklare at i din stilling betyr halv sykmelding at du må jobbe dobbelt så hardt når du først er på jobb. Det eneste blikket som gjør inntrykk på deg er fortvilelsen i øynene til kollegaen som får hele arbeidsuka si ødelagt hvis du ikke klarer å levere i tide.
– Da sier vi full sykmelding, sier doktor Snill. - Ja vel, sier du, bare gi meg tre uker først til å avslutte et par viktige oppgaver og til å hjelpe arbeidsgiveren med å skaffe en vikar.

De siste ukene
Mot slutten av svangerskapet er du en tungvekter på arbeidsplassen bare i bokstavelig forstand. Det er godt å ha tid til å sortere bindersene nå som du er faset ut av de fleste prosjekter som skal pågå en stund. ”Kan du være så snill å kopiere dette for meg? Du skjønner det at den store klumpen jeg har foran her har en tendens til å komme i klem mellom plata og lokket på kopimaskinen. Og vil du med det samme være så snill å ringe til rekvisitaleverandøren og høre om de har noen armproteser på lager? Jeg rekker ikke frem til tastaturet lenger, skjønner du.”

Du er vant til å lede og å motivere alle slags mennesker. Du kan styre kompliserte prosjekter og jobbe lange dager uten hvile. Du er vant til å ha stort ansvar, få resultater og å lykkes med det du begir deg ut på. Du trodde du var forberedt. Sannsynligvis oppdager du at det du har gjort og lært i din jobbverden har liten eller ingen betydning for hvordan du takler det største av alle prosjekter, det du nå skal gi deg i kast med. Det å være til for et lite barn.

Om forfatteren:
Hilde A. Brubakk (33) venter sitt første barn våren 2004. Hun jobber som konsulent i en interesseorganisasjon med media og informasjon som fagfelt.