Men tallenes tale viser en trist virkelighet: Hver tiende kommune i Norge kan ikke tilby jordmor til alle gravide som ønsker det, enten fordi de gravide ikke informeres om valget, eller fordi jordmordekningen er for dårlig. Og tro ikke at problemet blir større jo mindre kommunen er – i kommuner med over 90.000 innbyggere oppgir hele 57 prosent at de ikke kan tilby jordmor til alle som ønsker det. To prosent av landets kommuner tilbyr ikke kontroll hos jordmor i det hele tatt. Bruken av deltidsstillinger er også svært utbredt: 87 prosent av kommunene bruker deltidsstillinger, og 22 prosent av disse er under 25 prosent.

Det hjelper ikke med store ord fra Helsedepartementets rapporter om at svangerskapsomsorgen i Norge skal være lik uansett hvor du bor, og at den samme svangerskapsomsorgen til og med skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. I praksis blir dette stående som tomme ord i en nedstøvet perm, for mangelen på valgfrihet er et faktum i mange av landets kommuner.

Forebyggende svangerskapsomsorg

Friske gravide anbefales å gå til kontroll åtte ganger i løpet av svangerskapet, inkludert ultralyden i uke 17-19. Tradisjonelt har gravide gått oftere til kontroll – i snitt 12 ganger – men det har de senere år vært vektlagt at det å være gravid ikke er noen sykdom. Svangerskapsomsorgen har gått fra å fokusere på kontroll (måling av blodtrykk og vekt) til økt fokus på informasjon og veiledning, samtaler og forebygging. I tråd med dette er jordmødre nå likestilt med leger når det gjelder hvem som er kompetente til å utføre kontrollene. For det er jordmoren som er eksperten på svangerskapsomsorg. Hun er spesialist på graviditet, fødselsforberedelser, selve fødselen, og barseltiden. Hun har ofte mer erfaring enn en allmennlege, og er kanskje den som er best rustet til å se den gravides behov, og til å hjelpe den gravide til å føle seg komfortabel i en lykkelig, men likevel sårbar fase i livet. Undersøkelser viser at jordmødre er like flinke som leger til å vurdere når den gravide trenger ekstra medisinsk oppfølging som går utover jordmorens kompetanse, og må henvises videre.

Kommunene er pålagt å ha en jordmortjeneste

Statlige retningslinjer fastslår at gravide skal kunne velge om de vil gå til svangerskapskontroller hos fastlegen sin, hos jordmor, eller en kombinasjon. Men fordi valgfriheten ikke er lovpålagt, opplever mange av landets gravide at denne valgfriheten ikke er reell. Ofte er det lange ventelister, eller jordmoren er ansatt i en så liten stilling at hun sjelden er tilgjengelig.

For selv om retningslinjene anbefaler valgfrihet, er det ikke lovfestet noe mer enn at alle kommuner plikter å ha en jordmortjeneste, og de plikter å gi alle gravide et forsvarlig helsetilbud. Kombinert med sylskarpe sparekniver rundt om på landets kommunebudsjetter har dette ført til mange kreative tolkninger av hva jordmortjenesten skal inneholde i praksis. Et eksempel er Rødøy kommune i Nordland, som leier inn en jordmor fra Helgelanssykehuset. For 2007 er avtalen at hun skal komme seks ganger à to dager. Dette er en opptrapping i forhold til tidligere år, fordi øyas helsesøster er i etterutdanning, og én av to leger er i permisjon. Når det anbefales at gravide skal gå til kontroll åtte ganger i løpet av svangerskapet, sier det seg selv at valgfriheten til kommunens gravide er klart begrenset. Rådmannen i Rødøy, Per A. Sperstad, forteller at han er klar over at dette kun er et minimumstilbud, men han synes ikke tilbudet til gravide er for dårlig. – Vi er en liten kommune, som har hatt mellom 12 og 25 fødsler årlig de siste årene. Det finnes ikke økonomi til å ha en fast ansatt jordmor. Men vi har en fastboende helsesøster, samt to fastleger, noe som er bra for en så liten kommune.

I Trondheim kommune skal 7,3 årsverk med jordmødre ta hånd om 2200 gravide. Dette betyr lange ventelister, og ofte opplever forventningsfulle gravide at det ikke er ledige timer å oppdrive før etter termin. Ingvild Kvale Sørenssen er en av mange gravide som har kjempet for å kapre seg en plass hos jordmor. Hun ble fortalt av legen sin at man har rett til å velge om man vil gå til kontroll hos jordmor eller lege, eller en kombinasjon. – Fastlegen min – som for øvrig er en flink og hyggelig lege - anbefalte meg en kombinasjon. For som hun sa, en lege og en jordmor er like kompetente rent faglig, men en jordmor har oftest mer erfaring. Det er jo jordmoren som er eksperten. Da Kvale Sørenssen tok kontakt med helsestasjonen, var hun 14 uker på vei. – Jeg ble nærmest ledd av da jeg fortalte når jeg hadde termin, og at jeg ønsket kontroll hos jordmor. I følge helsestasjonen var det alt for sent å ringe nå, og jeg ble plassert på venteliste som nr. 30 blant de som hadde termin i samme måned som meg. I uke 14, bare et par uker etter at jeg hadde passert den ”kritiske” 12-ukersgrensen! For meg er et svar om at jeg bare kan spørre fastlegen helt irrelevant når svangerskapsomsorgen er lagt opp til at alle skal ha muligheten til å velge. Poenget er at som førstegangsfødende er det ikke så lett å vite nøyaktig HVA man lurer på, og hva man egentlig skal spørre om. Når man er gravid står man på en måte på terskelen inn i en helt ny verden. Man blir fryktelig usikker, fordi man ikke helt vet hva som venter en, og da heller ikke vet helt hva en bør vite noe om. Man vil FÅ informasjon, uten at man må spørre og grave. Man vil bli fortalt og informert om hva som kan være nyttig å vite, uten å måtte formulere alle spørsmålene selv.

I et brev fra fylkesmannen i Trondheim får Kvale Sørenssen opplyst at det ikke er direkte lovpålagt kommunene å gi alle gravide en reell valgfrihet. I brevet får hun vite at kommunene plikter å ha en jordmortjeneste, men at dette ikke er det samme som å tilby alle som ønsker det jordmor: ”Retten til nødvendig helsehjelp innebærer ikke rett på en optimal oppfølgning, men at oppfølgningen holder et forsvarlig nivå. Det bør selvsagt være målet å gi en optimal oppfølgning og da helst hos en jordmor når pasienten ønsker det, men dette er som hovedregel ikke en juridisk rett.” Fordi valgfriheten strengt tatt ikke er lovfestet, får hun altså ikke tilbud om jordmor.

Sørenssen fikk etter mye masing til slutt være med på et infomøte for alle med termin i samme måned. – Det var så godt å føle at jeg ble tatt skikkelig på alvor. Vi fikk masse relevant informasjon av jordmor, både om rettigheter man har, om det å være gravid, og om fødselen. Etter møtet følte jeg at jeg kunne senke skuldrene, men jeg ble også sint. For det var nå jeg virkelig forsto HVORFOR det er så viktig med jordmor. Ikke det alle gravide skal tvinges til å gå til jordmor, men alle som vil bør få den valgmuligheten svangerskapsomsorgen legger opp til. Og for meg var det fryktelig viktig.

Mette H. Berntsen, rådgiver i rådmannens stab i Trondheim kommune, opplyser at kommunen nå jobber med prioriteringene for neste års budsjett. - Plan for svangerskapsomsorgen, som ble politisk vedtatt i 2001, skal revurderes. Her vil kommunen gå igjennom dagens praksis sett opp imot de nye nasjonale faglige retningslinjene, og vi vil også gå gjennom hvordan kommunen kommuniserer og tar imot sine gravide, sier Berntsen. – Bystyret vedtok i 2001 at jordmorressursene skal prioriteres de som har komplikasjoner i svangerskapet, og de som har psykiske problemer eller rusproblemer. Dette har ført til at ikke alle friske gravide har fått plass hos jordmor, men heller har fått oppfølging av fastlege. Men jeg holder foreløpig helt åpent hva gjennomgangen kan føre til, og jeg kan ikke si sikkert om det vil bety en opptrapping av antall årsverk eller ikke.

Nina Schmidt, leder av Jordmorforeningen, mener at kommunene nå må komme på banen med flere jordmorstillinger. – En lovfesting av valgfriheten hadde absolutt vært å fortrekke, for eksempel kan det settes krav om at et visst antall gravide krever et spesifikt antall årsverk med jordmødre. Det er også viktig at kommunene blir flinkere til å reklamere for jordmortjenesten, og å gi gravide kvinner informasjon om hvilke valgmuligheter de har. Og ikke minst må gravide være flinke til å etterspørre jordmødre, og ikke gi opp ved første nei.

Ingen lovfesting fra Brustad

- Jeg ser at vi står ovenfor en del utfordringer når det gjelder jordmordekningen, sier Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. - Kommunene skal sørge for allmennlegetjeneste og jordmortjeneste, men når det gjelder dimensjoneringen av tilbudet, er det opp til hver enkelt kommune. Jeg støtter meg derfor til fylkeskommunes utsagn i forhold til praksis i Trondheim. Men Regjeringen har gjennom økte bevilgninger styrket kommuneøkonomien i 2006 og 2007, og vi må kunne forvente at noen av disse midlene også kommer svangerskapsomsorgen til gode.

Brustad peker også på at hun i tillegg har oppfordret kommunene til å ansette jordmødre ved flere helsestasjoner, eller inngå avtale med privatpraktiserende jordmødre. – Disse tiltakene, sammen med retningslinjene som sier at omsorg til friske gravide bør gis av allmennlege eller jordmor eller en kombinasjon, mener jeg vil bidra til å styrke svangerskapsomsorgen og brukernes valgfrihet. I løpet av 2007 ferdigstilles også arbeidet om en helhetlig plan forsvangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Hva sier partirepresentantene i Stortingets helse- og omsorgskomité?

Sonja Irene Sjølie, stortingsrepresentant for Høyre og selv jordmor, sier det er uakseptabelt at jussen brukes som begrunnelse for ikke å gi gravide kvinner et tilbud de har krav på. – Kreativiteten i kommunene bør brukes slik at de gravide får det tilbudet de har krav på, og ikke til å omgå regelverket. Det er også slik i dag at jordmorens kompetanse blir alt for lite utnyttet. Prosjektet ”Friske gravide i jobb” fra NAV Hordaland viser at tett oppfølging av jordmor reduserer sykefraværet hos gravide betraktelig: To konkrete forsøk viser en reduksjon på i snitt fem uker - og det er en svært god investering. Jordmødre sitter på en unik kompetanse som bør utnyttes bedre, noe som vil være lønnsomt både for den gravide selv, og for samfunnet. Kommunene må ta ansvaret sitt på alvor: De må ansette egne jordmødre i akseptable stillingsbrøker, og flere kommuner enn i dag bør inngå driftsavtaler med private jordmødre. Disse får refusjon fra trygden, altså statskassen, og går ikke ut over kommunens budsjetter.

Harald Nesvik fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at tilgangen på helsepersonell er ulik avhengig av hvor man bor i landet. – Det er viktig at vi har tjenestene på plass, og det er viktig å sikre at valgfriheten er reell. Det er ingen vits i å ha retningslinjer om valgfrihet hvis ikke valgfriheten er til stede. Om valgfriheten skal sikres gjennom tydeligere lovverk, eller om det bør vurderes andre tiltak har ikke Fremskrittspartiet tatt stilling til ennå, men Regjeringen hevder at den har økt bevilgningene til kommunene med adskillelige millioner, og da bør man kunne forvente at også jordmortjenesten tas på alvor. Først og fremst må det være et tilstrekkelig antall helsepersonell med kompetanse. Om jordmødrene skal arbeide ansatt av kommunen eller gjennom driftsavtale som privatpraktiserende er opp til kommunen og opp til brukerne. Jordmødre er spesialister på sitt felt, og denne kompetansen bør utnyttes bedre, sier Nesvik.

ArbeiderpartietsSonja Mandt-Bartholsen fremholder at målet må være å øke jordmordekningen i de kommunene som pr i dag har et dårlig tilbud. – Jeg var ikke klar over at dekningen var så dårlig, og at gravide blir tatt i mot på den måten, men dette er viktig å sjekke opp. Likevel tror jeg ikke at det er en god løsning å lovfeste et visst antall årsverk i hver kommune, det kan fort bli til et firkantet system som kan slå negativt ut for de kommuner som allerede har et bra jordmortilbud.Det er viktig å gi signaler til våre kommunepolitikere om at denne tjenesten faktisk er et viktig tiltak, slik at de ser nødvendigheten av – og ikke minst fordelene med - å følge opp retningslinjene. At kommuneøkonomien nå er styrket vil også gjøre kommunene bedre i stand til å ha tilbud om jordmor.

- Dette er noe vi i Sosialistisk Venstreparti er svært opptatt av, hevder Inga Marte Thorkildsen. Hun planlegger en tur til Stockholm - som har en velfungerende jordmortjeneste - sammen med jordmorforeningen, for å se hvordan svangerskapsomsorgen fungerer der. Hun skal også hospitere en dag på fødeavdelingen på Ullevål i løpet av forsommeren. – Særlig er heltid/deltid-problematikken viktig. Vi trenger et skikkelig løft, og vi trenger politisk enighet. Det er på tide å innse at offentlig sektor behandler kvinner og menn annerledes – en slik utbredt bruk av deltidsstillinger i typiske kvinneyrker ville aldri vært aktuelt å tilby menn. Det skal jo ikke være slik at høyt utdannede kvinner bare kan tilbys små stillingsbrøker. Endringer vil her tvinge seg frem, ved at kvinnene slutter i protest, eller at de ikke lenger søker seg inn på kvinnedominerte yrkesutdannelser. Vi kan velge om vi vil være i forkant, eller om vi skal presses til å gjennomføre endringer i etterkant – men da kanskje litt for sent. Jordmødre må kunne tilbys skikkelige arbeidsvilkår. Det kan være at det må en lovendring til, for eksempel å rettighetsfeste retten til heltidsstilling, eller det kan være at vi må se på mulighetene til å misbruke de hullene som er i lovverket.

May-Helen Molvær Grimstad fra Kristelig Folkeparti forteller at det er et viktig utgangspunkt for partiet at alle skal være sikret et likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted, og det er derfor ikke akseptabelt at gravide flere steder i landet ikke har den valgfriheten det er lagt opp til. – Dessuten punkterer den utstrakte bruken av deltidsstillinger følgetjenesten, som er ekstra viktig nå som fødestuer sommerstenges og de fødende risikerer flere timers reisevei under fødselen. Dette har vi tatt opp i Stortinget. Denne våren har Stortinget behandlet Stortingsmeldingen om framtidas omsorgsutfordringer. I den saken foreslo KrF at det må satses mer på tverrfaglig kompetanse i kommunene, med flere fagspesifikke stillinger. Blant lovbestemte stillinger i kommunene inngår jordmor allerede. Kommunene prøver å komme seg unna ved å kun ha deltidsstillinger. Det er lett å glemme at trygghet er en svært viktig for gravide og fødende for at alt skal gå bra. Når det gjelder bearbeiding av fødselsangst, trygghet for fødselen og det å bli mor, spørsmål om amming og liknende, er jordmor en god ressurs å bruke. For å bedre situasjonen må det satses på helsestasjonene i kommunene, og i den sammenheng må jordmødrene ha en sentral rolle. Jeg gikk selv til jordmor under mine svangerskap, og jeg synes det er viktig at gravide får velge selv, om de ønsker å gå til jordmor eller fastlege.Her er det et godt stykke arbeid som må gjøres, og jeg er fornøyd først når valgfriheten er reell.

Venstres Gunnvald Ludvigsen har selv vært sykehusdirektør. – Å ha en jordmortjeneste er noe kommunene må prioritere. Det er mange små kommuner i landet vårt, og disse vegrer seg sannsynligvis for å ansette jordmødre. Men her må kommunene være kreative, og for eksempel samarbeide om jordmortjenesten. Det er også et godt alternativ å kjøpe inn jordmortjenester fra lokalsykehus, dette er noe jeg har god erfaring med selv. Forutsetningen er at tilbudet ikke blir som på Rødøy. Det er også viktig å se på hva slags arbeidsforhold jordmødre tilbys – de er for eksempel også sykepleiere, og kompetansen kan brukes på flere områder enn kun svangerskapsomsorg. For kommunene må ikke unnlate å oppfylle og å gi brukerne det tilbud de har krav på, og det er overraskende at de ikke tar jordmortjenesten, som er et så viktig forebyggende tiltak, alvorlig. Jordmortjenesten er en særdeles rimelig investering! Jeg tror løsningen på den dårlige jordmordekningen er et sterkere fokus. Det bør ikke være nødvendig å øremerke midler – men vi må fokusere på å opplyse kommunene om at de må være sitt ansvar bevisst. Kommunene må være kreative når det gjelder hva slags arbeidsforhold de kan tilby jordmødre.

Kilder:
Åpent brev til ledelse og politikere i Rødøy kommune

Kartlegging av jordmortjenesten og følgetjenesten, 2004:

Retningslinjer for svangerskapsomsorgen:

Jordmortjenesten på Rødøy:

Rødøy kommune

Lov om helsetjenester i kommunene: