Med bakgrunn i en undersøkelse som ble gjort på 70-tallet ønsket man også i Norge ( Sverige, Danmark og Finland hadde det allerede) flere jordmødre svangerskapsomsorgen. Men det er ikke før i 1995 at det ble lovpålagt for kommunene med jordmødre til alle gravide. Målet med kontrollen av gravide var å få ned dødeligheten blant både den vordende mor og det nye barnet. I dag har man også perinatalkommiteer i alle fylkene. Disse består av leger og jordmødre og tar for seg alle dødsfall som skjer etter uke 24 og frem til de to første ukene etter fødselen, både med mor og barn.

Helsekort for gravide er et skjema som ble laget for å sikre at gravide ble fulgt godt nok opp. Det var helsedirektoratet som kom med dette i 1986 for å systematisere opplysningene man innhentet. Dette skjemaet, sammen med Rhesus lappen skal du alltid ha med deg når du er ute og går. Litt værstefallstenkning, men da står alle opplysningene der i tilfelle noe akutt skulle skje. Dette skjemaet og hele rutinen rundt svangerskapsomsorgen er også under revurdering nå. Det er nedsatt en tverrfaglig Komité ledet av Brit Roland fra Sosial- og helsedirektoratet som skal vurdere gamle rutiner og komme med forlslag til hva som er hensiktsmessig videre. Dersom du har en mening om dette må du gjerne logge deg inn på debatten om svangerskapsomsorgen og si din mening. Komiteen er informert om denne debatten og vil lese den med jevne mellomrom. Så bruk anledningen til å si din mening, det blir nok lenge til den sjansen kommer tilbake.

Det er en pågående debatt om hvorvidt dagens svangerskapskontroller og fødselsomsorg har blitt alltfor teknfisert og medisinsk rettet.
Vi må ikke glemme at det å være gravid og skulle føde er en del av livet og ikke er noen sykdom på noe som helst slags vis. Teknologi krever at man vet hvordan man skal bruke den, uten at man dramatiserer ting. En av de viktigste ressursene vi har er oss selv som gravide, og vi skal stole på seg selv i så stor grad som mulig. Den du går til kontroll hos skal tilføre deg ny viten om graviditeten, og følge med på at babyen utvikler seg som den skal og at du har det bra. Men det er du selv som skal anvende kunnskapen og som derfor i stor grad vet hva som er best for deg. Du eier din kropp og det underet som er under utvikling inni magen din!

Det er viktig at du sier fra når det er ting som du mener/føler ikke er riktig. Da er det bare å ringe til legen eller jordmoren din. Om de har stengt, så ringer du til legevakten eller til det stedet der du skal føde ved, om du nærmer deg termin.

Hvor mange kontroller?
Det er vanlig med ca 12 kontroller i løpet av svangerskapet, og da veksler det mellom jordmor og lege, som oftest en almenpraktiker. Undersøkelser som er gjort viser at gravide som går til kontroll både hos jordmor og lege er mer fornøyde enn de som bare går til lege. Jordmor dekningen på landsbasis begynner å bli bedre, men den er på langt nær god nok til å dekke hele behovet. Er det ikke jordmor i din kommune (selv om det er lovpålagt) så hør om du kan gå til jordmor i nabokommunen.
Det er jordmor eller lege som henviser videre til spesialisttjenesten der det er behov for det. Svangerskapsomsorgen i det offentliges regi er fortsatt gratis. Men noen velger også å gå til privatpraktiserende gynekologer eller jordmødre og da betale for det selv. Her er nok prisene noe varierende.

Så fort du vet at du er gravid bør du ringe til jordmoren der du bor og avtale time for kontroll. Det er litt varierende hvor fort de vil ha deg inn til kontroll, men du bør være der innen uke 12.

Svangerskapskontrollene
På den første kontrollen vil jordmor/lege ta opp alle opplysninger som er viktige for graviditeten. Man lurer på din sivile status, hva slags trossamfunn du eventuelt tilhører, statsborgeskap og hvor du bor. De spør også om du er i slekt med barnefaren. Her i Norge kan man ikke være i nærmere slekt enn tremenninger uten å søke Kongen om tillatelse til å gifte seg.

Du vil også bli spurt om du, eller barnets far har noen arvelige lidelser i familien, om du har kronisk sykdom selv og hva slags sykdommer du har hatt tidligere både fysiske og psykiske som kan ha betydning for en graviditet. Har du for eksempel hatt spiseforstyrrelser er det ganske viktig å vite. Det er kan bli vanskelig med en graviditet etter hvert som magen vokser, og da er det bra å være føre var om det skulle begynne å oppstå problemer. Herpes i fødselskanalen er en annen sykdom det er bra å være klar over, for det går an å forebygge et utbrudd rundt fødsel slik at babyen ikke blir smittet.

Har du hatt noen gynekologiske lidelser er dette viktig å vite i forhold til om det kan bety eventuell komplikasjoner i graviditeten. Om du har hatt aborter tidligere planlagte eller ufrivillige(spontane). Om du har født før eller ikke. Provoserte (planlagte)aborter behøver ikke nødvendigvis å stå på helsekortet ditt om du ønsker å holde det hemmelig for barnefaren. Men det kan være viktig for jordmora/legen å vite det. Det er jo ofte slik at helsekortet blir vist frem hjemme, og det er ikke alltid like kjekt å ha tatt abort tidligere, selv om det er ganske vanlig. Her er det nok i ferd med å skje en holdningsendring. Du vil også bli spurt om du røyker, drikker alkohol eller tar andre rusmidler.

Har du vært utsatt for seksuelle overgrep bør du fortelle om dette, for mange som har vært utsatt for dette har problemer med blant annet å bli underlivsunderøkelse. Her kan jordmora/legen være med på å tilrettelegge for deg, slik at du ikke behøver å gjøre undersøkelser som du i utgangspunktet ikke orker. Du har også krav på å ha en annen kvinne med inne i rommet når du blir undersøkt, dersom den som undersøker deg er en mann.

Forholdet
Dette er også av interesse i tilfelle du skulle trenge noe hjelp av noe slag. Da vil jordmoren/legen kunne hjelpe deg eller henvise deg til noen som kan hjelpe deg om du skulle trenge det.

Jobben
Det er ikke alle jobber som er forenelige med en graviditet, og da kan det være nødvendig med tilrettelegging eller omplassering. Går ikke dette har du eventuelt rett på svangerskapspenger som er en kompensasjon for at du ikke kan jobbe mens du er gravid. Det er det offentlige som utbetaler disse pengene, så arbeidsgiveren din behøver ikke å bekymre seg for det økonomiske.

Prøver
Det vil også bli tatt blodprøver av deg for å se om du har hatt røde hunder, er smittet av syfilis (denne er lovpålagt), blodtypen din og hva slags rhesus faktor du har i blodet. Det er frivillig om du vil testes for HIV eller ikke, men alle gravide får dette tilbudet i Norge. Dette er fordi man med medisiner kan redusere overføringen av HIV til barnet i stor grad dersom mor får dem mens hun er gravid. Og babyen blir medisinert etter fødselen.

Jernlagrene (serum ferritin) vil også bli sjekket denne første gangen. Resten av svangerskapet er det vanlig Hb (hemoglobin) som tas med et stikk i fingeren. Er denne normal, så tar man ingen nye kontroller av jernlagrene igjen. Hb vil synke naturlig i begynnelsen av svangerskapet for å stige mot slutten igjen.

Urinen vil bli sjekket hver gang, så det er viktig at du har med deg en prøve. Det beste er den urinen som du har om morgenen for den er mest konsentrert. Man sjekker den for proteiner, bakterier og blod.

Hva blir terminen?
Termin beregningen er viktig. Her tar man utgangspunkt i siste mens og hvor lange sykluser du vanligvis har. Både denne termin beregningen og ultralyd terminen har en "feilmargin" på pluss minus to uker rundt termindagen. Det vil også gjøres en gynekolog undersøkelse hos legen første gangen du er der for bl.a. kjenne på livmoren og om den har riktig størrelse i forhold til termin. Statistisk er det bare 5% som føder den dagen de fikk termin. Dette har ikke sammenheng med at noen har satt feil temin, men er mer et uttrykk for at vi er forskjellige også her som overalt ellers i livet!

Vekt
Høyden og vekten din vil man gjerne også vite. Vekten vil bli fulgt opp videre under hele graviditeten ved hver kontroll for å se at den følger en normalutvikling. Det er vanlig å legge på seg mellom 12 og 20 kg. Mindre enn 10 vil i noen tilfeller kunne være skadelig for barnets ernærings tilstand dersom du i utgangspunktet er tynn fra før av. Mer enn 20 er det vanskelig å kvitte seg med etter fødselen (selv om du ammer aldri så mye!). Senere forskning viser også at barna som fødes av overvektige kvinner blir større. Når barna nærmer seg 5 kilo og over, til termin kan det i noen tilfeller føre til komplikasjoner under fødselen, rett og slett fordi barna er store å få ut gjennom fødsels kanalen. Regelen her er som vanlig:den gyldne middelvei.

Blodtrykket
Blodtrykket vil også bli målt hver gang. Det er naturlig at det synker litt midt i svangerskapet for så å stige de tre siste månedene igjen.
Det er spesielt i forhold til svangerskapsforgiftning at man følger en eventuell stigning. For lavt blodtrykk er som oftest ikke noe medisinsk problem, bare veldig plagsomt fordi man blir så svimmel av det. Lavt blodtrykk kan motvirkes noe dersom du drikker mye væske.

Hevelser
Eller ødemer som det også heter, er noe de allerfleste får mot slutten av svangerskapet. Dette synes som regel først på føttene. De allerfleste gravide får dette ganske tidlig i svangerskapet. Så blir mange hovne i fingrene mot slutten av gravidieten, det kan være lurt å ta av ringene i tide….Begynner du å bli hoven i ansiktet kan dette være et forvarsel om svangerskapsforgiftning og det kan være lurt å snakke med jordmoren din om dette. Kommer det fort, i løpet av en dag eller to,så ta kontakt med jordmoren din.

Hvordan ligger den lille?
Det er rundt uke 34 at man begynner å merke seg hvordan babyen ligger inne i magen. Jordmoren kjenner da på magen med begge hender og finner hvor hodet ligger, om det ligger opp eller ned. Babyene "turner" fortsatt rundt en god stund til. Men etter uke 36 bør den ligge med hodet ned, ellers kan det tegne til å bli en setefødsel. Det er også interessant hvorvidt hodet har festet seg eller ikke når man kommer til de siste ukene før termin. Når hodet fester seg kan det være et uttrykk for at ting begynner å bli klart til fødsel. Men det kan gå en måned og vel så det om det bare er hodet som har festet seg og det ikke er andre tegn på at fødselen er i emning.

Livmoren
Å måle med et metermål hvordan livmoren vokser er det vi kaller symfyse fundus målet (SFmålet). Da holder jordmoren den ene enden av målebåndet over det øverste benet i bekkenet ditt (symfysen) og så strekker hun det mot toppen av livmoren. Den kan man etter hvert kjenne veldig godt. Men det er som regel ikke før rundt uke 12 at livmoren kommer opp av bekkenet, og at det er mulig å begynne å gjøre disse målene (se tegning av hvordan livmoren vokser) Dette er en av de viktigste målingene som skjer i løpet av et svangerskap. Det forteller en hel del om hvordan babyen vokser og har det og om noe er galt, om det er nødvendig å henvise til en ekstra ultralyd kontroll.

Hjertelyden og bevegelser
Fra ca uke 12 er det mulig å høre hjertelyden til babyen med ultralyd doppler. Det går an med jordmorstetoskop også, men det er ikke alltid like lett så tidlig. Mot slutten av graviditeten vil også far kunne høre babyens hjerte ved å legge øret inntil mors mage.
Det er vanlig å begynne å kjenne bevegelser en eller annen gang mellom uke 16 og uke 20. Men det er ikke før nærmere uke 30 at det blir hver dag man kjenner den lille babyen bevege seg.

Ultralydkontroll
Alle får rutinemessig tilbud om en ultralyd undersøkelse rundt uke 17.