Screeningundersøkelse tilbyes til de fleste gravide rundt 18. svangerskapsuke, og er et relativt etablert tilbud i Norge som nesten alle tar imot.

Hva er ultralyd?
Rent fysikalsk er ultralyd lydbølger som sendes gjennom vev av ulik tetthet og returneres for billeddannelse. Vanligst brukt er todimensjonal ultralyd, men bruk av tredimensjonal ultralyd er også i startgropen.
Til nå er det ikke påvist noen sikker fosterskadelig effekt av ultralyd.
Ultralyd i svangerskapsomsorgen brukes transvaginalt(gjennom skjeden), og transabdominalt(på magen).

Ultralyd fordi man tror noe er galt
Ultralydundersøkelser gjøres på grunnlag ev en eller annen inntruffet hendelse- det kan f.eks være en blødning i begynnelsen av svangerskapet eller det kan være at kvinnens gravide mage ikke vokser. Dette kalles de selektive ultralydundersøkelser, hvorav mange også gjøres "for sikkerhets skyld". Ultralyd kan også som en del av fosterdiagnostikken for å avdekke utviklinsanomalier og misdannelser. Disse mer spesialiserte undersøkelsene gjøres av trent personale på indikasjon.

Ultralyd som screeningstilbud
Ultralyd brukt innen den mer "vanlige" svangerskapskontrollen og ultralyd benyttet som fosterdiagnostikk er ikke alltid mulig å skille. Ved alle ultralydundersøkelser vil man grovt sjekke de store organssystemene, men man vil ikke være på "jakt" etter avvik fra det normale. Å være informert om ultralydundersøkelsens formål og begrensning i den aktuelle situasjon, er viktig for det gravide paret.
Diskusjonene omkring ultralyd har vært både av økonosmisk og etisk art. Screeningundersøkelsene som vi bruker mange ressurser på, er ikke vist å ha noen sikker positiv effekt på statistikken; perinatal sykelighet og dødelighet er uendret. Hovedgevinsten ser ut til å være sikrere beregning av termindato, og derved overtidighet. Men det er klart at screeningundersøkelsesen har positiv verdi for den enkelte kvinne og det enkelte par, som får se at det er et levende foster, og derved demper frykt og engstelse.

De teknologiske nyvinningene og mulighetene knyttet til tidlig ultralyd har skapt offentlig debatt der de etiske sidene har stått sentralt. Det kontroversielle punkt har vært ultralydens mulighet innen fosterdiagnostikken med påvisning av kromosomfeil og misdannelser på tidspunkt i svangerskapet der det er opp til kvinnen selv å bestemme svangerskapsavbrudd eller ikke. Screeningundersøkelser av dette slaget har til nå vært avslått med politisk begrunnelse i Norge. I andre land er politikken anderledes, og ultralydtilbudet til gravide kvinner også anderledes.

Ultralydscreening-hva ser man etter?
Ved masseundersøkelsen som de fleste gravide blir tilbudt,går man gjennom følgende"sjekkliste":

1.Vitaliteten
Er det et levende foster? Ikke alle gravide har kjent liv ved 18. svangerskapsuke, og det er beroligende å se at "det er liv laga". I sjelne tilfelle vil det foreligge en "missed abortion", dvs. en abort der fosteret er gått til grunne inne i livmoren uten at kvinnen har fått noe tegn på blødninger eller smerter.

2. Terminberegning
Rundt 17-18 svangerskapsuke er fostrene så like store at det går an å beregne termindato ut fra tabeller. Senere vil noen vokse mer, andre mindre ut fra arv og ernæringstilbud. Men ved screeningtidspunkt kan man bruke diameteren mellom ørene, den såkalte "biparietaldiameteren", til terminberegning. Lengden på lårbeinet kan også måles.

3. Antall fostre
Er det tvillinger er det greit å få vite på et så tidlig tidspunkt som mulig.

4. Morkakens beliggenhet
Morkaken kan ligge både på forflaten eller bakflaten av livmoren, dvs.mot mors mage eller rygg. Begge delene er like normalt. Morkaken kan også være beliggende lavt, og ned mot indre mormunn. Dette er i mange tilfelle et forbigående fenomen, fordi veksten av livmoren vil trekke morkaken med seg oppover. Men det kan være årsak til blødninger en periode av svangerskapet. Er morkaken anlagt rett over indre mormunn og dekker denne, kan barnet ikke fødes den normale veien, og må forløses med keisersnitt.

5. Sjekk av organsystemene
Undersøkeren vil se på hjerne, ryggrad, brystkasse med hjerte, bukhule med bukvegg, nyrer og blære, armer og bein.
Avhengig av jordmor eller legens erfaring og tilgjengelig apperatur, vil man kunne oppdage misdannelser. I de beste hender med de mest avanserte maskinene, blir det hevdet at opp til 80% av de store misdannelsene avdekkes. Hos mange er treffsikkerheten mye mindre. Hjertemisdannelsene er vanskeligst å se. En ultralydscreening i uke 18 er altså ingen garanti for å få et frisk barn. Av og til vil man også oppdage funn som man ikke helt vet konsekvensene av, og som vil avklare seg over tid ved gjentatte undersøkelser. Dette kan imidlertid skape engstelse. Til sist kan iblant ultralydscreeningen oppdage reele misdannelser, og man kan da i verste fall bli stilt overfor valget om å avslutte svangerskapet eller ikke.

6. Fostervannsmengde

Ultralyd tidlig i svangerskapet- hvem kommer til det?
Ultralyd tidlig i svangerskapet gjøres oftest på grunn av blødninger som ganske mange har de første tre månedene. Etter en blødningsepisode er det greit å kunne se at fosteret lever. Tidlig ultralyd gjøres gjennom skjeden, for derved å få klarere bilder. Eggsekk kan sees i livmoren fra 5. svangerskapsuke, hjerteaktivitet fra 6-7 uke. De første fosterbevegelsene kan observeres fra 8-9 uke. Graviditetslengden måles ved isse-setelengder, såkalt CRL(crown-rump length), men er unøyaktigere enn de senere BPD-målingene.

Ultralyd i 2-og 3 trimester - hva forteller undersøkelsen da?
Ultralyd senere i svangerskapet brukes for å vurdere fosterets vekt, tilvekst , vitalitet og leie. Ultralyd gjøres da i de fleste tilfellene gjennom nedre del av magen..
Vektberegning gjøres ved måling av biparietaldiameter( se tidligere) og enten magecircumferesen eller den midlere magediameteren hos fosteret. Ut fra tabeller kan vekt beregnes. Det er viktig å vite at det er beheftet en usikkerhet på minst 15% ved vektberegninger, mest på de største og minste fostrene. Ved målinger med 1-2 ukers intervall kan tilvekst beregnes, og avvik noteres ut fra tabeller basert på "gjennomsnittsfostre". Forøvrig ser man på fostervannsmengde som normalt er størst fra 28-32 svangerskapsuke. Deretter blir det mindre fram til termin. Reduserte fostervannsmengder kan sees ved morkakesvikt eller sykdom hos fosteret. Videre vurderes fosterets spark og pustebevegelser ved ultralyd. "Prøvepustebevelgelser" er tilstede tidlig i svangerskapet, men mer regelmessig fram mot termin og er et sunnhetstegn. Morkakens beliggenhet og eventuelle modenhetsgrad registreres.
Såkalte "dopplerundersøkelser", som også er ultralyd, gjøres iblant som et supplement til den generelle ultralydundersøkelsen. Dopplerundersøkelsen er hastighetsmålinger i kar i navlesnoren eller i føtale kar.