På kort tid skvises væsken ut av lungene og suges opp i kroppen, og luftrørene og lungene skal fylles med luft. Og det går oftest bra. Barnet skriker, fyller lungene med luft og klarer snart å puste normalt, suger opp oxygen nede i lungeblærene sine, og får fin farge.

De første minuttene kan barnet være både blek og litt blå, men det forandrer seg fort.

Så hender det da at pusten ikke virker normal, at barnet fortsetter å være blek eller litt blå i fargen, puster svakt og kanskje overflatisk. Det er oftest forbigående. Den vanligste årsak er nok at det fortsatt er en del væske i lungene («wet lung».

Men så hender av og til at det er kommet ut noe meconium (=barnebæk) i forstervannet før barnet er kommet ut, og at dette skaper problemer i lungen. Det hender en sjelden gang at det kan være noe galt (=misdannelser) med lunge eller hjerte, eller spesielt med de premature barna at lungene ikke er modne nok enda til å gjøre jobben.

Eller barnet kan ha en infeksjon som er kommet fra mors fødselsveier. Alltid når det er noe rart med barnets pusting blir barnelegen engasjert og setter i gang nødvendig prøvetaking og behandling. Helt i startet kan det være vanskelig å ha den fulle forklaring på pustevanskene.