Jeg lurer på hvem av dere som har hatt barn med den 5. barnesykdommen. Den har ikke noe annet navn på norsk, men heter ”erythema infectiosum ” som betyr rødt utslett pga. infeksjon. Sykdommen var kjent lenge, men det var først for vel 20 år siden (1984) at man forsto den var forårsaket av et virus som heter ”Parvo B19 viruset.” som var oppdaget 10 år tidligere. Her ser du hvordan det røde utslettet i ansiktet kan arte seg :

På engelsk kalles sykdommen ”slapped cheek disease”, som om barnet har fått en ”lusing” på kinnet ! Men det gjør man heldigvis ikke i våre dager !

Hvordan arter sykdommen seg hos barn ?

Det er en smittsom sykdom, smitter ved kontakt med det vi kaller dråpesmitte. Sykdommen kommer gjerne opphopet i epidemier hvert 3-6 år, men kan også opptre innimellom. I Norge hadde vi epidemier i 1984-86 og 1993-94. Oftest kommer disse på ettervinteren og angriper barn spesielt i alder 4-10 år .Det er en mild sykdom hos barna. Etter smitte tar det vel 2 uker før sykdommen kan vise seg, da først med litt forkjølelses symptomer + feber og hodepine, deretter gjerne kraftig rødt, sammenflytende utslett i ansikt/kinn, mens det er blekere rundt munnen. I løpet av noen dager kommer småprikket utslett nedover kroppen. Det varer under en uke, men utslettet kan blusse opp også en stund etterpå når kroppen blir varm (bading-dusjing). Noen (ca 10%) av barna får vondt i leddene.

Det er viktig å vite at en kan få sykdommen UTEN å være syk (20-25%), viruset kommer inn i kroppen, men blir tatt hånd om av kroppen uten at det blir noen plager.

Omtrent halvparten blir smittet av de som får kontakt med den 5 barnesykdommen.

Når sykdommen angriper voksne

Mange har hatt sykdommen som barn eller unge uten å være klar over det. De blir immune for resten av livet. Hos disse kan det påvises et motstoff=antistoff i blodet som heter IgG mot Parvo B 19. Omtrent 60 % av oss voksne – også de gravide—er derfor ikke mottagelige for smitte. Av de andre 40% som ikke er immune og blir utsatt for smitte, vil 30-50% få viruset i kroppen. Få får utslett, og sjelden i ansiktet slik som barna. Derimot får voksne ofte vondt og hevelser i leddene ( særlig fingrene), dette kan vare over lengre tid. De er ikke mye syke, noen merker ingen ting.

Dette Parvo B 19 viruset er spesielt – det angriper særlig de røde blodlegemene i kroppen. Disse har hos de fleste god evne til å beskytte seg (immunsystemet). Hos enkelte kan virussykdommen føre til alvorlig blodmangel.

Når gravide blir smittet—hva skjer med barnet ?

Når den gravide er ikke hatt sykdommen før og smittes vil 3 av 4 ikke merke noe, eller få beskjedne problemer. Men hvis virus er kommet inn i mors kropp ,vil smittestoffet hos 50% kunne passere morkaken og føre til infeksjon hos fostret. Noen av barna i mors liv motstår infeksjonen uten å få plager. Hvis infeksjonen kommer før 20 ende uke i svangerskapet, kan barnet bli sykt med alvorlig blodmangel eller påvirkning av hjertet med hevelser i kroppen. Risikoen for slik alvorlig sykdom hos barnet er så liten som 3%. Hvis den gravide får den femte barnesykdom i annen eller tredje del av svangerskapet ( 2 eller 3 trimester) kan barnets liv en sjelden gang være i fare. Det kan bli abort. Det finnes muligheter for behandling av sykt foster i spesialavdeling, men det er en vanskelig prosedure.

Dette kan virke skremmende. Likevel er risikoen for barnet svært liten. Det er regnet ut at hvis 1000 gravide blir utsatt for smitte vil bare 1/3 være mottaglige for sykdom, av disse vil 1/3 del bli smittet. Av disse 111 smittede vil 37 være i den del av svangerskpet som er mest utsatt og kun 1-2 av fostrene vil bli skadet.

Infeksjon med Parvovirus B 19 medfører ikke misdannelser hos barnet.

Hvordan stilles diagnosen ?

Hos barna vil oftest utslettet kunne fortelle at det er den 5 barnesykdommen. Når flere blir syke i samme periode styrker det sannsynligheten for diagnosen, og blodprøver for å bekrefte er ikke nødvendig. Hos den som er gravid og får kontakt med slike barn ( f. eks. i hjemmet eller som personale i barnehage/skole) er det av betydning å vite OM hun er mottaglig for eller har fått sykdommen. Da kan det tas blodprøve. Den kan vise at hun har hatt sykdommen før (påviser antistoffet Ig G overfor Parvovirus B19) og er immun eller at hun er smittet nå (da påvises et annet motstoff i blodet som heter IgM).

Forholdregler for gravide ved kjent epidemi.

For barn og voksne er sykdommen bagatellmessig. Når barna viser tegn på sykdommen med utslett kan de ikke lenger smitte andre, det gjør de i ukene FØR sykdommen viser seg. Derfor kan barna fortsette i barnehage og skole hvis de er i form til det.

Hvis en gravid har eller har hatt kontakt med noen som har sykdommen, er det viktig med forholdsregler selv om risikoen for foster i mors liv er liten. Da bør det tas blodprøver av den gravide. Er hun immun ( får påvist Ig G ) er det ingen fare. Hun kan omgås barna som er syke. Hvis prøven viser at hun er mottaglig for sykdommen mener mange ( i Danmark er det regel) at kontakt med barnemiljø stoppes til 6 uker etter siste kjente tilfelle av sykdommen i miljøet. Hvis den gravide er mottagelig og har vært utsatt for smitte skal blodprøve tas og event. gjentas etter 2-3 uker. Viser prøven at hun er smittet, skal det henvises til spesialavdeling for ultralydundersøkelse av barnet. Slik undersøkelse (eventuelt gjentatt) vil kunne påvise om fostret har sykdom.

Noen vaksine mot Parvovirus B 19 er enda ikke tilgjengelig , men vil trolig komme om noen år og dermed kunne forebygge sykdom hos gravide.

Andre barne- sykdommer som kan bety noe for fosteret

Gravide kan også få andre barnesykdommer. Den alvorligeste var røde hunder (”rubella” ). Den kunne skade barnet alvorlig. Vaksinasjon har gjort at sykdommen nærmest er borte i Norge.

Meslinger ser vi heller ikke lenger av samme grunn, men den medførte ikke skader på fosteret. I Norge har vi ikke staret vaksinasjon mot Vannkopper enda. Dersom gravide tidlig i svangerskapet får vannkopper, kan det av og til gi skader med misdannelser hos barnet. Hvis sykdommen kommer like før fødselen kan barnet få en alvorlig infeksjon. Gravide som blir utsatt for vannkoppesmitte eller får sykdommen skal konferere med sin fastlege.

Konklusjon:

Hvis den 5 barnesykdommen kommer i ditt miljø, og du er gravid skal du få undersøkt om du er immun. Da trengs ingen forholdsregler. Hvis du er mottaglig kan det en sjelden gang bety noe for graviditeten. Det krever at du i en slik situasjon følges opp nøye av spesialist.