Diabetes eller sukkersyke er en sykdom der blodets innhols av sukker(glucose) er kronisk forhøyet. Man deler det inn i type1 diabetes som er ungdomsdiabetes, og type 2 som er aldersdiabetes. Hyppigheten er 3-5% av den gravide befolkningen, slik at dette er en ganske vanlig forekommende følgetilstand av graviditeten. Den debuterer oftest etter 12. svangerskapsuke.

Hvorfor får man så sukkersyke? Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Insulin påvirker kroppens nedbrytning av sukker. Ved type 1 diabetes svikter "fabrikken" i bukspyttkjertelen. Ved type 2 diabetes svikter insulinets angrepspunkter rundt om i kroppen, de såkalte reseptorer. Resultatet blir økr blodsukker i begge tilfellene.

Grunnene til at sukkersyke oppstår er flere - og til dels uavklarte. Man vet at arvelig disposisjon for sukkersyke, alder og overvekt spiller en rolle. Hvorfor diabetes opptrer i svangerskapset, mener man skyldes at graviditeten bevirker et økt behov for insulin som kroppen ikke greier å svare på.

Svangerskapsdiabetes gir oftest ingen symptomer. Det diagnostiseres ved at man ved rutinesvangerskapskontroll får påvist sukker i morgenurin flere ganger. Dette fører til at man blir henvist videre til en såkalt sukkerbelastng, som er en enkel test på om man har en svangerskapsdiabetes eller ikke. Man kan også måle langtidsblodsukkeret. Man kan imidlertid fint ha sukker i urinen uten at man har sukkersyke. I graviditeten er nyrene "lekk" for sukker, pga. nedsatt sukkerterskel.

I Norge er det vanlig å screene enkelte grupper av gravide kvinner på sukkersyke, enten man har sukker i urinen eller ikke. Dette gjelder kvinner som er arvelig disponert for sukkersyke, overvektige kvinner, kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes tidligere, innvandrere fra Nord-Afrika eller der indiske subkontinent, samt kvinner som er eldre enn 38 år. Screeningen foregår i uke 28-30.

Behandlingen av svangerskapsdiabetes avhenger av hvor høyt blodsukkeret viste ved sukkerbelastningen og verdien av langtidssblodsukkeret. For det store gross er det nok å legge om kostholdet, evt ved hjelp av en kostholdsekspert. For noen kan det være aktuelt å starte opp med insulinsprøyter, som de fleste kan kutte ut etter fødselen. For noen utvalgte kan imidlertid sukkersyken bestå. Det er også viktig å være klar over at man mener at opp til 50% av de kvinnene som har hatt svangerskapsdiabetes, vil utvikle aldersdiabetes senere i livet. Risikoen kan reduseres ved å spise sunt,mosjonere regelmessig og unngå overvekt.

Visse svangerskapskompliksjaoner er vanligere ved diabetes. Dette er for mye fostervann, svangerskapsbetinget høyt blodtrykk og urinveisinfeksjoner.

Det mest fremtredende problemet hos barna er høy fødselsvekt. I tillegg kan det oppstå ustabile blodsukre etter fødselen,høyt gallestoff, og noen får litt pusteproblemer. Det er ikke påvist noen økt dødelighet hos barn av kvinner som har svangerskapsdiabetes. Men det kan hende at disse nyfødte trenger litt ekstra oppfølging da første dagene, og er ikke bestående problemer.

Hos insulintrengende diabetikere settes fødselen vanligvis igang ved termin. Under fødselen og etterpå er det et fast opplegg for regelmessige blodsukkermålinger, da blodsukkeret kan svinge en del.Forøvrig forventes et normalt fødselsforløp.

Har man fått påvist en patologisk sukkerbelastning i svangerskapet, bør denne kontrollerers 3-6 måneder etter fødselen.