GRAVID og ny her på BarniMagen?
Det er gratis å melde seg inn
Velkommen! Registrer deg her

NAITP: Når du danner antistoff mot fosterets blodplater

bad400.jpg

Har du den sjeldne blodplatetypen HPA 1bb? Ill: Vilde von Krogh

Neonatal AlloImmun Trombocytopenisk Purpura er det hele og fulle navnet, men av forståelige grunner kalles det bare NAITP. Ved Universitetssykehuset i Tromsø har vi i flere år ledet et prosjekt knyttet til påvisning av maternelle antistoff mot føtale blodplater.

De to siste årene er prosjektet utvidet fra Helse Nord til også å omfatte Helse Sør og Øst. Ved utgangen av dette året har 100 000 gravide kvinner deltatt i dette prosjektet. Vi har lenge visst at det er et udekket informasjonsbehov knyttet til definsjon av riskogravide/oppfølging under svangerskap og fødsel og i forhold til et eventuelt neste svangerskap.

Hva er NAITP?
Blodplater er små blodceller som er av betydning for blodets evne til å levre seg (koagulere). Det finnes mange ulike, normale blodplatetyper. 2 % av norske kvinner har den sjeldne, men normale blodplatetypen HPA 1bb.

I de aller fleste graviditeter hos kvinner som har den sjeldne blodplatetypen HPA 1bb, har fosteret arvet en annen blodplatetype fra far. 10 % av disse gravide danner antistoff mot fosterets blodplater. Antistoffene kan passere over morkaken og feste seg til fosterets blodplater. Antistoffdekkede blodplater blir fjernet fra fosterets blod og fosteret kan få blodplatemangel. Blodplatemangel kan i sjeldne tilfeller føre til blødningstendens. Denne tilstanden hos foster eller nyfødt kalles NAITP.

Antistoffene kan dannes i første svangerskap og vil som regel oppdages rundt uke 20 i svangerskapet. Noen kvinner danner antistoff i forbindelse med fødselen, dette vil ikke være til bekymring før i et eventuelt neste svangerskap.

Er NAITP farlig?
Alvorlig blodplatemangel kan føre til blødning og den alvorligste form for blødning er hjerneblødning som kan oppstå i fosterlivet eller i tilknytning til fødselen. Dette er en meget sjelden komplikasjon. Etter undersøkelse av
70 000 gravide, finner vi hjerneblødning hos 2 nyfødte. Ingen av disse blødningene har hatt betydning for barna – de er friske. NAITP kan være årsak til spontanaborter.

Når og hvordan bestemmes blodplatetypen?
Ved første svangerskapskontroll tas en blodprøve. Denne brukes til infeksjonstesting og Rhesus bestemmelse. I et pågående prosjekt der 100 000 kvinner fra Finnmark, Troms, Helse Sør og Øst deltar, bestemmes også blodplatetypen i denne prøven.

Hvilken oppfølging får gravide som har blodplatetypen HPA 1bb?
I det pågående prosjektet, vil det bli tatt blodprøve ved hver svangerskapsundersøkelse hos lege eller jordmor. Disse blodprøvene brukes til å undersøke om den gravide danner antistoff mot fosterets blodplater. Hos 90 % vil antistoff ikke dannes.
Hvis antistoff påvises, vil den gravide få tilbud om undersøkelse på Kvinneklinikken ved nærmeste Universitetssykehus. Ved denne kontrollen gjøres nøyaktig ultralydundersøkelse og vanlig klinisk svangerskapsundersøkelse. Den gravide får tilbud om keisersnitt i 37. svangerskapsuke. Keisersnitt er regnet for en mer skånsom forløsningsmetode sammenliknet med vaginal forløsning. Hvis det nyfødte barnet har blodplatemangel, blir forlikelige blodplater gitt til barnet like etter fødselen. Etter en slik blodplateoverføring er problemet løst. Hos de som ikke danner antistoff, vil svangerskap og fødsel forventes å forløpe som normalt.

Vanlige spørsmål med svar:

Er den sjeldne blodplatetypen arvelig?
- Ja.

Er NAITP farlig for den gravide?
- Nei, antistoffene fester seg bare til fosterets blodplater og vil ikke ha betydning for mor verken under svangerskapet eller senere.

Kan NAITP gi symptomer etter fødselen?
- Hvis barnet ikke får alvorlig blødning i fosterlivet eller i nyfødtperioden, er dette problemet løst.

Er det risiko ved senere svangerskap?
- Alle gravide med blodplatetypen HPA 1bb bør følges opp i kommende svangerskap. Hos kvinner som har dannet antistoff mot blodplater, viser foreløpige resultater fra prosjektet at blødningstendensen hos foster/nyfødt oftest er mindre i 2. og 3. svangerskap.

Må man ta spesielle forholdsregler i svangerskapet hvis blodplateantistoff blir påvist?
- Vanligvis ikke. Hvis den gravide har store mengder antistoff og har vært utsatt for slag, spark, fall eller lignende, bør den gravide henvises til ultralydundersøkelse av fosteret på spesialavdeling.

Kan en kvinne som har dannet blodplateantistoff være blodgiver?
- Nei. Det kan være uheldig å overføre antistoffene til pasienter.

Må en kvinne som har dannet blodplateantistoff ha spesielle blodprodukter hvis hun selv har behov for blodoverføring?
- Ja. Hvis hun trenger røde blodceller, bør disse komme fra blodgiver med samme blodplatetype. Hvis hun trenger blodplateoverføring, skal disse komme fra blodgivere med samme blodplatetype.

Hvis du har behov for mer informasjon kan du kontakte:
I Nord-Norge: overlege Anne Husebekk, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin, UNN. Tlf.77626299. E-post:anne.husebekk@unn.no
I Sør-Norge: overlege Jens Kjeldsen-Kragh, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin, Ullevål universitetssykehus. Tlf.22118878.
E-post:jens.kjeldsen-kragh@ioks.uio.no


(Fyll inn mottakers e-post adresse og klikk send. Du kommer tilbake til denne siden etterpå)


------- Annonser -------