Hvorfor den gravide utvikler dette er ikke godt kjent. Det man vet sikkert er at tilstanden henger sammen med at blodkarene til morkaken har økt motstand. Man vet også at den gravide blir frisk så snart morkaken er fjernet ved fødselen.

Den økte motstanden i karene medfører altså på en eller annen måte at den gravide får økt systemisk blodtrykk og proteiner i urinen. Mellomleddet mellom dette er ikke godt kjent.

Hyppigheten av svangerskapsforgiftning er 5-10% av alle gravide. Det er økt forekomst hos førstegangsfødende og hos kvinner som får ny partner etter å ha hatt flere friske svangerskap tidligere. Sykdommen har en arvelig tendens ved at kvinner født av mødre med svangerskapsforgiftning har økt risiko.

Man har også funnet ut at kvinner som blir gravid med menn født av kvinne med svangerskapsforgifting har økt risiko for selv å få sykdommen. Overvekt og liten grad av fysisk aktivitet gir også økt risiko.

Fosteret
For fosteret gjelder at blodtilførselen blir mindre enn normalt pga den økt karmotstand og det vokser derfor ofte ikke som det skal. Det er også økt forekomst av fødsel før termin hos gravide med svangerskapsforgiftning.

Svangerskapet
Oppfølging under svangerskapet avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen. Legen gjør en totalvurdering av mors og barnets tilstand når behandlingsopplegg lages.

Det er flere kriterier som brukes når sykdommen klassifiseres som lett eller alvorlig. I lette tilfeller som oppstår på slutten av svangerskapet (etter uke 36), behøver ikke sykdommen å gi noen konsekvens verken for mor eller barn, altså at barnet fødes til termin med normal vekt. Men disse kvinnene må følges nøye i resten av svangerskapet for å se om tilstanden blir mer alvorlig.

På kontrollene undersøkes mors urin og blodtrykk. Det tas også blodprøver for bla. å se om leverenzymer, blodplater og urinstoff holder seg stabile.

Når det gjelder fosteret gjøres CTG (hjertefrekvensundersøkelse) og ultralydundersøkelse. Fosterets hjertefrekvensmønster sier mye om fosterets trivsel. På ultralydundersøkelsen sjekkes om barnet vokser som det skal og at blodstrøm i navlesnoren ikke har for høy motstand. Man kan også undersøke om blodstrøm til mors livmor er normal.

Ved alvorlig svangerskapsforgiftning blir blodtrykket til den gravide høyere og mengde proteiner som skilles ut i urinen øker. Den gravide kan få subjektive besvær som hodepine, hevelser, synsforstyrrelser eller magesmerter. Hun blir da lagt inn i sykehus slik at en nøye kan følge hennes og barnets utvikling. Det gjøres samme tester som ved lett svangerskapsforgiftning, men oftere.

Behandling
ved svangerskapsforgiftning er først og fremst ro og hvile, enten i sykehus eller hjemme. Hvis blotrykket blir for høyt, kan en forsøke med blodtrykkssenkende medisiner. Hensikten med behandling er å forlenge svangerskapet så mye som mulig uten at mor blir for syk.

Den ultimate behandling er imidlertid å forløse mor enten ved å sette i gang en vaginal fødsel eller å forløse med keisersnitt. Hva en velger avhenger av tilstanden til mor og barn og hvor langt svangerskapet er kommet. Alvorlig svangerskapsforgiftning kan i verste fall gi organskader i morkake og hos mors lever, nyre og hjerne.

Mor kan utvikle eklampsi som er et krampeafall som ved epilepsi og hun kan utvikle HELLP-syndromet som er en tilstand hvor mor kan gå i sjokk grunnet kollaps i sirkulasjonssytemet. Heldigvis er det svært sjelden kvinner får så alvorlig svangerskapsforgiftning. Det er nettopp for å unngå dette at gravide følges så tett opp på helsestasjonene med blotrykksmåling og urinprøver som de gjør. Den gravide selv kan bidra ved å leve sunt og holde seg fysisk i god form gjennom svangerskapet. Det er vist at 30 minutters gange minst 3 ganger i uken gir redusert forekomst av svangerskapsforgiftning, samt at overvekt øker forekomst. Så som ellers er det lurt å leve regelmessig og sunt når man er gravid!

Bli med på forsøk om svangerskapsforgiftning, se hjemmeside: www.kvinnesenteret.no