GRAVID og ny her på BarniMagen?
Det er gratis å melde seg inn
Velkommen! Registrer deg her

Svangerskapsdiabetes - hva nå?

snop200.jpg

Nei-mat for alle med svangerskapsdiabetes

Graviditet vil alltid føre til at nivået av hormonet insulin i blodet øker. Dette er en normal tilpasning som kvinnekroppen gjør for å sikre at fosteret får nok næring gjennom de 9 månedene i mors liv. Det ekstra insulinet gjør at kroppen kan lagre energi i cellene, og det er sukkeret (blodglukosen) som brukes i denne lagringsprosessen.

Dersom bukspyttkjertelen, som under normale forhold produserer tilstrekkelig insulin til denne prosessen, ikke lenger kan holde tritt med det økende behovet for insulin under graviditeten, vil resultatet bli at ikke nok glukose kommer inn i morens celler, og blodbanen fylles med sukker (= høyt blodsukker). Denne tilstanden kalles svangerskapsdiabetes, og kan oppstå hos alle gravide kvinner, men oftere hos de som er over 30 år, de som er overvektige, de som har noen med diabetes type 1 eller 2 i nær familie eller de som har hatt svangerskapsdiabetes i et tidligere svangerskap. Med andre ord, denne artikkelen omhandler ikke gravide som hadde diabetes før de ble gravide.

Hva skjer med barnet?
Resultatet av mors høye blodsukker er at barnet i magen vokser seg ekstra stort. Dette skjer fordi mye sukker kommer inn til barnet via navlestrengen, men ikke noe insulin fra moren. Barnets bukspyttkjertel produserer mer insulin selv, og det ekstra sukkeret fra mors blod lagres som ekstra energi hos barnet. Dermed vokser barnet mer enn gjennomsnittet, noe som øker risikoen for komplikasjoner både i fødselsøyeblikket og etter fødselen.

Diagnose
Diagnosen svangerskapsdiabetes settes etter at det er påvist sukker i urinen hos den gravide, og etter at den gravide har gjennomgått en glukosebelastningstest med positivt resultat hos en lege.

Behandling
Den viktigste behandlingen ved svangerskapsdiabetes, er å ha et sunt kosthold i de ukene som gjenstår av svangerskapet. Overvektige kvinner bør i tillegg få hjelp til å spise relativt mindre kalorier og fett. Dersom kvinnen har forhøyede blodsukkerverdier gjentatte ganger etter at kosten er lagt om, kan det bli aktuelt å sette insulininjeksjoner, slik som for personer som har type 1 diabetes.

Følgende matvarer bør utelukkes ved svangerskapsdiabetes:

Søtsaker:
Godteri, kaker, boller, sjokolade, søte pålegg som syltetøy (også lettvarianter), prim, geitost, sunda/hapå/sjokoladepålegg, saftis, fløteis og sukkerholdig brus

Meierivarer:
Fruktyoghurt, frukt-Cultura eller frukt-Biola, alle typer ferdig-desserter og -sauser, og sjokolade-/jordbær-/bananmelk/-milkshake

Frokostblandinger/kornvarer:
Honni korn (49 % sukker!), Frosties, Corn flakes, Puffet ris og hvete, loff/ciabatta/baguetter (har ikke mye sukker, men inneholder mye hvitt mel som raskt gjør at blodsukkeret stiger)

Generelt sett inneholder frukt en god del fruktsukker, men fordi frukt også inneholder fiber, vil effekten på blodsukkeret ikke være alt for stor. Derfor kan frisk frukt spises sammen med et måltid, ikke alene som mellommåltid. Et lite glass juice kan drikkes sammen med et måltid (da sløyfes frukten).

Hva kan jeg kose meg med?
Sukkerfri brus som Tab, Cola light, Pepsi max, Solo Lett, 7up light og Sprite light inneholder ikke sukker. Dette gjelder også lettsaftvariantene Fun light og Ja-Da. Lettsaft laget på ekte bær/frukt (som lett husholdningssaft) inneholder noe karbohydrater og bør derfor unngås som tørstedrikk utenom måltidene. Vann er den beste tørstedrikk, men for variasjonens skyld kan gjerne lettsaft eller lettbrus drikkes. Det er ikke fare for at mor eller foster får for mye kunstig søtstoff i seg på denne måten. En god frokostvariant er å blande Fun light-saft i naturell yoghurt til det smaker godt. Det samme kan gjøres med naturell cultura eller biola. Ekte baconsvor kan være et godt alternativ til potetgull. Det inneholder like mye salt og fett som potetgull, men det har bare 1% karbohydrater.

Etter fødselen
Fordi det er mer sannsynlig at kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes utvikler diabetes type 2 senere i livet, bør man kjenne etter på kroppens signaler og ta kontakt med lege hvis for eksempel man går med konstant hodepine, må late vannet ofte eller er svært tørst.

Les mer om diabetes og karbohydrater på www.dinKost.no!


(Fyll inn mottakers e-post adresse og klikk send. Du kommer tilbake til denne siden etterpå)


------- Annonser -------