Mellom en og to prosent av alle graviditeter fører til svangerskapsforgiftning, men bare mellom en og to av tusen gravide opplever så kraftig svangerskapsforgiftning at det utgjør noen alvorlig risiko for mor og barn.

Svangerskapsforgiftning er en av de viktigste årsaker til at sykdom oppstår hos den gravide mor og hos fosteret. Man vet som sagt ikke helt hva årsaken til at forgiftning oppstår, men det er utbredt oppfatning at det kan være den gravides kropp som reagerer på noen av de celler som oppstår i forbindelse med at morkaken utvikles. Morkaken skal forsyne fosteret med blod og næring fra moren under graviditeten, og når svangerskapsforgiftning oppstår er det fare for at morkaken ikke fungerer som den skal, og fosteret kan derfor blir skadelidende, selv om det er morens kropp som reagerer på forgiftningen.

Arvelig
I tillegg er det påvist at svangerskapsforgiftning kan være arvelig. Man vet at gravide kvinner som har mødre eller søstre som har hatt svangerskapsforgiftning statistisk sett har større risiko for selv å utvikle svangerskapsforgiftning. Dessuten er det vanligere å få svangerskapsforgiftning som førstegangsfødende. Risikoen faller ved de neste graviditeter, men har man først hatt det en gang er risikoen større ved neste graviditet enn om en ikke har hatt det før. Risikoen er også større ved tvilling- og andre flerlinggraviditeter.

Symptomer
Svangerskapsforgiftning oppstår hyppigst i de tre-fire siste månedene av graviditeten. De vanligste kjennetegn på at man er i ferd med å utvikle svangerskapsforgiftning, er stigende blodtrykk (høyere enn 140/90), utskillelse av eggehvitestoffer i urinen, og begynende hevelser i hender og føtter. For å oppdage svangerskapsforgiftning måles blodtrykket hennes av både praktiserende lege, jordmor og helsesøster på alle kontroller. Man vet at ca ti prosent av alle gravide utvikler lett førhøyet blodtrykk de siste ukene av gravidteten uten å ha andre tegn på svangerskapsforgiftning, så selv om blodtrykket stiger behøver det ikke nødvendigvis bety at man har svangerskapsforgiftning.

Kontroll
Det er også viktig at det avleveres urinprøve ved alle kontroller, så man får undersøkt om der er eggehvitestoffer i urinen. Eggehvitstoffer i urinen kan også skyldes andre grunner enn svangerskapsforgiftning. Blant annet er utflod svært vanlig hos gravide, og kan føre til eggehvitestoffer i urinen. Ved kontroll er det også viktig å kartlegge eventuelle hevelser i føtter og hender. Hvis man ikke får på (eller av) seg ringer og fingrene ser ut som knakkpølser, samt at skoene virker trange på grunn av at føttene er hovne, kan dette være tegn på svangerskapsforgiftning. Men i likhet med høyt blodtrykk og eggehvitestoffer i urinene, er dette svært vanlig under graviditet, og ikke noen endelig indikasjon på svangerskapsforgiftning.

Alvorlige tilfeller
Hvis man har alle de tre ovennevnte symptomer, høyt blodtrykk, eggehvitestoffer i urinen og hevelser i hender og føtter, kan det tyde på at noe er i gjære, og en mer grundig undersøkelse er på sin plass. Den gravide trenger ikke selv merke noe ubehag ved en gryende svangerskapsforgiftning. Men hvis svangerskapsorgiftningen får lov til å utvikle seg vil sirkulasjonssystemet, nyrer, lever, hjerte og hjerne bli påvirket. Den gravide vil merke hodepine, flimring for øynene, kvalme og smerter i leveren øverst i magen. Hvis ikke hun kommer seg på sykehus og får satt i gang fødselen da, er det virkelig fare på ferde. Ved full svangerskapsforgiftning vil den gravide miste bevistheten og utvikle kramper og rykninger som minner om et epileptisk anfall. Dette krever selvsagt ambulanese og akutt innleggelse på sykehus.

Sykmelding og innleggelse
Hvis legen eller jordmoren mistenker svangerskapsforgiftning må den gravide innkalles til hyppigere kontroller. Hun vil eventuelt bli sykmeldt, for å kunne ta det med ro. Hvis svangerskapsforgiftningen utvikler seg må innleggelse på sykehus og behandling med medisin som får ned blodtrykket. På sykehus vil kvinnen bli konstant overvåket, og hvis forgiftningen utvikler seg så mye at det oppstår fare for mor eller barn, vil fødselen bli igangsatt. Etter fødselen vil som oftest blodtrykket falle, og etter noen uker vil den nybakte mor være frisk igjen. I de tilfellene hvor det tar lengre tid før blodtrykket normaliserer seg, vil det for noen være nødvendig med blodtrykksnedsettende medisiner for en periode. I veldig sjeldne tilfeller går aldri trykket tilbake til normalen igjen, og man vil måtte fortsette med tabletter livet ut.