Når du er gravid arbeider kroppen din veldig hardt. Det er ikke alltid like lett å få i seg den maten kroppen trenger, spesielt ikke hvis kvalmen styrer dagen din. Et grunnleggende prinsipp er å følge et normalt og sunt kosthold under hele svangerskapet.

Du behøver ikke spise for to, slik ordtaket sier, men tenk alltid på at det du spiser også er viktig for det voksende barnet i magen. Appetitten vil som regel øke utover i svangerskapet.

Husk på at du er barnets eneste næringskilde. Det er derfor viktig å få i seg variert kost fra et bredt spekter av matvarer. Jo nærmere maten er sin naturlige tilstand, desto sikrere er du på å få i deg riktige og viktige næringsstoffer.

Det du spiser mens du er gravid synes i følge forskningen ikke bare å ha virkning for barnet ved fødselen, men også langtidsvirkninger - faktisk gjennom hele livet.

Farlig mat
kan føre til sykdom. Utsett derfor ikke fosteret for mat som kan inneholde store mengder med listeriabakterier (muggost, myk ost, patéer, upasteurisert melk, dårlig stekt/kokt kjøtt).

Man skal også unngå mat som inneholder rå egg. Både egg og høns kan overføre salmonellainfeksjon. Kok derfor både egg og høns godt.

Toxoplasmoseinfeksjon kan du få ved å spise for dårlig kokt/stekt svine- eller oksekjøtt. Unngå rå kjøttdeig og farse, blodig biff og rosa lammekjøtt. Har kjøttet vært frosset derimot, er det ingen risiko.

Vær ellers nøye med kjøkkenhygienen og vask frukt og grønnsaker som har vært i kontakt med jord (rotfrukter og nedfallsfrukt) ekstra godt.

Unødvendig mat
er ofte det vi blir mest sugne på. Dette er bare tomme kalorier, og inntaket av sjokolade, kaker, sukkertøy, kjeks, sukker og kunstige søtstoffer bør derfor begrenses.

Kjemisk mat
er det nesten ikke til å unngå å få i seg i dagens samfunn, men man kan jo orientere seg litt om hvilke tilsetningsstoffer man tilfører kroppen.

Tilsetningsstoffene er stadig gjenstand for ville rykter, og det verserer mange myter. Bl.a. sies det at e-stoffene representerer det onde (fra engelsk; e for evil) og at de nummereres etter farlighetsgrad. Dette medfører ikke riktighet.

Det hevdes også at barn blir hyperaktive av kunstige søtningsstoffer, men i følge Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) har ingen vitenskapelige undersøkelser så langt kunnet dokumentere noen sammenheng mellom tilsetningsstoffer og hyperaktivitet.

Overdreven bruk av tilsetningsstoffer sies likevel å kunne ha negative helseeffekter, eller i verste fall skjule matvarer av dårlig kvalitet. Noen tilsetningsstoffer kan gi allergilignende symptomer hos spesielt følsomme personer, og i enkelte dyreforsøk har man kunnet påvise kreft der store mengder av helt spesielle tilsetningsstoffer har vært gitt.

WHO (Verdens Helseorganisasjon) har derfor utarbeidet en oversikt over hvor mye av de ulike tilsetningsstoffene man kan tåle å spise hver dag uten å få skadevirkninger av det. Ekspertene i WHO fastsetter mao. grensen for det Akseptable Daglige Inntak (ADI-verdier). Det er internasjonal enighet om at disse ADI-verdiene ikke overskrides.

For oss i Norge er det Statens Næringsmiddeltilsyn som har fastlagt regler for bruken av tilsetningsstoffer i mat. Norge ligger stort sett på linje med de andre nordiske landene med hensyn til hva som er tillatt og hva som ikke er det.

Men, norsk regelverk er i ferd med å endres. Vi kommer til å nærme oss EU's regulativ, et regelverk som er mer liberalt mht. bruken av tilsetningsstoffer.

Det beste rådet for den som vil minske inntaket av tilsetningsstoffer bør våre å unngå mest mulig ferdigmat og heller lage maten selv.

Kilder:
Unnfangelse, svangerskap og fødsel av Dr. Miriam Stoppard
SNT: "Tilsetningsstoffer i maten - trenger vi dem?"
Dette tilfører vi kroppen vår (Matrapport fra Sosialistisk Venstreparti)