Dette kan bety at noen menn ikke synes de mestrer den nye sitasjonen godt nok eller at de får problemer i forhold til kvinnen eller andre mennesker. Problemer som angst, tristhet, søvnforstyrrelser, aggresjon mot barnet og irritabilitet melder seg ikke sjelden etter en fødsel.

De fleste av disse psykiske reaksjonene er forbigående og moderate, men noen av disse kan ”sette” seg og i verste fall medføre kjedereaksjoner.

Flertallet av disse 14 % mennene kommer ut av dette med egen, kjærestens eller venners hjelp. En del vil trenge profesjonell hjelp, enten av en klok lege, helsesøster, jordmor eller liknende. Noen kan også trenge spesialisthjelp av psykolog eller psykiater.

Samtidig må vi huske på at ca 85 % av mennene i denne undersøkelsen ikke fikk noen varige problemer av større betydning. Disse hadde sikkert også en rekke utfordrende enkeltsituasjoner i den nye situasjonen som de måtte forholde seg aktivt til. Vi kan derfor si at en graviditet og fødsel innebærer en moderat risiko for at menn skal utvikle psykiske problemer og at en verken skal overdrive eller underdrive dette.

En måte å la være å underdrive problemene på er å være seg bevisst på forhånd at dette er en krevende overgang. Da er det lettere å gjøre noe med det. Som vi skal se senere er reaksjonene flere og til dels sterkere hos kvinner, noe som ikke er overraskende tatt i betraktning av at hun bærer barnet inne i seg og at hun i vår kultur generelt har en sterkere omsorgsrolle.

Hva trenger mannen?
Noe av den viktigste hjelpen andre kan gi mannen er, foruten et godt og lyttende hjerte, at nærpersoner hjelper mannen til å sette ord på, forstå og sortere de reaksjonene han har på den nye situasjonen. Hva kan handle om ensomhet, hva handler om sjalusi, hvordan opplever han at det vesle barnet påvirker parforholdet? Hvilke endringer ser han hos kjæresten? Hvordan klarer de å gjøre endringene i parforholdet snakkbart? Hva må han leve med og hva kan han engasjere seg i?

Dette handler ikke bare om hva han konkret skal gjøre, men også hvordan han kan akseptere sine følelsesreaksjoner. Følelser er verken gale eller riktige, følelser bare er. Følelser kan sies å være ”en spontan indre reaksjon på en person, et sted eller en situasjon”. Utfra et slikt perspektiv er utfordringen ikke å motarbeide de ubehagelige følelsene, men faktisk å bi kjent med dem, finne ut hva de inneholder av informasjon og hvordan de kan deles på en måte med kjæresten slik at også disse kan bidra til en mer sannferdig kommunikasjon.

Samtidig må mannen også få hjelp til å tenke på måter som ikke forverrer hans mentale situasjon. Hvis han bebreider seg selv unødvendig hardt eller tenker unødvendig negativt om framtida må han få hjelp til å utvikle flere alternative tanker.

I noen tilfeller kan mannen av ulike årsaker reagere så sterkt og evt. langvarig at han bør få terapeutisk hjelp. En psykolog vil ofte i tillegg til de ”her-og-nå” strategiene som er nevnt over også om nødvendig undersøke om mannen bærer på uferdig eller overmodent konfliktstoff som handler om hans livshistorie.

Noen ganger må mannen få hjelp til å få innsikt i dette slik at han kan legge dette mer fra seg. På den måten kan frigjøre flere mentale ressurser til å tilpasse seg den nye situasjonen.

Alle menn vil oppleve en graviditet, særlig den første, på både positive og negative måter. Det vil for eksempel være utfordrende dersom opplevelsene skifter mellom ”nypappa-oppstemthet” og krangling med kjæresten på en og samme dag. Poenget er ikke om dette skjer, men hvordan han kan møte det på en måte som tjener både ham, kjæresten og den nyfødte.

Mer om vanskelige reaksjoner hos en blivende eller ny pappa
Vi har nevnt forbigående generelle pappareaksjoner som tristhet, redsel og sinne. Tristheten kan være knytta til at kontoen for tosomhet er skåret ned til et minimum. Menn er som gruppe ikke i like stor grad som jenter vant med å danne kameratskap hvor en snakker om personlige forhold. Menn er mer instrumentelle og aktivitetsorienterte. Menn kommuniserer oftere sammen om utstyr og sport. Hvem er det i huset som først hiver seg over utstyrskataloger før posten er kommet innafor døra?

Det finnes imidlertid gode unntak hvor menn snakker sammen om mer private og følelsesmessige tema også. Dessuten er vi optimistiske i den forstand at tidsånden i det 21. århundre har gjort det lettere for mannen og utvikle seg på dette området. Kjønnsrollemønsteret har endret seg i en positiv retning, tenk bare på tiltak som tidskonto og pappapermisjoner.

Mannens redsel kan være knytta til hvordan dette skal utvikle seg mellom ham og den ferske mammaen som for kort tid siden var hans nærmeste. Redselen kan være knytta til en frykt for ensomhet eller for at det kan bli vanskelig for ham å bli en del av den nye treenigheten. Hvorvidt dette problemet vil ble mer enn kortvarig vil avhenge av mannens ferdigheter til å bli en del av denne treenigheten på en aktiv måte.

Er han smart så tar han i bruk oppførselsmåter som gjør at han ikke trenger seg på, men tilbyr seg selv og sin støtte på en klok måte. Kvinnen kan regulere dette med hvor imøtekommende og inkluderende det er mulig for henne å være når mannen ønsker seg inn i tresomheten.

Sinnet kan være knytta til at mannen føler seg hjelpeløs i den nye situasjonen og føler trang til å forsvare seg og sine interesser. Angrep er noen ganger ”det beste forsvar” en kan finne på når en opplever hjelpeløshet. Dersom mannen ikke opplever at han klarer å bli inkludert i det nye utvida familiesystemet så kan han noen ganger oppføre seg fiendtlig eller spydig. Dette tjener både en beskyttelsesfunksjon for vanskelige reaksjoner som han ikke klarer å dele og som en måte å prøve å påvirke kvinnen til å gi slipp på det han opplever som en tosomhet med for sterke grenser.

Selv om flertallet av fedrene ikke får vanskelige reaksjoner, skal vi ikke glemme at for 1 av 7 kan denne prosessen være særlig følelsesmessig smertefull. Vi vil til slutt understreke at mannen som en av to psykologisk foreldre har en viktig rolle å oppfylle, nemlig å tilby det vesle barnet en samspillpartner. Samspillet begynner fra første stund og den leken, rytmen og læringa som spedbarnet får ut av dette er av stor verdi.