Det heter jo at man er i lykkelige omstendigheter når man er gravid, men for noen er dette bare sprøyt. Det kan være flere grunner til at man ikke er glad når man er gravid, men felles for dem alle er at det er veldig vanskelig å vise utad at man ikke er lykkelig. Det er liksom ikke lov. Dette er fordi omgivelsene rundt en regner det som selvsagt at du er lykkelig, du har greid å reprodusere deg, har en liten person inni magen, og dette bør jo i alles øyne skape lykke. Men slik er det slett ikke bestandig.

Jeg har fått en del e-post fra damer som sliter med dette, og som sier noe om de forskjellige grunnene til at man ikke er lykkelig. For noen varer det hele svangerskapet, mens for andre er det for perioder.

En skrev at hun spydde så mye at hun følte at hun ikke hadde noe overskudd til å være glad. Barnet ville nok bli enebarn og hun så med glede frem til fødselen for å bli ferdig.

En annen fortalte at alt egentlig lå til rette for dette, hun var ønsket gravid og hadde det egentlig veldig bra sammen med barnefaren, men lykkefølelsen var bare borte. Hun følte seg veldig ensom med denne følelsen og lurte på om hun i det hele tatt var normal.

Jeg tror at dette er relativt normalt. Det er for noen en hormonell tur å være gravid, og hvor man mister all kontroll. Det er også forskjell på hvordan vi tåler de forskjellige hormonene.
Det kan også ha med å gjøre at det er ganske overveldende å gå slik å ruge på en ny liten verdensborger som man aldeles ikke vet hvem er.

Den nye rollen som man skal inn i som mor eller far, er heller ikke enkel å forholde seg til. For noen så har kanskje ikke barndommen heller vært så lykkelig og god, og det vil definitivt være ting som man ikke ønsker å repetere selv. Dette kan for mange være ganske vanskelig, først kanskje å vedkjenne seg selv. Og så skal man gå ett hakk videre og formulere at dette er noe jeg ikke vil gjenta.

Noen har også ganske stor redsel for å føde, faktisk såpass kraftig at det overskygger alt annet. Er du en av dem, så søk hjelp hos jordmoren din. Det kan hende at litt ekstra lange timer hos henne hvor du får god tid til å prate kan være nok. Hvis ikke, så kan jordmoren hjelpe deg videre slik at du får mer hjelp.

CA 10% har også vært seksuelt misbrukt. Noen har fortrengt dette så grundig at det først kommer opp i bevisstheten når man er gravid. Er du en av dem, så vil jeg råde deg til å søke profesjonell hjelp. Du kan begynne med den jordmora som du går til mens du er gravid, hun vil kunne hjelpe deg videre slik at du kan få hjelp.

Uansett årsak til at du er ulykkelig, så syns jeg at dersom du opplever din situasjon som overveldende, så ta kontakt med profesjonelle. Det kan bli en ganske stor belastning på et parforhold å skulle finne ut av dette sammen. Det er absolutt verdt et forsøk, men ha øynene åpne for at du kan trenge mer hjelp. Spør først jordmoren eller legen din, og så vil de høyst sannsynlig kunne hjelpe deg videre.

De aller fleste sykehus har også opprettet spesialopplegg for gravide som sliter med det psykiske, hvor du kan delta enten alene på konsultasjoner og eller i grupper. Dette vil også bli tatt hensyn til når du skal føde, hvis du ønsker dette.

For noen så blir det også veldig tungt etter fødselen. Det er en ganske stor skala for hva som er normalt etter en fødsel, for det er mye som har skjedd både fysisk og psykisk under en fødsel! Men skulle du føle deg slik at du ikke har lyst til å stå opp overhodet, ikke har noen særlig interesse for barnet ditt og syns i grunnen at alt er helt på hodet, så søk hjelp! Ring til jordmoren som du gikk til i svangerskapet, eller ta kontakt med barselavdelingen som du lå ved, slik at de kan hjelpe deg.

Er du sammen med en som du syns virker deprimert og nedstemt, så ta kontakt med fagfolk du også. Det er ikke alltid de nybakte mødrene ser det selv. Det kan være godt for deg å få luftet tankene dine for å sjekke om det er på tide å ta affære, eller om kjæresten din sin oppførsel ligger innenfor normalen.

En nyere studie fra England viser at det faktisk er flere som er deprimert under graviditeten enn etterpå. Har du lyst til å lese mer om dette kan du gå til følgende link:http://www.ich.bristol.ac.uk/alspac.html. Dette dreier seg om en svær undersøkelse som er gjort på engelske mødre og babyer født på 90 tallet som heter The ALSPAC Study. ALSPAC står for Avon Longitudinal Study of Parents and Children. Her er det mange forskjellige ting som de har sett på, men dette med depresjon er ganske nytt.