Kan friske gravide trene?
Hvorvidt gravide bør trene er en problemstilling som stadig debatteres blant helsepersonell og vanlige folk. En graviditet er en stor fysiologisk omstillingsprosess for den gravide og medfører faktisk noen av de samme fysiologiske endringene for kroppen som en treningsøkt.
Artikkel er skrevet av Professor, dr.med. Jouko Pirhonen
Seksjonsoverlege, Fostermedicin/ultralydlaboratoriet Kvinneklinikken, Ullevål universitets sykehus.
Ved fysisk aktivitet under svangerskapet er man spesielt opptatt av om treningen kan være skadelig for fosteret. På den andre siden kan man også tenke seg at fysisk aktivitet under graviditet kan ha potensielle positive effekter, spesielt for den gravide. Imidlertid er det mange som slutter å trene når de blir gravide. Årsakene til dette kan man spekulere i. Det virker nærliggende å tro at usikkerheten rundt trening i svangerskapet i seg selv er viktige faktorer. Spørsmålet er hvorvidt det er trygt for fosteret og den gravide, og om det har positive gevinster. Generelt gjelder at egentreningen oppleves meget positivt
I en tidligere studie om moderat trening i svangerskapet drev treningsgruppen aerob fysisk aktivitet 3 - 5 ganger per uke, 20 - 60 minutters varighet, med en intensitet på 50 - 75% av maksimum aldersbestemt hjertefrekvens. Det mest konsistente utfallsmålet i forhold til mulige positive konsekvenser for den gravide var den gravides egen opplevelse av økt psykisk og fysisk velvære. Alle tilsvarende studier som undersøkte denne parameteren fant at treningsgruppen følte seg signifikant i bedre fysisk og psykisk form. Andre positive utfall av regelmessig trening under svangerskapet kan være redusert risiko for depresjon. Mange gravide opplever depresjon postnatalt (etter fødsel). Trening fører til økte serotoninnivåer i hjernen og kan således tenke å beskytte mot depresjon. Vedvarende trening kan også tenkes å redusert risiko for inkontinens (manglende kontroll på vannlatning) etter fødsel. Resultatene peker i retning av at moderat trening har liten betydning for barnets fødselsvekt, men at økende grad av trening, med tanke på økt treningsfrekvens, -varighet og -intensitet, kan føre til redusert fødselsvekt, hvor denne reduksjonen utgjøres av mindre kroppsfett.
Litteraturen i denne gjennomgangen viste altså at hverken fosteret eller den gravide tar skade av at den gravide driver moderat trening. Gravide som trente som beskrevet ovenfor fødte fullt vitale, friske barn. Med økende trening kan det synes som om avkommet fikk lavere fettprosent og derved noe lavere fødselsvekt, om enn innenfor normalområdet. Moderat trening syntes ikke å føre til økt frekvens av prematur fødsel eller keisersnitt. Ut fra dette synes det trygt og hensiktsmessig å anbefale gravide å drive moderat regelmessig trening.
