Lånekassen:

Fra Lånekassen har man krav på fødselsstipend om man har oppfylt vilkårene for å motta lån og stipend de siste 6 mnd. Beløpet tilsvarer det du maksimalt ville mottatt i lån og stipend, men forskjellen er at i permisjonen blir hele beløpet omgjort til stipend.

Lånekassen krever bekreftelse fra skolen om at det er innvilget permisjon, det vil si at det er ikke mulig å gå på skole samtidig som man mottar fullt fødselsstipend. Beregning av fødselsstipend avhenger av ektefelle/samboers inntekt. Tjener han mindre enn 21.290 kr brutto per måned, kan du få 8.020 kr i stipend per måned. Om ektefelle/samboer har en brutto inntekt på over 23.440, reduseres stipendet til 6.730 kr per måned.

Bor man borte under videregående utdanning, kan man også få et bostipend. Dette stipendet er ikke behovsprøvd mot inntekt eller formue, og er på maksimalt 3.450 kr per måned.

Bor man hjemme hos mor og far og blir gravid har man likevel rett til fødselsstipend, men stipendet blir behovsprøvd etter foreldrenes inntekt.

Når man begynner på skolen igjen etter permisjonen, har man rett til forsørgerstipend så lenge man bor sammen med barnet og forsørger det. Forsørgerstipendet utgjør maksimalt 1290 kr. per måned for det første barnet, og 830 kr for hver av de påfølgende barn. Også her spiller samboers inntekt inn: tjener han mer enn 21.290 kr brutto i måneden, reduseres stipendet med hele 60 prosent. Om samboer også er i utdanning, gjelder ikke dette.

Skolen plikter å melde fra til Lånekassen om elever har stort fravær. Om man er mye borte, kan Lånekassen stoppe stipendet. Dette er dog ikke vanlig ved såkalt gyldig fravær, for eksempel ved sykdom med sykemelding. Men Lånekassen skal likevel ha beskjed i slike tilfeller, for det kan være at man heller har rett på sykestipend.

Trygdekontoret:

I Norge har man krav på fødselspenger dersom man har vært yrkesaktiv i minimum seks av de siste 10 måneder før permisjonen starter, og inntekten på årsbasis er høyere enn 31.446 kr, tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Man kan da velge om man vil ha 44 uker med hundre prosent lønn, eller 54 uker med 80 prosent lønn.

Studenter som jobber i tillegg til studiene jobber gjerne på timelønn, og månedslønnen vil ofte variere fra måned til måned etter hvor mye man jobber. For å beregne grunnlaget for fødselspenger i slike tilfeller tar trygdekontoret de seks ”beste” av de ti siste måneder, og regner ut gjennomsnittet av disse. Denne summen utgjør brutto utbetalt sum i måneden, såfremt man velger 44 med 100 prosent lønn. Velger man heller 54 uker med 80 prosent lønn, får man utbetalt 80 prosent av summen. Merk at per i dag har ikke far rett til sin fedrekvote om mor har jobbet under femti prosent.

Det er mange elever på videregående som ikke jobber ved siden av studiene. Disse vil heller ikke oppfylle kravet til fødselspenger, men vil motta en engangsstønad i forkant av termin på 33.584 kr.

Enslige forsørgere kan få overgangsstønad. Overgangsstønad er en stønad til livsopphold for barn under åtte år. Den utgjør maksimalt kr. 9.696 per måned.

Alle mottar dessuten en barnetrygd på kr. 970 per måned, og enslige forsørgere får også en utvidet barnetrygd/småbarnstillegg på kr. 660 i tillegg til den ordinære barnetrygden.

Husk også at foreldre som ikke har barna i barnehage med offentlig driftstilskudd har rett til kontantstøtte fra måneden etter at barnet fyller ett år. Denne er per høst 2006 på ca 3.303 kr.

Eksempler:

Videre følger tre eksempler hvor alle har til felles at man venter barn før man er 18 år og før man har gjort seg ferdig med videregående:

Foreldre er sammen, begge studerer:

Når en eller begge av foreldrene oppfyller Lånekassens vilkår for å motta ordinært lån og stipend, har en av de også rett til fødselsstipend. Den som ikke mottar fødselsstipend vil få lån og stipend etter ordinære retningslinjer.

Fødselsstipendet fra Lånekassen kommer i tillegg til de ytelser man får fra trygdekontoret..

Når permisjonen er over, kan man søke om forsørgerstipend, maksimalt på kr. 1.290,- per måned.

Man kan også søke om bostipend på 3.450 kr når det er særlige grunner til at en må bo ”borte”, altså ikke hjemme hos sine foreldre.

Jobber man ved siden av studiene, kan man i tillegg til stipendet ha rett til fødselspenger fra trygdekontoret. (Merk at inntektsgrensen som gjelder for ordinært lån og stipend fra Lånekassen ikke gjelder for fødselsstipend. Hvis man har mulighet, lønner det seg altså å jobbe en del ved siden av skolen når man er gravid. Sykepenger gir også grunnlag for fødselspenger.) Har man vært i jobb i minst seks av de 10 siste måneder før permisjonen begynner, og tjener mer enn 31.446 kr i året, oppfyller man kravene. Bare husk at trygdekontoret er svært nøye på at det er gått mist seks måneder. De teller fra første dag i ny jobb, og mangler man noen få dager, har man faktisk et problem.

Fødselspengene regnes ut på vanlig måte; av de ti siste månedene plukkes de seks ”beste” ut - altså de seks månedene man har hatt høyest lønn (vel og merke hvis ikke disse avviker veldig fra de andre) – og gjennomsnittet av disse blir brutto permisjonspenger per måned, hvis man velger 44 uker med 100 prosent lønn. Velger man 54 uker med 80 prosent lønn, regnes 80 prosent av gjennomsnittslønnen.

Igjen, merk at pappaen ikke har rett til sin fedrekvote om mor har jobbet under 50 prosent.

De som ikke jobber, får engangsstønad på kr. 33.584.

Familien vil motta barnetrygd på 970 kr i måneden.

Foreldre er sammen, mor er student, far jobber:

Mor får fødselsstipend fra Lånekassen, maksimalt 8.020 kr. per måned.

Hvis hun ikke oppfyller vilkårene fra Trygdeetaten for å motta fødselspenger, får hun engangsstønaden på kr. 33.584 (i tillegg til stipendet fra Lånekassen).

Ni uker av permisjonen er forbeholdt mor (tre uker før, og seks uker etter fødselen). Hvis mor velger å begynne for fullt på skolen igjen etter disse ukene, kan far ta over permisjonen. Fødselspengegrunnlaget blir beregnet etter hans lønn, og han har rett til 29 uker med full lønn, eller 39 uker med 80 prosent lønn. Trygdekontoret trenger i slike tilfeller bekreftelse på at mor faktisk har begynt på skolen igjen.

Foreldrene bor ikke sammen, mor er student:

Hvis mor er student, ikke jobber ved siden av, og ikke er sammen med far til det blivende barnet, har hun, i tillegg til engangsstønaden på kr. 33.584, rett til overgangsstønad fra trygdekontoret. Denne er på maksimalt kr. 9.696. Hun får også utvidet barnetrygd på kr. 1.630 samt barnebidrag fra faren.

I tillegg får hun fødselsstipend fra Lånekassen. Merk at under fødselspermisjonen har det ikke noe å si for Lånekassen at man mottar andre stønader, man får uansett utbetalt det man maksimalt ville fått i lån og stipend som stipend. Når permisjonen er over, vil Lånekassen beregne hvor mye en kan få i stipend etter annen inntekt. Det betyr at om en mottar full overgangsstønad, vil stipendet reduseres noe etter gjeldene tabeller. Barnetrygd og barnebidrag regnes ikke som innekt, og vil ikke ha noe å si for Lånekassens beregninger.

Overgangsstønad er en stønad til livsopphold når man har barn under åtte år. Når barna er under tre år, noe barna gjerne er når mor er under 18 år, stilles ingen andre vilkår enn at mor er alene og har full omsorgsrett for barnet for å få overgangsstønad.

Når man er under 18 år mottar man også stønaden selv om man bor hjemme hos sine foreldre. Man får også dekket 64 prosent av utgifter til barnehage/skolefritidsordning frem til barnet er 10 år.

Stønaden kan man motta i inntil seks år dersom man er i utdannelse og var under 18 år da barnet ble født.

I tillegg får man dekket deler av utgifter til skolebøker og reisekostnader, dette gjelder for øvrig også om man fortsetter på høyere utdanning etter videregående. Denne skal helst være offentlig, men man kan faktisk også få dekket deler av studieavgifter på private skoler. Her står det i loven at det må være særlige grunner til dette, men i praksis godkjennes dette oftest.

Man kvalifiserer ikke til overgangsstønad dersom barnet har delt bosted, eller om for eksempel far har mer omsorg enn det som regnes som normalt. Er foreldrene sammen kvalifiserer man ikke til overgangsstønad. Trygdekontorene er gjerne spesielt strenge på dette når man er under 18 år, spesielt om man bor hjemme. De vil forsøke å kartlegge forholdet mellom mor og far, og hvilke planer de har om for eksempel å flytte sammen i fremtiden.

Skolenes plikt til tilretteleggelse for gravide/småbarnsforeldre:

Fødselspermisjon

Det står ingenting i opplæringsloven om at man har krav på permisjon i fra videregående i forbindelse med fødsel. Men man har rett til tre års videregående opplæring i løpet av en periode på fem år. I følge kommunikasjonsrådgiver Kristine Strømmen i Utdanningsdirektoratet betyr det at man kan ta inntil to års permisjon, og det stilles ingen krav om hva permisjonen skal brukes til. Har man for eksempel gått ett år på videregående skole, og tar ett års permisjon, har man krav på ytterligere to års skolegang på samme studieretning. Men man har ikke automatisk rett til å få samme studieplass, noe som betyr at man kan risikere å havne på en annen skole etter permisjonen. - Dette er opp til den enkelte skole, sier Strømmen. – Noen skoler kan gjøre en avtale med den enkelte elev om at en skal få den samme plassen når de kommer tilbake, men dette er det ingen nasjonale retningslinjer for. Loven sier bare at en har rett til tre års videregående skole i løpet av en periode på fem år, men ikke noe om å beholde den samme plassen.

Det kan derfor være lurt å snakke med en rådgiver på skolen så fort som mulig for å få oversikt over hva de kan tilby. Noen skoler er svært fleksible, men går man på ”feil” skole, kan man altså risikere å måtte bytte skole.

Tilrettelegging av undervisningen under graviditet

Når det gjelder å få tilrettelagt undervisningen under graviditet, står det i opplæringsloven at en skal få en opplæring som er tilpasset ens situasjon. For gravide er det kanskje først og fremst gymnastikkundervisningen som kan by på problemer. Utdanningsdirektoratets Kristine Strømmen sier at det finnes en egen paragraf om kroppsøving i opplæringsloven, og at den som ikke har mulighet til å delta skal få et eget opplegg, i praksis ofte med større tyngde på det teoretiske. Karakter skal gis som følge av vurdering av elevens innsats, og det skal ikke ha noe å si at man følger et annet opplegg en de andre elevene.

Ammepauser og fravær ved sykdom hos barnet

Kan man innvilges ekstra fravær når man har små barn?

Strømmen forklarer at det er den enkelte fylkeskommune som setter reglene for skolenes fraværsreglement. Hva som regnes som ugyldig fravær, og hvor mye fravær som er tillatt kan derfor variere litt fra fylke til fylke, men det er tre forhold som er regulert fra sentralt hold: sykdom med sykemelding, studiearbeid og velferdspermisjoner. Det betyr i følge Strømmen at pauser i forbindelse med amming vil gå inn under velferdspermisjon, og ved sykdom hos barnet regnes sykemelding som gyldig fravær.

Ta kontakt med skolen, Lånekassen og trygdekontoret!

Når det gjelder de økonomiske rettigheter, fanges de aller fleste opp av enten trygdeetaten eller Lånekassen, og disse opererer etter nasjonale retningslinjer.

Men når det gjelder praktisk gjennomføring av permisjoner og fravær finnes det altså ingen nasjonale retningslinjer som spesifikt regulerer de videregående skolers plikter i forhold til elever som blir gravide (og etter hvert foreldre) i løpet av videregående. Likevel er både gravide og småbarnsforeldre ganske godt sikret gjennom det generelle regelverket. Men nettopp fordi detaljene er overlatt til den enkelte skole er det viktig å ta kontakt med en rådgiver på den aktuelle skolen for å få en oversikt over dennes praksis rundt permisjon i forbindelse med fødsel og særskilt tilretteleggelse for gravide/småbarnsforeldre.

Stiftelsen Amathea tilbyr veiledning både før og etter fødsel. De opplever at det største problemet for elever i møte med sine videregående skoler ikke er skolenes negative innstilling eller strenge regelverk, men at rådgivere og lærere sitter med mangelfull, misvisende eller gammel informasjon om ens økonomiske rettigheter, ofte fordi slike situasjoner gjerne er litt uvanlige. De anbefaler derfor at hver enkelt tar kontakt med Lånekassen og trygdekontoret på egenhånd, for å være sikker på å få korrekt informasjon i forhold til ens situasjon.

Husk også at de aller fleste stønader og permisjoner ikke kommer automatisk, og en må regne med litt papirarbeid i forbindelse med innsending av søknader og dokumentering av ens situasjon til de forskjellige instanser.

Nyttige nettsider:

Trygdeetaten

Lånekassen

Sjekk også din videregående skoles nettside!

Er du blitt gravid og er usikker på hva du skal gjøre?

Stiftelsen Amathea kan hjelpe deg og gi råd.

Amathea