Folat forebygger leppe/ganespalte
Bruk av folsyre kan forebygge misdannelser.
Årlig fødes hvert hundrede barn med en større eller mindre misdannelse. Av disse er det rundt 1/6 som fødes med leppe- eller ganespalte.
For de fleste typer misdannelser finnes det i dag ingen strategier for forebygging. Det er imidlertid kjent at et ekstra inntak (tablett) av vitaminet folat kan bidra til å redusere risikoen for misdannelser.
Les også på Klikk.no: Folat ved graviditet
Leppe/ganespalte kan forebygges med folsyre
En god del av barna som får leppespalte, eller leppe- og ganespalte, har dette som del av en arvelig tilstand. Flere undersøkelser har imidlertid vist at enzymer som har betydning for cellenes vekst når organet dannes, er avhengige av nok folsyre.
Noen undersøkelser har vist tydelig effekt av at gravide bruker folsyre. Det har ført til mindre risiko for å få et nytt barn med leppe-gane problemer, og det har redusert sjansen også for dem som ikke har noen tilfeller i familien. Mengden folsyre som har vært tilført ekstra har variert, det har til dels vært brukt betydelig større mengder enn de retningslinjene vi allerede har om 0,4 mg daglig (for å hindre ryggmargsbrokk).
Andre undersøkelser har ikke trukket noen sikker konklusjon. Det er derfor foreløpig ikke bevist at folsyre hindrer leppe-ganespalte. Indisiene er imidlertid sterke, og det er tydelig at flere fagmiljøer tror dette er av betydning.
Les på Klikk.no:Derfor bør gravide ta folat
Leppe/ganespalte
Årlig blir det i følge Leppe- og ganespalteforeningen født i gjennomsnitt 100 til 120 barn med slike misdannelser. Av disse fødes rundt halvparten med en total spalte gjennom leppe, kjeve og gane. Én fjerdedel har spalte kun i leppe og kjeve, og den øvrige fjerdedelen har spalte kun i ganen.
Les mer i brosjyren fra Leppe og ganespalteforeningen.
Mengden folsyre innvirker på cellenes vekst
Det er vist at lav mengde folsyre kan ha en negativ innvirkning på cellenes vekst. I starten av svangerskapet er det en voldsom vekst, organer dannes i rask rekkefølge, og selv en liten påvirkning av celleveksten kan få store konsekvenser.
Allerede i 1940-årene hadde man mistanke om om at vitaminmangel kunne være medvirkende til medfødte misdannelser. Forebyggende vitamintilførsel ble i 1958 prøvet for å redusere forekomst av leppe/ganespalte, men noen konklusjon kom man ikke fram til.
Senere ble det endelig vist (1991) at folsyre klart kan redusere forekomsten av ryggmargsbrokk. Det dreier seg om en reduksjon på 50-70% dersom alle gravide følger rådene om å ta ekstra folsyre i tillegg til det som finnes i kosten. I Norge kom den offisielle anbefalingen om bruk av folat i 1998.
På Ryggmarksbrokkforeningens egne sider kan du lese mer om temaet.
Les på Klikk.no:Når trenger du kosttilskudd
Misdannelser kan skyldes arv
Årsaken til medfødte misdannelser er sammensatt. Flere misdannelser kan opptre samtidig, og både disse og enkeltmisdannelser skyldes ofte arv.
For flere av misdannelsene kjenner vi hvor i arvestoffet feilen sitter ( genlokalisasjon). I tillegg til arvelige momenter kan forhold i svangerskapet spille en rolle for om misdannelsen ”utløses”.
Myndighetene opptatt av folatbruk
I følge Fødselsregisteret tok 28 prosent folsyre før graviditeten, mens 63 prosent tok det under svangerskapet.
Ved graviditetskontroller blir det presisert at det er viktig å ta ekstra folat, og på Helsedirekroratets nettsider finnes det ytterligere informasjon.
Anbefalingen fra helsemyndighetene er å ta en tablett som inneholder 0,4 mg folat hver dag fra én måned før forventet befruktning, og deretter to til tre måneder ut i graviditeten.
Folat én måned før graviditet
De sterke og klare råd i Norge til gravide ( uten ryggmargsbrokk i familien) er at man skal starte med 0,4 mg folsyre en måned før planlagt graviditet, eller så snart man ved inntruffet graviditet. For å hindre skader på barnet, som raskt utvikler seg, er det viktig å holde på i alle fall de to første månedene av svangerskapet. Hensikten er å redusere muligheten for ryggmargsbrokk. Og det ser altså ut til at man også motvirker sjansen for leppe/ganespalte.
Les mer:Mer om folat på BarniMagen
Neuralrørsdefekt
Der hvor foreldre selv eller tidligere barn har fått neuralrørsdefekt, anbefales 10 ganger så mye folat (4 mg) fra måneden før befruktning og i to til tre månder av svangerskapet. Dette skal skje i samråd med lege. Brukt over begrenset tid er det ingen kjente bivirkninger ved et slikt tilskudd.
Der hvor det hos foreldre eller tidligere barn har vært leppe/ganespalte kan det være grunn til i samråd med legen å ta stilling til økt dose folat for kanskje å forebygge skader hos fosteret.
Les også på Klikk.no:
