Dåp i kirken

Dåpen praktiseres forskjellig, og ved forskjellig alder. Pinsevenner og baptister og endel andre frikirker praktiserer dåp i voksen alder, iallfall sjelden før vedkommende er 14-15 år. Den Norske Kirke - sammen med andre lutherske og reformerte, katolske og anglikanske kirker og metodistene - praktiserer dåp når barnet er nyfødt, men tar også imot til dåp av ungdom og voksne hvis de ikke tidligere er døpt.

Når foreldrene, eller en av dem, tilhører Den Norske Kirke, er det naturlig å ta kontakt med kirken sin for å melde barnet til dåp, gjerne før barnet er blitt 3 måneder gammelt, men endel kommer også noe senere enn det. Dåpen skjer som regel i nærmeste kirke, og meldes til Kirkekontoret der en bor, men kan også foregå på hjemstedet til andre i familien. I telefonkatalogen er alle kirkekontor oppført i rosa sider under K: Kirken, Den Norske – så slipper en å lete etter navn på menigheten.

De fleste steder får presten eller en annen medarbeider fra kirken anledning til å møte foreldrene før dåpen og bli litt kjent, fortelle hvordan seremonien foregår, og svare på spørsmål som foreldrene eller fadderne kan ha. En slik samtale kan foregå i kirkens lokaler, eller hjemme hos foreldrene. Det er ikke nødvendig at fadderne er tilstede ved samtalen, men det er full anledning til det.

Faddere
Barnet skal ha minst to, sjelden mer enn seks faddere. De må ha nådd konfirmasjonsalder. Foreldrene regnes ikke med i antall faddere, selv om en av dem bærer barnet til døpefonten. Minst to av fadderne må være medlem av Kirken, og minst to av dem må på dåpsdagen være til stede i kirken. De skal være vitne til at barnet er døpt, de lover å be for barnet, og skal etter beste evne gi foreldrene støtte til at barnet blir kjent med Jesus når det vokser opp. De får gjerne en egen brosjyre med tips og gode råd.

Men å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.

Dåpshandlingen
Før gudstjenesten begynner, tar familien plass i kirken, og de som skal bære, møter som regel i et dåpsrom og bærer barnet inn når dåpen begynner, eller i starten av gudstjenesten. Flere og flere legger nå dåpshandlingen til begynnelsen av gudstjenesten, andre steder vil den komme etter prekenen. Uansett er det ønskelig at dåpsfølget er med i kirken under hele gudstjenesten.

Dåpsluen kan tas av før barnet bæres fram til døpefonten, eller med en gang en kommer fram til døpefonten. Presten gir de nødvendige instruksjoner om hvor en skal stå. Han spør «Hva er barnets navn», og den som bærer barnet svarer med barnets fornavn. Neste spørsmål om barnet skal «døpes og oppdras i den kristne forsakelse og tro», rettes egentlig til foreldrene, så det er fint om både den som bærer, og foreldrene, svarer Ja.

Småsøsken eller andre i følget kan gjerne få oppgaven med å ta av dåpsluen, tørke dåpsbarnet på hodet, tenne dåpslyset, eller bidra med andre innslag. Dåpssalmen som synges, kan også gjerne foreldrene komme med forslag til, hvis det er en salme de ønsker skal brukes.

Hvorfor praktiser kirken dåp?
Det er to viktige grunner til det. For det første: Jesus gav sine disipler befaling om å gjøre det: “Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde fast på alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (Matteus 28,18-20).

Den andre grunnen kan formuleres slik: Dåp er starten på et liv der mennesket kan leve i fellesskap med Gud, bli frelst og få evig liv.

Det aller viktigste ved dåpen er at den er en Guds gave. Det er Gud som handler i dåpen. Derfor blir det ikke naturlig å si 'jeg døpte meg', men 'jeg ble døpt'. Bibelen sier også at Den Hellige Ånd blir gitt i dåpen. Det er uttrykk for at det er en levende forbindelse mellom Gud og oss, ikke bare en teori.

I den eldste kirke var det aldri noen tvil om hvor viktig dåpen var. Når noen kom til tro på Jesus, ble de straks døpt. Først bare voksne mennesker, naturligvis, men det berettes også om hele “hus” som ble døpt, dvs. hele familier (se f.eks. Apostlenes gjerninger 16, 15 og 33). Når foreldrene kom til tro, ville de også ha barna med seg.

Dessuten: For de første kristne, som var jøder, var det naturlig å tenke at barna skulle høre med. Etter jødisk skikk ble alle guttebarn omskåret på den 8. dag som et tegn på at de skulle tilhøre Guds folk. Derfor var det helt selvsagt for dem at barna også skulle innlemmes i det nye Gudsfolket gjennom dåpen.

Dåpen og troen
Dåpen og troen henger nøye sammen. I en misjonssituasjon er det vanlige at mennesker først kommer til tro på evangeliet, og så blir døpt. Troen kommer der alltid først. Men slik er det jo også ved barnedåp. I dåpsliturgien heter det: «Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp.» På grunnlag av foreldrenes tro, bæres barnet til dåp. I evangeliene har vi et interessant eksempel på en tilsvarende praksis: Det fortelles om noen menn som bar en lam mann til Jesus. De gjorde det fordi de trodde at Jesus kunne hjelpe den lamme. Det sies ingenting om den lammes tanker og tro, men det står slik: «Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: ’Sønn, dine synder er tilgitt’» (Markus 2,5).

Hvor 'mye' må vi som foreldre tro, da? Vi kan kanskje si det slik: Å ønske at barnet skal bli kjent med Jesus når det vokser opp, det er troen! Slik kan andres tro føre et menneske til Kristus. Men troen stopper ikke der. Når et barn blir døpt, sier presten: «Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.» Dåpen er ment å være innledningen til et liv i tro.

Disse og mange andre spørsmål kan det bli anledning til å ta opp i dåpssamtalen. Mange kirker har også foreldregrupper, der en kommer sammen og prater om kristelige ting.

Våre sider har også mulighet for å gå inn på Ekspertsvar, og få stille spørsmål til en prest på internett en-to ganger i måneden. Og vi har debattsider om dåp.

Sjekk også artikkelen om Dåpsforberedelser og tiden etterpå

Kilde: http://www.kirken.no