Da var endelig alt i boks. Jeg vandret i bygatene, denne skuddårs-dagen, stoppet opp ved en kafè og gikk inn der for å ta en kopp kaffelatte. Jeg var utrolig spent på hva denne dagen ville bringe, ville han si ja eller nei??

Jeg hadde alle planene i boks der jeg satte meg ned med kaffen i hånda og tok frem lappen jeg hadde skrevet alt av gjøremål på. Gjett om jeg gledet meg til kvelden! Det så ut som om alt var klappet og klart. Kjæresten min og jeg dro så til byen i 19-tida og gikk rett til hotell Viking, som det den gang het. Jeg hadde klart å få han med meg på en middag fordi vi skulle feire noe annet. Han visste ikke hva som skulle skje der vi gikk inn på hotellet og måtte sitte der og vente til vi ble hentet. Dette var da ikke normalt, tenkte han. Han visste i utgangspunktet ikke hvor vi skulle gå og spise, så dette ble jo spennende.

Vi ble hentet av en en servitør som viste oss veien til bordet. I stedet for å gå inn i restauranten, gikk hun ned til kjelleren. Han lurte fælt på hvor vi skulle, og jeg bare så på han og smilte. Så kom vi inn i et nydelig rom, som var dekket av allslags vin i reoler, levende lys overalt og en cd spiller med Sara Brightman i bakgrunnen. Rett fremfor oss var det satt opp et nydelig dekket bord som stod midt i det lille intime rommet, med dekketøy for oss to og en egen servitør.

VI tok plass og bare smilte til hverandre. Han hadde nok noe i tankene nå da vi hadde satt oss. Som forrett hadde jeg spesial-bestilt favoritten hans, som de ikke hadde på menyen, rekecoctail. Vi fikk forretten og begynte å spise. Han syntes det var utrolig godt, og så var han visst ferdig. Men, der lå jo et salat blad igjen på tallerkenen." E du ferdig?" spurte jeg. "Å ja det var så godt" svarte han. Men det han ikke visste, var at under det store salatbladet, stod det noe på tallerken. Jeg spurte om ikke han kunne flytte litt på bladet, noe han gjorde, og så smilte han fra øre tiløre. Der stod det "Elskling, vil du gifte dæ med mæ, klem jenta di". Jeg hadde malt en porselens tallerk med denne skriften, og gitt den til hotellet dagen før. Det viste seg da at å gifte seg med meg, ja det ville han såvisst:)

Vi fikk deilig middag og så kom vi til desserten, som var en slags fromage. Da han skulle spise den traff skjeen noe hardt. Han trodde det var noe hotellet hadde mistet i desserten, men jo nærmere han kom inn i den, så han at det var noe som lå i cellofan. Hva i...... han tok den opp, åpnet den og der var der en nøkkel. Surprise, kjære -nøkkel til et flott hotellrom!

Det var noen fantastiske timer vi hadde der nede i vinkjelleren, kun han og jeg. Bare sånn av og til kom servitøren for å høre om vi hadde det bra. Etter at middagen var vel fortært gikk vi opp på hotellrommet for å kose oss. Der stod det røde roser og ei flaske champagne. Jeg hadde vært ute samme dagen og kjøpt til ham. Han var visst glad og fornøyd:) Så fikk han også vite at jeg hadde ordnet fri fra jobb dagen etter for ham, slik at han kunne få gå og titte på ringer sammen med meg:) Han ble så glad! Da kunne vi jo ligge lenge da og bare leve livet -som han sa.

Det er nå gått nesten åtte år og vi holder sammen enda. Hverken han eller jeg vil glemme dette frieriet, noe som var starten på noe godt i fremtiden. Vi ble gift 6 mnd senere og har nå tre vidunderlige barn som har fått høre denne historien opp gjennom årene.

Vennlig hilsen Tone M Pedersen