14.mai 2006, for en fantastisk dag å bli kjærester på. Det ble kjæresten min og jeg. Vi fant fort ut at dette forholdet var noe vi ville satse på og bare etter et par måneder sammen begynte sjølsagt jeg å planlegge bryllup. Men en ting manglet jo da, og det var jo ringen og at kjæresten min ikke hadde fridd.

Jeg hintet mangen ganger til en fin dato å forlove seg på, men kjæresten min, så tålmodig som han er, sa bare at vi får se. Jeg ventet og ventet. Månedene gikk og jeg så aldri til noen ring eller noe frieri. Februar måned stod for tur. Jeg fikk høre rundt meg at jenter fikk lov til å fri på Valentines dag, den eneste dagen i året. Den 14 februar var det ikke bare Valentines, men også den dagen da kjæresten min og jeg hadde 9 mnd jubileums dag. Den var ikke dum tenkte jeg. Kanskje det er jeg som må gjøre noe. Kjæresten min gjør det jo ikke. Vi hadde jo snakket om å flytte bort fra våre kjære hjem til høsten, og når vi skulle bo sammen ville vi være gift. Men hvis vi skulle gifte oss før høsten kom, måtte det skje den sommeren.

Da var det plutselig veldig liten tid. Så her måtte det skje noe. Jeg spøkte med kjæresten min om at jeg skulle fri å hva han hadde sagt hvis jeg fridde til ham på Valentines dag. Kjæresten min lo og sa: nei det må du ikke gjøre, det er mitt største mareritt at jenta skal fri. Hm, tenkte jeg, var jo ikke det svaret jeg egentlig hadde håpet på. Men jeg sluttet ikke med tankene mine av den grunn. Greit, jeg hadde ikke ring men kunne vell fri for det? Dagene gikk og søndag 11.februar dukket opp. Kjæresten min var med og spilte i lovsangsteam i en menighet og jeg satt å ventet på at det skulle begynne, imens han var på scenen å øvde til møte. 5 minutter igjenn så kom han springene opp til meg og satte seg ved siden av. Jeg fortalte at jeg nettopp hadde snakket om med moren hans, og hun hadde sagt til meg: Jeg håper virkelig det blir dere to. Og at dere gifter dere. Kjæresten min smilte å ga meg kyss. Da bare datt det ut av meg: Vil du gifte deg med meg?Jeg så kjæresten min ble helt lamm, tårer i øyene og klarte å stamme fram ett ja. Ja det ville han!! Wow! Jeg hadde spurt han om å gifte seg med meg å det kom så rett fra hjerte. Jeg så bort på han å tårene rant. En mann fra menigheten kom bort til han, prikket han på ryggen og sa: Er du klar? Vi begynner møte nå. Kjæresten min fikk ikke rukket mer enn å måtte springe på scenen og spille lovsang. Det ble ett tårevått møte. Nå er vi lykkelig gift. Hadde ett nydelig flott sommerbryllup. Vi flyttet til høsten som vi hadde planlagt og jeg går gravid i 5 mnd. Det blir en søt liten sommerbaby.

Hilsen frierjenta;)