Heller lettmelk enn helmelk
Det danske Ernæringsrådet anbefaler nå at barn mellom ett og tre år ikke får helmelk, men heller drikker lettmelk. Grunnen til dette er frykt for at barnet kan få hjerte- og karsykdommer senere i livet.
av Thomas Bore Olsen
Det er ny dansk forskning som ligger til grunn for anbefalingene. Forskerne har sett på sammenhengen mellom fettinntak og risiko for å få hjerte- og karsykdommer senere i livet. Leder i Ernæringsrådet, Arne Astrup, sier til Aftenposten at det foreløpig finnes lite vitenskapelig forskning som kan bevise at helmelk kan være skadelig.
- Men fordi det i dag råder usikkerhet i befolkningen og blant helsepersonell om fettinnholdet i mat til småbarn, mener vi at det er riktig å komme med anbefalinger på området, sier Astrup.
Den danske undersøkelsen er i tråd med anbefalingene som blir gitt i Norge av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF). I heftet ”Anbefalinger for spedbarnsernæring” anbefaler SEF at barnet får lett-, ekstra lett- eller skummet melk fra ettårsalderen hvis det har en normal vekstutvikling. I heftet står det også at man gjerne må bruke kumelkprodukter, for eksempel yoghurt og syrnet melk, fra barnet er 10 måneder gammelt, men helst sammen med kornvarer eller som dessert. Kumelken er langt fattigere på jern enn morsmelken, og annen mat kan fortrenge den jernrike morsmelken fra kostholdet.
En annen grunn til at det danske Ernæringsrådet anbefaler lettmelk, er for å sikre barnet en sunn livsstil fra starten av og holde fettinntaket på et moderat nivå. Astrup understreker at fett er svært viktig for barnet det første leveåret, blant annet for å sikre at barna vokser som de skal. Derfor skal de aller minste barna fortsatt ha morsmelk, morsmelkserstatning eller helmelk, skriver Aftenposten.
Verdens helseorganisasjon (WHO) og SEF anbefaler at barnet får morsmelk de seks første månedene, og gjerne i tillegg til annen mat hele det første leveåret.
