Hoste, snørr og feber!

Tidligere visste vi ikke hva årsaken var, derfor kalt for kjølelse. Nå vet vi at det som forårsaker sykdom er virus eller bakterier. Det er også vist at når vi fryser på beina senkes temperaturen i hals-slimhinnen. Kanskje gjør dette at smittestoffene som er kommet dit, får ”bedre tak”. Mange tror at trekk kan spille en utløsende rolle. Kunnskapen om ”udyrene” som gir oss plager, har stadig blitt mere omfattende. Nå kjenner vi etterhvert navnene på kanskje de fleste virus og bakterier som går til angrep på oss!

Hva skyldes plagene?
Det er smittestoffer som møter oss alle. Enkelte virus kommer som epidemier, andre finnes mer permanent i miljøet. Både bakterier og virus smitter stort sett ved dråpesmitte, det vil si gjennom hoste og nysing. De fleste luftveisinfeksjonene skyldes virus (kanskje 90% hos barna), men bakterier som bl.a. heter streptococc A, hemophilus influenza, pneumococcer, mycoplasma kan medføre betydelig sykdom.

Fordi vi de siste 50 åra har fått nye metoder til å påvise mikroorganismer, har vi fått kunnskap om mange virustyper som gir sykdom i luftveiene. De har fått navn som Rhinovirus, Coronavirus, Influenzavirus A og B, Parinfluenza-virus, Adenovirus, RS virus (RSV) og flere som hver for seg har mange undergrupper (”søsken”).

Ved å oppdage forskjellige virus har vi lært hvordan de oppfører seg, hvor smittsomme de er og hva vi eventuelt kan gjøre for å forebygge eller behandle. Sykdommene disse virus påfører oss likner svært på hverandre.

”Nye” virus på gang – Metapneumovirus og Boca- virus .
Vi leser i media om nye virus. Bekymringsfullt er det når vi hører om nye potensielle menneskevirus som for noen år siden Fugleinfluensa Dette kan lett skremme slik som da man i 2003 karakteriserte det nye SARS-viruset i Asia. I 2009 har vi blitt skremt av og mange blitt syke av den nye influensa-varianten H1N1-svineinfluensa (les mer:Folkehelsa) Nye typer virus kan oppstå, men mange av de sykdommene vi allerede har skyldes virus som har vært der. Vi har bare ikke kunnet påvise det eller hatt noe navn på det.

I 2001 fant nederlandske forskere med en gen-teknologisk metode (PCR) et virus de ikke kjente fra før. Det liknet litt på RS virus, og er i samme biologiske familie. Det fikk navnet humant MetaPneumoVirus (hMPV) Forskerne begynte å undersøke halsprøver fra barn, og etterhvert er det kommet fram at dette virus er vanlig. Prøver (lagrede gamle blodprøver) har vist at ved 1 års alder har allerede 25% av barna hatt en slik infeksjon. Når barna når skolealder har kanskje alle vært infisert av dette ”nye”virus. Mye kan tyde på at en del får viruset uten å bli syke. Andre blir forkjølet, mens noen barn kan få lungebetennelse og sykdommer av samme type som RS-virus forårsaker. Hos voksne ser det ut til å forårsake ca. 6% av forkjølelses-sykdom. I 2003 da testing ble mulig, gjorde Barneavdelingen i Trondheim en undersøkelse av barn innlagt med alvorlige luftveisplager. De fant at det hadde vært en epidemi hvor 21% av ungene var smittet med hMPV. Det er viktigå vite at de aller fleste som møtes av dette”nye”virus får en beskjeden sykdom.(les mer)

Svenske forskere ( T.Allander) ved Karoliska Sykehuset fant i 2005 enda et luftveis-virus som har fått navnet Boca-virus (hBoV). I lagrede blodprøver viser dette seg å være forklaring på kanskje 5% av øvre og nedre luftveissykdom hos barn. Metode for å undersøke dette finnes nå i Norge (Trondheim).

Hvilke symptomer gir disse mange virus ?
Både de virus vi lenge har kjent navn på og de ”nye” typene forsårsaker sykdommer som kan virke helt like. Hos voksne lager såvel RS virus som hMPV og Boca-virus forkjølelser. Hos spebarn og småbarn KAN de samme virus lage bronkitter og lungebetennelser hos noen få, sjelden med behov for sykehusinnleggelse. Flere av disse virusene fører til sår hals, vonde ører og bihulebetennelse. Rhinovirus kan utløse astmaproblemer hos disponerte småbarn. Både falsk krupp og lungebetennelser kan være forårsaket av forskjellige virustyper. Hos barna gir virussykdommene ofte feber, tildels høy feber i noen dager.

Noen ganger vil virus-sykdommen litt ut i forløpet bane vei for en tilleggs-bakterieinfeksjon. Da kan det være aktuelt med antibiotika–behandling.Virus er imidlertid ikke påvirkelig av antibiotica.

Den samme virus-sykdom flere ganger !
Mange bakterier og virus angriper og gir sykdom som og etterlater motstoffer (antistoffer). Disse hindrer at vi blir syke med samme virus påny. Slik er det med barnesykdommene.

Når det gjelder luftveisvirusene har hvert virus (med samme navn) mange undergrupper. Stadig er det nye varianter som møter oss. Kroppen greier derfor ikke å hindre angrep med ”søsteren” til det forrige forkjølelsesvirus.

Kan vi forebygge ?
I dag finnes det ikke mulighet for vaksinasjon mot ”forkjølelses-sykdommer”. Man har prøvet å få til vaksine mot RS infeksjon, men enda ikke fått til et produkt som er brukbart. Den eneste virussykdom hvor vaksine har ganske god effekt, bortsett fra Barnesykdommer er influensa. De fleste barn og voksne tåler imidlertid influensa. Vi visste ikke hvor alvorlig svineinfluensa i 2009 ville bli, derfor ble alle tilrådet å få denne spesielle nye vaksine. Det er til eldre mennesker og kronisk syke barn at årlig vanlig influensa-vaksine er anbefalt .

Alternativ medisin har synspunkter på at såvel Solhatt-produkter, C vitamin i store doser eller andre produkter har betydning som forebygging. Etter min kunnskap er det ved omfattende forskning dessverre ikke holdepunkter for at slike ting hjelper, men her strides faggruppene!

Hva kan hjelpe det syke barnet ?
Det er ikke så veldig mye å gjøre med forkjølelser. Nesedråper-enten saltvann eller medisinske dråper brukt etter bruksanvisning, kan hjelpe.

Feber hos barn skal ikke vanligvis behandles med febernedsettended medisin Les mer om feber hos barn men er barnet plaget er det OK med paracetamol etter angitt dose. Hostemedisin med eller uten resept har engentlig ikke stor betydning, det helbreder ikke, men kan lindre.(les om hoste hos barn, Apotekerforeningen)

Det febersyke barn gjør mange bekymret, men bruk av antibiotica er egentlig sjelden nødvendig. (se: Luftveisinfeksjon uten antibiotica)

Når skal du søke lege ?

Forkjølelse, feber og hoste kan godt vare i 3-4 dager uten at barnet trenger lege-vurdering. Dette forutsatt at barnet er noenlunde pigg. Men hvis barnet virker annerledes, ikke gir naturlig kontakt eller virker besværet skal du oppsøke lege. Noen luftveissykdommer som falsk krupp virker dramatisk, og da skal du ikke nøle med et legevaktsbesøk. Ved større problemer får du god hjelp ved at legen din legger barnet inn på sykehus..

Lykke til i møte med sesongens virus og bakterier !

Oppdatert januar 2010