BarniMagen.com

Hei,

Eg har født heime i Trondheim og det var ein kjempefin opplevelse. Ta kontakt med Berit Hembre - einaste aktive heimejordmora i Sør- og nord Trøndelag. Vi hadde eit treff heime hjå ho i dag og då fekk ho nett ei melding av ei som var veldig interessert i heimefødsel - var det deg? Det skjer nemlig ikkje så ofte. Det kjem i Stjørdals bladet og på lørdag antakelegvis. Det er så viktig å opplyse folket - ei fødande kvinne har eit reelt valg om å føde heime, kvifor skjer det berre 150 gongar i året?

AT du er førstegangsfødande har ikkje noko å seie, det viktigaste er som du seier, at du har eit problemfritt svangerskap.

Lykke til!

Hei du,

Takk for svar! Ja, det var meg som sendte melding til Berit i går. Har avtalt å snakke nærmere med henne på telefon i dag. Så får vi se hva jeg bestemmer meg for å gjøre :)

Corine

Hei,
jeg vurderer det samme og har også kun funnet henne som hjemmejordmor for tiden. Har ikke kontaktet henne riktig enda. Mannen er ikke veldig gira, men tenkte vi kunne få til en samtale med henne hvor også han kan være med og lufte tanker og stille spørsmål.

Når har dere termin?

Jeg har i slutten av januar.

Jeg mener - når har du termin, en av dere har jo allerede født :). Hvor lenge er det siden du hadde den hjemmefødselen forresten?

Hei,
Koselig å høre at det er flere av oss :) Mannen min er heller ikke overbevist, så vi får se hva jeg velger å gjøre. Jeg skal møte Berit neste uke til en samtale (alene første gangen), og så får jeg ta det derfra. Har du født tidligere?
Jeg har termin 11. november.

Jeg har født to ganger tidligere ja. Mannen mener at jeg ikke taklet smertene så bra (men jeg fødte da uten smertestillende, hrmf!). Jeg er helt enig når det gjelder første fødsel, men v. andre fødsel taklet jeg det bra synes jeg selv, til jeg kom til siste del. Fosterlyden gikk litt ned på slutten begge gangene og det skremmer ham litt. Men det var altså mye mas, undersøkelser, vaktskifte og manglende utstyr. Alle de tingene man slipper v hjemmefødsel og som jeg tror var viktigste årsak til at det ble stressende på slutten. Jeg følte likevel at jeg var sterkt til stede selv om smertene var sterke på slutten. Tenkte at dette kunne jeg klart bedre uten alt maset rundt meg. Men dette er nå min helt subjektive mening. Kan hende tar jeg fullstendig feil. Men det kan jo klares litt opp i ved å snakke med jordmor. Kanskje lurt uten mann og så med mann først ja.
Har du født før?

Jeg tror at smertefølelsen blir annerledes når man er hjemme. Selvfølgelig er det vondt da også, men du takler den på en annen måte nettopp pga omgivelsene. De trygge varme og vante omgivelsene. Du blir kjent med kroppen på en annen måte, du får tid til å kjenne etter. Nå har jeg jo ikke hatt noen sykehusfødsel, men kan tenke meg at på et sykehus er det vel gjerne flere som kommer med meninger, flere som sier "er du ikke ferdig enda?", flere instrumenter med målinger o.l. Det ville iallefall jeg følt som en stressende situasjon, og stress er jo med på å forsterke smertene.
På min siste fødsel fikk jeg akupunktur som hjalp meg til å slappe av og ta alt i et rolig tempo. Det minsket smertene utrolig.
Jeg følte jeg hadde flere muligheter hjemme enn på et sykehus. Dersom jeg hadde vært på et sykehus, ville jeg ligget i senga hele tiden (og fødselen ville tatt enda lenger tid), mens hjemme kunne jeg sitte i lenestolen og slappe av, eller i saccosekken på gulvet, eller i badekaret. Det hele gikk ut på å få slappet av og samlet krefter, og få ro nok til å kjenne på kroppen hva som ville skje.

Takk for sist, Roma06; hjemme hos Berit!

Til dere andre gravide må jeg bare få si: Berit Hembre er ei enestående flink og dyktig jordmor. Kan ikke få rost henne nok! Det er ikke for ingenting at vi nominerte henne til årets jordmor i 2004! Hadde det ikke vært for henne, ville jeg nok blitt kjørt i all hast med ambulanse til sykehuset under fødselen. Jeg har hatt to vellykkede hjemmefødsler, både min første og min andre!

Hei igjen,

Nei, jeg har ikke født før så dette er første gangen for meg. Det er derfor litt vanskelig å vite hva man skal forvente og hva som vil være best for akkurat MEG i en slik situasjon. Forhåpentligvis vil ting være litt klarere for meg etter at jeg har møtt Berit på mandag.
Foreløpig er jeg ikke særlig redd for selve fødselen, men er nervøs for for mye "styr", å måtte ligge på barsel, å bli stresset av jordmødre og leger under fødsel osv......

Corine