Blir du skuffet og lei deg over ting du vanligvis ville ha taklet greit? Blir du rørt over tilsynelatende høyst hverdagslige ting? Får du opp masse triste tanker om ting som ligger langt tilbake i tid? Fylles øynene av tårer fordi din mor ringer for å høre om du har det greit? Du er ikke alene! I vår nye debatt kan dere diskutere alle de vanskelige humørsvingningene, blåse ut frustrasjoner, søke trøst og støtte, flire av hverandres pussigheter eller rett og slett få bekreftelse på at du ikke er den eneste som er proppfull av uberegnelige hormoner.
Ikke bare bare med hormoner
09:20 8.09.2007
Jeg har en super kjæreste- for si det først! :o)
Men nå om dagene syns jeg egentlig ingen ting han gjør er bra nok! Jeg blir bare skuffa da han ikke har gjort slik jeg mener han burde gjøre- eller lei meg når han ikke skjønner hva jeg mener. I går kom jeg hjem fra jobb og han hadde fri- vi ble enig om at han skulle støvsuge og tørke støv. Men da jeg kom hjem var ingenting av det han hadde gjort bra nok! Og jeg blir oppgitt- både over hans jobb og over min skuffelse.
Er det mulig å roe ned hormonene litt eller? Når han tar på meg- syns jeg det blir masete - og når han ikke gjør det blir jeg lei meg!
Det virker som jeg aldri blir fornøyd- og holder jeg på slik skjønner jeg jo at han blir lei meg:0)
Noen råd?
Kjenner meg igjen der ja... Jeg jobbet fullt fram til for et par uker siden (da ble det for mye stress på jobben) og jeg er den som hele tiden har gjort mest husarbeid. Han jobber offshore så han er hjemme i 4 uker uten å gjøre noenting annen jobb. Dvs i hans hode har han fri...
Han kan gjerne si til meg at han får dårlig samvittighet fordi jeg er så flink å gjøre ting i huset mens han føler han ikke gjør nok. Allikevel gjør han ikke noe mere!!! DET irriterer meg noe jæ...
Nå når jeg er sykemeldt og han er hjemme så er det allikevel jeg som står opp med unger om morgenen. Og da har jeg kanskje vært oppe noen ganger på do iløpet av natten også.
Det værste er når han sier at imorgen skal han stå opp men så ender det med at jeg gjør det allikevel fordi han drøyer og drøyer...
Ellers stememr de andre tingene du skriver med sånn jeg føler det også. Tenker at han bør kjenne meg godt nok nå til å vite hva jeg mener om div...og hvordan jeg vil ha det...men neida...menn har aldri og vil heller aldri ta et hint!
Jaja litt utblåsning her fra min side...men du vet i alle fall at noen har det på samme måte
Anonym
Sv: Ikke bare bare med hormoner
22:35 28.05.2008
Hei solskinnstrall! Skjønner hvordan du har det! Dete rikke enkelt,det er akkurat som jeg mister fullstendig kontollen over humøret mitt og følelsene mine!!! Jeg er ikke meg selv føler jeg! Men det er hormonene og jeg trur det er lurt å hele tiden ha en åpen dialog med samboer om at man føler irritasjon og skuffelse og sinn,og at vi ikke er like åpne for kroppskontakt for tiden. Min erfaring er at ting må nevnes med jevne mellomrom til mannfolka for at de skal "forstå" ... Det er allefall ike noe galt med deg,du er som så mange mange andre! Jeg sliter ENORMT om dagen,med akkurat det med følelser i forbindelse med hormonene. Jeg irriterer meg over nesten ALT min samboer gjør og jeg føler ett "sinne" inni meg som er skremmende for jeg er egentlig en meget livsglad jente! Alt går over etterhvert solskinnstrall... Lykke til og jeg er åpen for dialog hvis du føler mere frustrasjon :) Klem..
