BarniMagen.com

Du må nesten høre med nav om det, men jeg vil tro at den ikke teller som på lik linje med å jobbe.
Det som teller er inntekt fra arbeid, arbeidsledighetstrygd og sykepenger (dvs det som er pensjonsgivende inntekt).
Sosialstønad er jo ikke pensjonsgivende inntekt.

Sosialstønad gir ikke grunnlag for foreldrepenger.

Fant dette på nettsidene til NAV som viser hvilken inntekt som teller.

Hvem kan få foreldrepenger
Du kan få foreldrepenger hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stønadsperioden tar til.

Inntekten på årsbasis må være minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). Likestilt med arbeid er perioder du har mottatt

sykepenger
foreldrepenger ved fødsel og adopsjon
svangerskapspenger
dagpenger under arbeidsløshet
Også andre forhold kan likestilles med yrkesaktivitet. Dette kan være

lønn fra arbeidsgiver under utdanning
ventelønn
avtjening av militær- eller siviltjeneste
Perioder du har mottatt rehabiliterings- eller attføringspenger regnes ikke med.

Du er nå optimist, den skal du ha! :) Er selv gravid og på attføring og ikke engang attføring gir noen rettigheter, selv om jeg betaler skatt og jobber. Nei, det eneste du kan få er nok engangsstønaden, men lever du på sosialen skal du se du mister penger derfra når du får den, så "stygge" kan de være. Er du heldig får du beholde det du har.

Du får nok ikkje sosial stønad når du får engangstønaden pga at den er bergegnet noen tusen over 10.000 på ungen og resten skal vere livsoppholdet ditt/deres i 3-4 mnd. Sånn at du er obs på det.
Husker ikkje eksakt sum til ungen og hvor mangen mnd de beregner, men det får du vite om du tar kontakt med sosialkontoret (NAV).
Har brent meg selv på den.

"Du får nok ikkje sosial stønad når du får engangstønaden pga at den er bergegnet noen tusen over 10.000 på ungen og resten skal vere livsoppholdet ditt/deres i 3-4 mnd. Sånn at du er obs på det.
Husker ikkje eksakt sum til ungen og hvor mangen mnd de beregner, men det får du vite om du tar kontakt med sosialkontoret (NAV).
Har brent meg selv på den."

Seriøst??

Jeg trodde, naivt nok, at engangsstønaden faktisk var sånn at vi "slasker" som lever på sosialen (ja, det var ironisk da det kan være en million grunner til at man lever på sosialstønad, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitte i den situasjonen selv...) faktisk skulle ha råd til å kjøpe inn om ikke annet LITT babyutstyr?

Vi har store planer om å greie å få tak i seng og hamstre en del klær etterhvert som månedene går fram mot sommeren selv om vi begge to lever på sosialstønad (dvs at vi som to voksne i samme husstand mottar litt over 3800 hver i livsopphold, og det skal dekke alt annet enn husleie og strøm), men det skal bli hardt å stramme inn på et allerede så utrolig godt trimmet budsjett for å få rom til kanskje en tusenlapp i måneden i babystæsj og i tillegg nye klær til meg ettersom jeg vokser ut av alt jeg har.

Nei, skal de trekke meg i livsopphold etter fødselen fordi jeg allerede har fått engangsstønaden, så kan de pina dø beholde de tusenlappene og stappe dem langt oppi et sted sola ikke skinner, for da skal jeg da jaggu meg mye mer med å beholde den tryggheten i å ha en fast utbetaling hver måned i stedet for å få masse penger på en gang som jeg ikke kan bruke på alt det jeg sikkert sårt trenger av utstyr der og da!

Jeg syns det er veldig uansvarlig at to personer som lever på sosialen planlegger å få en unge uten å kunne forsørge det. Det er enda lenge til fødselen og likevel regner du med å gå på sosialen helt frem til fødsel og enda lengere og regner vist ikke med at samboeren din skal få en jobb heller.

Ti anonym over meg; vet ikke om det sleivsparket var til meg eller HI, men uansett: det kan være så utrolig mange grunner til at man er på sosialstønad i kortere eller lengre perioder.

For egen del; vi er to personer som av ulike årsaker ikke har greid å fullføre påbegynt utdanning, han er nå gjennom nav i ferd med å fullføre sin og har tatt siste fageksamen til jul, og jeg er gjennom nav på god vei til å finne meg et nytt utdanningsløp etter at jeg måtte avbryte høyere studier halvveis på grunn av helse som rett og slett ikke holdt - ting jeg overhode ikke kunne forutsett da jeg startet på den utdanningen. Ingen av oss har jobbet nok til å kunne få dagpenger ettersom vi stort sett har studert, han har hatt jobb etter endt førstegangstjeneste, men ikke nok til å oppnå dagpenger, jeg har kun hatt sommerjobber og helgejobber fram til jeg ble sykmeldt under utdanning, og har etter det først pleiet helsa for å bli frisk, deretter bommet på et par nye utdanningsløp, og de siste to årene vært innunder sosialstønad med "på tiltak" for å få testet meg i arbeidslivet sånn at jeg finner ut HVA jeg vil utdanne meg til før jeg pådrar meg mer studiegjeld. For det er faktisk også et poeng, når jeg har et fullført fagbrev og en halvgått høyere utdanning, og jeg ikke kan jobbe innen noen av fagene på grunn av helse, at jeg skal treffe RIKTIG neste gang.

Og ja, vi går tildels på sosialstønad, dels på individstønad (dvs kursstønad), så lenge vi driver med det vi driver med. Målet er at han er ut i arbeid i god tid før fødselen, og at jeg er klar for å starte på min endelige utdanning når jeg er fysisk og psykisk i stand til det igjen etter fødsel. Det har vært en lang prosess, men vi føler oss faktisk ikke som samfunnstapere selv om vi er nødt til å "snylte på staten" i denne perioden. Og vi føler slett ikke at det er uansvarlig av oss å sette et barn til verden selv om vi forsåvidt ikke har all verden å rutte med; vi er så økonomiske at vi faktisk får det til å gå rundt greit på så lite, og selv om vi i verste fall må fortsette på sosialstønad også en stund etter fødsel vet vi at vi greier oss. Vi er vant til å spare, og jeg får bare vondt i sjelen når jeg ser hvor utrolig bortskjemte en del av våre jevnaldrende er i forhold til penger. Så joda, selv på sosialstønad vet vi faktisk at vi greier å forsørge den kommende stolthet. Nei, jeg får nok ikke bukser til 1500 kroner denne sommeren heller, men hva i alle dager skal man med sånt uansett? Yndlingsbuksa mi kosta 25 kroner på salg den... og jeg ser faktisk ikke ut som ei fattiglus selv om jeg kjøper klær som gikk av moten i forrige uke.

Det er faktisk sånn, at ikke alle får til å gjøre alt i "riktig" rekkefølge. Det kan godt hende vi skulle ventet. Men det var nå det føltes riktig for OSS. Faktisk. Og så lenge VI vet at vi har noe å gi et lite barn, trenger vi vel strengt tatt ikke hente inn hvermannsens formening om hvor uansvarlige vi er. Ikke alle som lever på sosialstønad er alkoholikere, narkovrak eller uhelbredelig arbeidssky, nemlig. Det hender seg at noen bare trenger to pust i bakken før man starter på neste kneik. Jeg har fortsatt intensjon om å skaffe meg høyere utdanning og en godt betalt og trygg jobb i årene som kommer. Men jeg er 25 år nå, skal jeg vente til etter at jeg har vært ferdig utdannet og ute i jobb i noen år, blir jeg nesten 40 før jeg får lov å få barn... Og det hadde verken jeg eller sambo særlig lyst til, i grunn.

Nemlig det så.


...ut over det er jeg forsåvidt enig i at det er IDEELT å få barn når man er økonomisk sikret og alt det der, men det er jaggu mange "rikinger" som aldri skulle hatt barn også! Minst like uansvarlig å planlegge barn man ikke har TID til, spør du meg.