BarniMagen.com

Blir man så slitn i begynnelsen da? Synes man skal ha en grunn til å sykmelde seg. Er man kvalm, bekkenl.. eller har plager av noens slag så er det helt greit.
Men man kan da ikke sykmelde seg uten grunn da. Det er min mening

De fleste jeg vet om som har värt gravid eller som er det har en eller annen form for 'plage' som fölge av graviditeten, om det er at man sover dårlig om natten, eller at man blir fortere sliten og föler at man ikke strekker til, så er det en fölge av at man er gravid. Dette vil ikke jeg kalle konkrete 'sykdomstrekk', men er uansett noe som gjör at hverdagen blir tung. Det er tungt å gå gravid, men de som er så heldige og har en sjef som klarer å tilrettelegge arbeidsforholdene så er jo det helt topp, men jeg er av den oppfatningen at man ikke skal presse seg selv til å arbeide bare fordi at man ikke har feks. bekkenlösning.

Så de som blir sykemeldte av legen sín burde jo ikke ha dårlig samvittighet? Jeg skjönner ikke hvorfor man skal det...

C.

tror nok ikke man skal legge seg borti hvorfor andre er sykemeldte når man er gravid. Man har veldig forskjellige smerteterskeler også når det gjelder f.eks stress. Før man ble gravid har man nok taklet det mye lengre, men når man blir gravid så går det opp for enhver hvor mye man har utsatt kroppen for tidligere som man ikke vil når man har flere å ta hensyn til. derfor blir noen sykemeldte fortere enn andre. er man en person som takler stress veldig godt, så merker man kanskje ikke så stor forskjell som når man er gravid. derfor kan man føle at andre blir sykemeldte uten grunn.. man skal takle resten av dagen etter jobb også, og det kan bli vanskelig med stress på jobb. kanskje går det utover forholdet hjemme, og slik skal det jo ikke være. en jobb er en jobb.
Men jeg merker jo også at kanskje noen utnytter dette, fikk sms av en bekjent hjemme endag om at; nei nå må du sykemelde deg slik at du får deg en tur hjem til hjembyen din. Da tenkte jeg mitt ja!!
Så hvis man sykemelder seg sånn, burde man kanskje ha dårlig samvittighet ja, men ikke hvis man kjenner det er for mye.
Vi er mere var ovenfor kroppene våre når vi er gravide.

Jeg er daglig leder i en døgnåpen butikk. Jeg er gravid i ca 22 uke nå, og har jobbet hele tiden.
Hos meg er det et veldig ungt klientell som jobber, å de er sykemeldte for ingenting....har du snørr i nesen så er du nesten død liksom.
Jeg har jobbet dag, kveld og natt, pga folk som sykemelder seg for ingenting. Er du frisk så går du på jobb!
Selvom vi er gravide så kan vi jobbe selvfølgelig til en viss grad. Selvom vi har et lite liv i kroppen vår som vi må tenke på, så er det andre mennesker rundt oss...sånn som f.eks en arbeidsgiver vi og må tenke på. Du er kanskje vanskelig å ærstatte.....
Men jeg må ærlig innrømme at nå har jeg selv gitt opp. Har gått på jobb døgnet rundt med bekkenløsning og veldig mye kynnere, uten å få noe som helst hjelp av hverken arbeidskolegaer eller sjef. Har til og med jobbet i helger som jeg egentlig har fri.....
Til vanlig så takler jeg stress veldig godt, og kan godt banke i bordet hvis det er noe som ikke stemmer.
Men nå tåler jeg ingen verdens ting.....
Jeg har gått sånn i over en måned nå i håp om at ting skal bli bedre, og fordi jeg synes det er forferdelig flaut å gå og sykemelde meg.
I morgen har jeg legetime, å skal få full sykemelding. Noe jeg har svært dårlig samvittighet for, pga at jeg har en stort ansvar for butikken. Og fordi jeg faktisk har lyst til å jobbe, istedenfor å gå hjemme å dille.
Men nå har kroppen min sakt stopp! Jeg har ikke mer krefter igjen i kroppen min, å vet ikke hvilket tre jeg skal plukke all energien fra.
Så egentlig vet jeg ikke hva som er best?
Å legge seg ned å være "syk", med en gang du tisser og det kommer en blå strek. Eller å gå så langt at du faktisk blir syk å utsetter barnet i magen for mye ubehag og stess?
Vanskelig å si!
Kanskje jeg skal spørre dere.... Er det rart at jeg har dårlig samvittighet for at jeg går og sykemelder meg i morgen?

Ja... blir litt lei meg over alle disse tilbakemeldingene om bra eller ikke bra å være sykemeldt... Tror alle skal huske på at alle har sine ting i tankene. Enhver person med normal tankegang har sine tanker til jobbem og har garantert gjort seg en mening om skal skal ikke sykemelding. Det er ikke noe gøy å være sykemeldt, men det er heller ikke noe gøy å være så sliten etter jobben, at de andre barna i huset bare plasseres foran tv, slik at mor kan få "pause". Alle har sitt, og ferdig med det.

Lykke til alle sammen, sykemeldt eller ei...

Tror det er veldig mange som utnytter systemet når de er gravide.
Husk at det er andres skattepenger man da snylter på...
Sier ikke at det gjelder deg, men jeg kommer ihvertfall til å gå inn for å jobbe under hele graviditeten. Graviditet er ingen sykdom.

Ja, du kan jo pröve det... Det er mange som får til å jobbe frem til permisjon, men det er ikke alle som gjör det.

I et velferdssamfunn vil det alltid finnes mennesker som utnytter systemet, uansett om det er attföring eller dagpenger etc... Jeg hadde så absolutte planer om å jobbe så mye jeg bare orket for å få ok råd til barnet kommer, men det er neimen ikke så enkelt.Det sa rett og slett bare stopp!

Det er dönn kjedelig å gå hjemme hele dagene og ikke ha noen å prate med eller å ha noe konkret å gå til. Pest eller kolera? Jeg vil bare ikke möte veggen pga. at jeg skulle väre snill pike og jobbe frem til permisjon.

Vi er alle forskjellig. Jeg synes det er tåpelig at man skal slite seg helt ut för födsel bare fordi at man ikke skal "utnytte" systemet.

HI

Enig med deg, Anonym. Jeg hadde selv håpet å jobbe mest mulig, men allerede etter 2 mnd hadde jeg fått nok. Kroppen ville rett og slett ikke mer. Uansett gikk det jo utover min førstefødte. Med henne var jeg i ganske fin form hele svangerskapet, men nå med nr 2 har jeg vært sykemeldt i en mnd. Merker så godt at det er HELT forskjellig fra svangerskap til svangerskap. Og fra person til person såklart. Så jeg har heller ikke tenkt til å slite meg ut nå bare for at man ikke skal "utnytte" systemet som du sier.

hvordan vet du at det er mange som utnytter systemet. synes det bli feil av deg å si dette. det at du går in for å jobbe under hele graviditeten er ikke noe du bestemmer selv, kroppen sier som regel i fra når der er nok. å det kommer å an på hvilket arbeid du har.

regner med at siden du skal gå in for å jobbe under hele grav. så jobber du på et kontor der du sitter dagen lang??

Unnskyld, men blir litt provosert av innlegget ditt...

Enig med deg over...guuuuuuuud, så lite reflektert noen kan bli, men tror heretter jeg skal overse slike "blåste" innlegg...

Helt enig! som noen andre sa i ett innlegg tidligere: jeg går jo ikke på jobb og spyr når jeg ikke er gravid, så da ser jeg ikke noen grunn til å gjøre det når jeg er gravid heller.. noe i den dur..

og det er så sant at alle jobber er forskjellige. jeg er gravid i uke 34 nå, og 50% sykemeldt. på jobben min lager jeg mat, ekspederer kunder og står hele tida. når det er mye folk er det ikke sikkert jeg kan sette meg ned en gang. jeg har vært så sliten mange ganger, at jeg nesten har begynnt og grine der og da.. dette har jo aldri vært tilfelle før!! så faktum er jo bare at man ikke er "helt seg selv" når man er gravid. ting er mye mer slitsomt.. jeg jobba fulltid fram til uke 31 var der vell, Jeg tok på meg mye ekstra for å få mest mulig penger fram til permisjon. til slutt hadde jeg høyt blodtrykk, høy puls, protein i urinen, ungen hadde høy puls.. og var bare så sinnsykt lei og sliten. så da blei jeg sykemeldt uten å spørre en gang.. og det var DEILIG. og jeg føler på en måte at jeg fortjener det..

jeg er så dritt lei av å lese alle de selvgode innleggene, om hvor flinke folk er som jobber og trener og bla bla bla og alle andre er trygdesnyltere.. værsegod. alle er forskjellige. skulle nok klart å holde ut en kontorjobb jeg også. men skjønner de som ikke gjør det heller! og att på til sist jeg var på jobb nå så var det bare sånn: han ene skal ha fri 3 uker, så nå må sjefen jobbe ekstra, og den og den har jobba så og så mange helger på rad.. ja, det driter jeg i. når jeg var i full jobb hadde jeg mest helgevakter av alle, og var en av de som jobba mest ekstra, og jobba både 3 og 4 helger på rad.. så bare shut it..
og hun ene sa til meg før jeg blei sjukemeldt: må ikke gå å sykemelde deg nå bare.. kanskje jeg også blir sykemeldt skjønner du.. EEHMM.. herregud.. da sa jeg: jeg sykemelder meg bare hvis jeg trenger det, og da er ihvertfall jobben det siste jeg bryr meg om.. kanskje litt krasst men. jeg blei så provosert.

oj.. dette blei et ganske sint innlegg.. hehe:p

Likte dette innlegget ditt jeg!!!
Er helt enig :-)

Jeg jobber i barnehage, og merker på meg selv og ikke minst BARNA når jeg ikker er i form. Arbeidet mitt blir ikke utført på den måten det burde bli, og jeg merker at jeg blir fortere irritert. Det er helt utrolig hvor mye humøret ditt smitter over på andre. Klarer du ikke utføre jobben din slik den burde, og du bare lager dårlig stemning rundt deg så er det faktisk bedre å være sykemeldt. Da kommer du tilbake på jobb med nye krefter og det gjør faktisk hverdagen til alle rundt deg bedre.. :)
Jeg er sykemeldt i to uker nå, og merker at jeg er hjemme for å samle opp litt krefter.. Gleder meg til å komme tilbake og være "meg" på jobben!!

Hehe, må bare kommentere innlegget fra anonym med skattepengene...

Jeg har betalt skattepenger siden jeg var femten og gjør det fortsatt mens jeg er sykmeldt, har INGEN problemer med at staten betaler for meg i de få månedene av hele mitt arbeidsliv hvor jeg ikke har en kropp som fungerer i min type jobb når jeg er gravid. Barna mine er også en av mine bidrag til samfunnet vårt og når nummer tre har kommet har jeg gjort mitt. Hehe..

Vil bare si det til alle som er førstegangsfødende og tror dere må holde ut i tøffe fysiske yrker, jeg prøvde med førstemann og fikk premature rier 3 måneder før termin, fikk ikke gå ut av huset etterpå, og når jeg ser på femåringen min så er det bare ikke verdt det. Det er et barn dere har der inn! Det var ingen som klappet for meg og jeg fikk ikke blomster fra arbeidsgiver engang.

Jeg måtte krype til korset denne uken og gikk til legen. Ble sykemeldt 50% og det var veldig godt. Grudde meg fælt til å si det til arbeidsgiver men det gikk greit. Er bare 17 uker på vei så jeg håper energinivået bedrer seg om noen uker, når jeg har fått tatt det litt med ro.

Har vært igjennom 2 svangerskap tidligere uten sykemelding (bortsett fra 2 uker på slutten med nr. 1 pga komplikasjoner). Hadde selvfølgelig håpet at det skulle gå like greit denne gangen, men det gjorde det ikke. Det viktigste for meg nå er å ta vare på meg selv og familien min nå. Fikk beskjed av legen om å ikke ha dårlig samvittighet for sykemeldingen. Det var helt riktig i den situasjonen jeg er i nå. Var godt å høre for jeg tror at det å bli sykemeldt føles som et nederlag for mange.

Jeg synes det er viktig å ha forståelse for at hver og en av oss har forskjellige opplevelser. Det er veldig lett å dømme men det ligger som regel andre ting bak som andre ikke vet om.

Som mange over meg også har nevnt, må jeg innrømme at jeg ble kjempeprovosert av hun som mente at det var å snylte på staten dersom man ble sykemeldt under graviditeten.
Jeg var sykemeldt nesten hele graviditeten da jeg gikk med min første, og grunnen til det var at jeg holdt på å miste ham !
Hadde jeg fortsatt å jobbe, hadde jeg antagelig ikke hatt ham, og selv med full sykemelding hadde jeg problemer under svanskerskap og han ble født for tidlig.
Vel, vet ikke hvordan hun tenker, men JEG ønsket iallefall å beholde ungen min, og det har jeg aldri angret på..
Og, om jeg er gravid nå (noe jeg mistenker) tar jeg ikke fem øre for å sykemelde meg igjen!
JEG har nemlig ingen planer om å gå rundt superstresset på jobben, bekymre meg for at noen skal slå meg, dytte meg ned trappen eller gjøre noe annet som gjør at jeg mister et barn jeg virkelig virkelig ønsker meg.
Og seriøst, hva andre måtte mene om det, gir jeg totalt blanke f... i!
JEG har iallefall tenkt å kose meg og være forsiktig med både meg selv og mitt kommende barn.
Om det er å snylte på staten, så er jeg en glad og fornøyd snylter iallefall :)

Både meg og min mann er gode skattebatalere, så at jeg snylter på naboen i tillegg kan jeg aldri tenke meg!

Alt er individuelt - enkelt og greit.

Jeg var kjempefrisk forrige gang, hadde få graviditetstegn og lite vektøkning. Sa høyt at gravide damer "sutrer". Ikke noe problem dette!
Jeg slet skikkelig på slutten, men presset meg "fordi det ikke var noen sykdom". Bare flaks at ikke det gikk helt galt.

Skjønte ikke at fødselen var begynt for tidlig, fordi jeg ble så vant med smerter (bekkenløsning).

Nå er jeg sykemeldt med andremann, ingen dårlig samvittighet. Bare JEG vet hvor mye jeg orker og tåler, det er viktig å høre på kroppen sin. Har betalt skatt over halve livet mitt, ikke kom her og si at NOEN AV DE ANDRE burde jobbet! Det vet dere ikke noe om - svangerskap er kjempe-forskjellige!

Stå på jenter! Bedre at dere er sykemeldte og unngår komplikasjoner ved svangerskapet! Norge trenger flere barn - nyt svangerskapene og få flere barn!
Ønsket man kunne velge å gå hjemme og nyte svangerskapet, samt vært hjemme med barnet i et par år!!! Man skulle bli påskjønnet mye mer bår man velger å få barn!!

Man kjenner kroppen sin best. Hva man tåler og ikke. Det er tungt for de fleste å gå gravid. Og mange av de fleste vil jo helst jobbe, men man får ikke noe igjen av å slite seg ut der, vist man ikke er i form. Vil helst jobbe selv, men BL sier ifra, og har en på 2 år og sambo som krever sitt, så jeg er fullt sykmldt - uke 26.

Heldige de som klarer å jobbe fullt ut...men det er ikke mange av de.

Ja, så er det nok de oxo, som ikke liker å jobbe, og "snylter" på seg en sykmld. Men dem om det.

Har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt. Skal utnytte tiden og kose meg masse med meg og mine.

synes man bør ha en god grunn til å sykemelde seg. spyr man som en gris, har bekkenløsning eller er kontant kvalm kan jeg skjønne at man er sykemldt. men ikke pga man blir fortere sliten, alle blir da slitne når de er gravide somregel.. jeg er veldig sliten og jobber fullt, har kun fri hver søndag. men jeg vil alikevel jobbe så lenge jeg kan, med tanke på at jeg har vært såpass heldig at jeg ikke har vært mye dårlig osv. men vil man, så vil man. men det er ikke et alternativ for meg så lenge jeg er i form;)

Enig med de som sier man skal ha GOD grunn til å sykemelde seg. Mitt inntrykk er at flertallet sutrer seg til sykemelding fordi de er litt slitne eller bare ikke gidder å jobbe. Dere ødelegger for oss andre som faktisk ønsker å stå løpet ut selvom vi er gravide. Pga folk som dere må man i min type jobb (mannsdominert finansmiljø) holde graviditet hemmelig så lenge som mulig for å ikke alle av lønnskarusellen. Har nå to uker igjen på jobb - venter no 2. Har ikke hatt poblem med å gå på jobb selvom jeg til tider er sliten. Jeg møter nesten undring fra mine mannlige kollegaer som ALLE har hatt sykemeldte gravide koner...
Selvsagt er det ikke mulig å jobbe 37 uker som sykepleier aller andre fysisk krevende jobber, men jeg fatter ikke at såååå mange av gravide kvinner har så mye plager at de ikke kan jobbe. Har flere gravide mødre i barnehagen til sønnen min som begynner å vralte/vagge og syte og klage allerede eter 4-5 måneder.... er det mulig å være så sutrete? Er det et opmerksomhetsbehov man ikke får dekket ellers? Blir provosert. Kan bare konkludere med at jeg har vært sinnsykt heldig som har hatt to så uvanlig lette svangerskap at jeg ikke har måttet sykemelde meg.

Ærlig talt : "vralter og vagger", syte og klager !!!
Har du noen sinne jobbet i en barnehage ???
Vet du hvor fysisk slitsomt det er å jobbe i en barnehage ? På småbarn avdeligen løfter og herjer du, og det er TUNGT...
Om du ikke klarer å gjøre jobben din, da blir det værre for de andre voksne på din avdeling. Så det beste for de andre er faktisk å være sykmeldt, for da får de den hjelpen som de trenger !!
Jeg jobber selv på en barnehage, og har vært sykmeldt fra jeg ble gravid. Først pga kvalme, innlagt på sykehus med intravenøs...
Etter vel 3 mnd så fikk jeg bekkenløsning, og det kan jeg love deg ikke er noe kjekt !! Så jeg ender nok med å bli sykmeldt hele svangerskapet.
Å nå er jeg i uke 22, så det er vel ikke lenge før jeg begynner å vralte og vagge !!!

Det er ikke de barnehageansatte jeg mente da jeg skrev gravide mødre i bhg. Det er mødrene til de andre barna som stort sett har kontorjobber.
Har stor forståelse for at man har helt andre fysiske krav hvis man jobber i barnehage f.eks.

jeg skjønner godt du blir provosert egentlig. jeg har blitt ganske provosert av andre sykemeldte gravide jeg også.. kommer selvfølgelig ann på grunnen man har da, men noen grunner synes jeg ikke er gode nok. å være sliten hører liksom litt med når man har 2 stk i en kropp, hehe. men selvfølgelig alt med måte. bekkenløsning, kvalme osv er jo selvfølgelig forståelig. har hatt et fint svangerskap til nå, er 4 mnd på vei;) så har enda et stykke å gå. sliten er jeg, men det kan alle bli!

Jeg blir kjempe lei meg og irritert når jeg leser innlegget ditt. Jeg jobber selv i et mannsdominert finansmiljø og er sykemeldt pga oppkast, kvalme, svimmel og starten på bekkenløsning. Selvfølgelig ønsker jeg ikke være sykemeldt og skulle gjort hva som helst for å orke det. Du sier at folk skal ha god grunn og de som er sykemeldt har det. Det er profesjonelle folk som avgjør dette. Jeg har slitt mye med være sykemeldt nettopp pga bla sånne som deg. Å være veldig dårlig samt å tenke på hva folk rundt tenker er utrolig tøft. Jeg har brukt to måneder på å godta at jeg ikke kan jobbe foreløpig. Håper selvfølgelig jeg kan dette etterhvert! Så jeg synes du skal være takknemmelig for at du har vært i så god form, du er heldig, men ikke døm andre, ingen mennesker er like og reagerer ikke likt på et svangerskap.

Jeg har tenkt at det har vært litt nederlag å skulle sykemelde seg, og føler stort ansvar i forhold til jobben (lærer). Men etterhvert som jeg har blitt verre (bekkenløsning), så har jeg snudd totalt, og skjønner at man må tenke på seg selv og sin egen helse, og at for noen så ER man rett og slett ikke 100 % frisk når man er gravid. "Graviditet er ingen sykdom", men man KAN bli syk av det...

Alle må lytte til sin egen kropp og kjenne etter . Nok er nok når man føler det selv !
Jeg er i uke 23 og sykemeldt fra denne uken p.g.a bekkenløsning (og morkakesvikt i forrige sv.sk . er tatt hensyn til )

Jobber på sykehjem og har en gutt på 3 år hjemme .
I tillegg til bekkensmerter har jeg faktisk vært utrolig sliten - ikke tålmodighet til gutten min ,og mannen min har fått gjennomgå .
Det har gjort meg lei, deppa , stressa og kronisk trøtt.
Så dere som sier at å være SLITEN ikke er god nok grunn til sykemelding - så tenk på at stress smitter over på babyen ,det er ikke bra !
Kroppen gir signaler når det er på tide å sette ned tempoet .
Det er viktig å lytte til disse !
Det er for seint å angre senere hvis noe skulle skje !

Alle har sine grenser - det skal man respektere ! enten man er sliten , har bekkenløsning eller en annen grunn til å bli sykemeldt!

Jeg er aldri syk, liker jeg å tro selv. Og hadde aldri i verden trodd at man kunne bli så dårlig av å bli gravid. Har kasta opp i 7 uker i strekk og er helt utslitt!! Har vært sykmeldt og har nå prøvd å jobbe 2 dager i uka de siste 4 ukene. Det er jo ingenting!! Det gikk dårlig og i går sykmeldte legen meg fullt i 4 uker til!! Ikke noe jeg liker for jobben kommer jo alltid først. Eller gjør det det??? Syns det er kjempe vanskelig å holde seg hjemme, samtidig som jeg vet jeg ikke har sjangs til å jobbe. Får vel høre litt på legen denne gangen. Og om jeg snylter??? Jeg har full respekt for alle gravide etter å ha vært så dårlig og enda ikke bra.

Jeg vet noen snylter og jeg vet noen syter, MEN jeg vet også at det er mange plager som kan komme som en følge av svangerskap.

Det som undrer meg er at det er de som aldri har noen plager som alltid snakker om snylting.

Jeg har en kontor jobb, jeg men for å tjene til livets opphold blir ukene mine fort på minst 50 timer. Det er ikke sånn at jeg kan jobbe mindre da tjener jeg mindre og det følger ikke antall timer, men resultater.

Skal jeg tappe ned uten sykemelding, gå litt roligere i gangene og ta noen flere pustepauser ja da taper jeg faktisk økonomisk på det.


Jeg jobba som en gal sist svangerskap og jeg hadde det Jævlig tøft på jobb, det var både arbeidsmengde og forhold som gikk over styr

Jeg priset meg lykkelig over at jeg hadde et bra svangerskap uten komplikasjoner, men jm så hva som skjedde og advarte meg, tok til slutt advarslene på alvor og sluttet å jobbe i uke 32 fødte noen uker senere.

Jeg har lært det at jeg skal høre på kroppen min. Jeg syns også at argumentet med familien til en viss grad duger, når du har en liten hjemme så må du stille opp. Så lenge far er i full jobb og til tider må jobbe over så må mor kunne stå på beina.

Jeg er enig i at like opplagt som ellers kan man ikke forvente at man skal få lov til å være, men å faktisk KUNNE stille opp det må man kunne forvente.

At noen snakker om at de er så slitne at de ikke orker å treffe venner etter jobb, det har jeg ikke noe til overs for. 9 mnder som rugekasse får være hovedfokus i tillegg kommer familie og jobb.

jeg er i uke 19 nå og er i full jobb, har en enorm hodepine og jeg har gitt den en dead line på noen dager Hvis det ikke gir seg skal jeg ta en uke for å sove ut. Regner med at kraftig hodepine er grunn nok til sykemelding..


man må jo huske på at vi gravide skal styre unna medisiner av de fleste typer, så da har man jo mindre å gå på i utgangspunktet ved sykdom og plager

Det er absolutt ikke alltid ett svart/hvitt bilde av det å sykemelde seg når man er gravid. Jeg har alltid tenkt mine tanker før jeg selv ble gravid, å være gravid er ingen sykdom,.. Det er det heller ikke, men det kan føre mye med seg som gjør at kroppen sier stopp!
Jeg har vært kvalm så og si siden jeg ble gravid. Forverret den siste mnd med oppkast om morgenen, og kvalme resten av dagen, dette fører til for lavt inntak av mat og trøtthet.
I tillegg fikk jeg selvfølgelig en virus infeksjon i luftveien og urinveisinfek. Noe som resulterte i at grensen ble nådd og en sykemeld ble nødvendig.
Legen sykemeldte meg i 2 uker. Formen har kommet seg, men jeg har energinivå lik null og legen ville sykemelde meg aktivt for at jeg skulle få en myk overgang til arbeid igjen. Men dette skulle vise seg å få en aldeles annerledes utfall enn forventet! Jøje meg! Arb.giver misliker sterkt dette. Og syns det er bedre at jeg er fullt sykemeldt enn aktivt, lettere med bemanning,.!!!! Dette er et stort firma med MANGE ansatte!
Det er ikke moro når man ønsker å komme tilbake på jobb og må prøve gradvis og blir møtt med motstand. Jeg er villig til å utarb en ordning som gjør at de har litt kontroll på når jeg vil være på plass! Men nei, dette hjelper ikke.. SÅ jeg beg å lure på om det er økonomisk ugunstig for en arb.plass å ha en person aktivit sykemeld. Om det er det som er kjernen til problemene! Men jeg syns det er hårreisende å bli møtt på denne måte når man kommer tilbake på jobb! Møte med sjefen imorgen kl 13. Gruer meg. Klagesang over og ut! ;-)

Klarer ikke å dy meg her.... Hver og en må rett og slett kjenne på sin egen kropp på hvor mye de klarer, men å si at "hei nå er jeg gravid, så da skal jeg unne meg en sykmelding med god samvittighet" dette provoserer meg! Det er å jukse med systemet. Vet at en del utnytter systemet (har særlig et par venninner som gjør dette) og det synes jeg er helt forkastelig! Jeg har selv vært sykmeldt i en mnd nå (intens kvalme) og synes det er utrolig kjedelig, men har jobb med mye kundekontakt og da kan jeg rett og slett ikke jobbe i den formen jeg er i nå.

Håper at noen av de som faker og sykmelder seg føler seg litt truffet nå og kommer seg tilbake på jobb!

Hei, HI her!

Det er hyggelig å se at det er så mange som responderer til denne tråden! Jeg vil begynne med å si at jeg synes de fleste her har en god holdning til sakens kjerne. MAN SKAL TA VARE PÅ SEG SELV UNDER ET SVANGERSKAP!!!

De som synes det er fo galt å sykemelde seg for at man er sliten, de har ikke vært slitne! Når man må gå på do mange ganger i løpet av en natt, griner av gru for å gå på jobb, er sur og utrivelig mot de man jobber sammen med, og sovner som en sten på sofaen når man kommer hjem. Når man ikke orker å ha et samliv med sin partner, når man ikke orker å ta seg av og gi oppmerksomhet nok til evt. den/de førstefødte, da er man sliten nok til å få sykemeldt seg, spør du meg... Selvom man er en rugekasse så skal man jo kunne ta seg av livet sitt også. Det å ha et godt forhold til sin partner er jo kjempe viktig under et svangerskap!!! Å kunne føle seg best mulig under et svangerskap burde jo være en menneskerett!

Man kan bli ille syk av å være stresset og sliten. Skal man vente til det skjer før man sykemelder seg? Da er man rett og slett dum, hvis man ikke setter foten ned for seg selv og sier; nå må jeg passe på meg og den som lever AV meg!!!

Jeg sier ikke at alle skal sykemelde seg, men at man ikke skal ha dårlig samvittighet for at man gjør det. Og det er dårlig gjort å komme med kommentarer som at man jukser og snylter. Herre min hatt!!! Man bærer på et barn, en fremtidig samfunnsborger som kommer til å bidra med sitt!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk sykemelding, for det er utrolig kjipt å måtte ta sjansen på å bli syk av stress og utmattelse!!!

Så alle som går gravide nå, dere har alle mulighet til å ha det så bra dere kan, og det fortjener dere!!!

Jeg er 50% sykmeldt og har hatt kjempe dårlig samvittighet for det. Men jeg har prøvd 100 % og da blir jeg faktisk så sliten at jeg spyr! Men har kommet litt over den her dårlige samvittigheten min nå, for jeg har prøvd flere ganger og det funker rett og slett ikke. Synes det er litt dumt å si at man snylter på andre som betaler skatt. Jeg betaler da skatt selv!

En a dere skrev at dere jobbet nesten døgnet rundt og var skikkelig sliten nå... Kan da ikke være bra for barnet det!? Barnet påvirkes av hvordan mor har det og er man stressa og sliten er det vel ikke bra.

Hei!

Jeg er selv 100% sykemeldt nå, har vært det i 4 uker og er nå per i dag i min 25. svangerskapsuke. Jeg må si meg enig med alle dere som mener at det er oss selv og kroppen våres vi må lytte til. Jeg synes det er mye vurderinger av andre her og det er tydelig at det er mange meninger rundt dette. Har fått ny sykemelding på 2 nye uker (pga regelverket så kan jeg ikke sykemeldes for en lengre periode nå.), og jeg er sykemeldt pga hode og nakkesmerter. Dette er noe jeg har slitt med i mange år, men som den snille flinke frøken jeg alltid har vært så har jeg stillt opp og jobbet mange ekstratimer for å hjelpe til! Jeg jobber i en dagligvarebutikk og det er mye fysisk tung arbeid, mye stress og mas, og helst skal man ikke gå rundt å være gretten fordi man ikke føler seg helt pigg en dag. Etter at jeg ble gravid så har jeg fått oftere "migreneanfall" (skal utredes for dette nå), pga jeg faktisk blir fortere sliten i den situasjonen jeg er i nå. Og siden jeg da ikke kan ta noe sterke medisiner, så valgte legen å sykemelde meg 100% istedet for at jeg skal fremprovosere det her pga stress. Jeg også var i den situasjonen at jeg omtrent gråt fordi jeg gruet meg til jobb, og har hatt vanskelig for å slappe av etterpå også fordi jeg sliter med dårlig samvittighet og føler at jo verre jeg ser ut når jeg er innom arbeidsplassen jo bedre er det for da ser iallefall andre at jeg ikke er bra! Tror det er mange som føler det sånn, men som jeg også sa til ei venninne, det er ikke alt som synes utenpå, og hvor våres egen grense går er det bare vi selv som vet. Jeg kaller meg ikke syk, for når jeg er syk så ligger jeg i senga og spyr, men det er absolutt mange andre grunner til at man blir sykemeldt. Synes også det er vanskelig å svare når folk spør meg hvordan det går, for jeg ser jo fin og oppgående ut. Det er ikke lett det der, men jeg må si at etter at jeg ble gravid så har det gått opp for meg hva som er viktig her i livet. Og for min del så er det å passe på meg selv og barnet, pleie parforholdet og nyte graviditeten og bruke tiden til å slappe av. Det er alltid godt å få andres meninger når man er usikker og når man føler at man kanksje kunne vært på jobb istedet fordi DU kunne jo muligens ha tøyd deg litt lenger. Men det har seg faktisk sånn at man trenger ikke å ha noe dårlig grunn til å være sykemeldt selvom man føler dårlig samvittighet. Jeg tror man bare må vurdere selv og finne ut om det er verdt det. Hva får du igjen for å slite deg ut på jobben? INGENTING! I verste fall, så skader du deg selv og barnet.

Nå er det sikkert mange meninger om hva som menes med å "slite seg ut" også. Min mor er av den generasjonen at hun skal stå på og jobbe til siste slutt, og sier at graviditet er da ingen sykdom! Og nei, det er ingen sykdom, men det er en periode hvor man bør være ekstra var og ta bedre vare på seg selv, det kommer en tid etterpå også, hvor det beste for barnet er at mor og far har det godt, det smitter over på barnet. Jeg mener at man skal ta det med ro, da har man mer kontroll også tror jeg.

En ting til som jeg mener veldig sterkt:
Det betyr ikke at man er latere eller ikke gidder mer enn andre selv om man ikke stresser,maser og kjaser for å oppfylle alle/alles krav!
Det handler om å innse at man skal ta vare på seg selv og det som kommer i fremtiden. Jeg tror man rett og slett må tørre å ta et skritt tilbake og allikevel heve seg et hakk.