BarniMagen.com

Jeg fødte for 2.5 år siden og er fortsatt bitter!
Jeg hadde det helt for jævlig i flere timer....klarte å jobbe meg godt igjennom riene til jeg hadde 9 cm og begynte å føle press.

Jeg hadde 9 cm i 4 t og 45min før jeg endelig hadde full åpning!
Hun kom etter 1 t og 15min etter aktiv pressing

Navlesnoren røyk da hun ble født!

Nei helt for jævlig!!!

Jeg skal nå gå til samtaler på sykehuset for å snakke ut om sist fødsel for å klare meg igjennom neste

Jeg trøster meg med at jeg kan forhåpentligvis får epidural denne gang+det pleier jo å gå fortere 2 gang!

Jeg tenker på fødselen hver dag!

Tror ikke alle kan ha det like jævlig...ikke så lenge dem glemmer det:=)

P.s jeg er ikke en pyse...

Uff, da! Ikke ålreit å føle sånn etter en fødsel! Hva gjorde den så grusom? Veldig viktig og bli tatt på alvor av jordmor, det er tross alt hun som skal være sammen med deg om fødselen, hjelpe deg og støtte deg! Kan du fortelle mer om hva som var så galt, kanskje jeg kan hjelpe? Har opplevd dette selv!

Hei :-)

Så trist å høre at du fikk en tøff fødsel hvor du i tillegg ikke ble tatt på alvor av jordmor :-( Jeg blir like lei meg hver gang jeg hører om at dette skjer.
Har selv en traumatisk og grusom fødsel bak meg som skjedde for 1.5 år siden, og jeg tenker fremdeles på fødselen så og si hver dag.
Men på grunn av et godt støtteapparat rundt meg, og at jeg har vært sterk nok til å prate, prate, prate og prate om fødselen i stedet for å fortrenge det når reaksjonene kom, og lest mye på nettet osv osv, så har jeg klart å bearbeide veldig mye selv.

Det når "alle" sier at en glemmer smerten og fødselen når en får barnet på brystet, så er dette noe som ikke gjelder for alle dessverre.
Dette fordi det finnes mange ulike typer fødsler (lengde på forløpet og hvor sterke smertene er), og mange ulike typer jordmødre (noen støttende og flotte, andre overkjørende eller ikke til stede).
Du er ikke unormal når du har slike vonde tanker og følelser om fødselen som du gikk gjennom, og ingen kan si noe annet dersom de ikke har vært gjennom den nøyaktig samme fødselen som du hadde, med den nøyaktig samme jordmoren som du fikk.
Husk også at en fødsel som ser normal og ukomplisert ut på papiret kan oppleves grusom og traumatisk for kvinnen.
En fødsel som ser komlisert ut på papiret (hasteKS, tang osv) kan oppleves kjempefin for kvinnen.
Det handler om en føler seg trygg og respektert, og det handler om hvor sterke smerter en har og hvor lenge en har smertene.

Du kan sammenligne reaksjonene dine med en som er blitt utsatt for noe vondt og traumatisk som f.eks en bilulykke, voldtekt etc.
Dessverre er det mange ignorante helsearbeidere (og andre kvinner) som ikke skjønner dette fordi de har ikke opplevd det samme selv. Og når de ikke skjønner hvorfor du sliter med disse følelsene etter "noe så naturlig som en fødsel" *himler med øynene* , så får de deg til å føle deg unormal og sytete og utakknemlig.
Selv fikk jeg ikke sterke reaksjoner før det var gått 3 mnd etter fødselen, frem til da fortrengte jeg det mer eller mindre og oppførte meg slik det er forventet at en skal oppføre seg etter en har fått et friskt barn. Symptomene mine var sinne, nedstemthet, ukontrollerbar gråt, tilbakevendende scener fra fødselen som spilte seg av inni hodet mitt flere ganger daglig, skvetten, søvnløshet - og følesen av at jeg holdt på å bli gal, hjernen føltes som den skulle sprenges av alle de vonde tankene, synene og følelsene jeg hadde i hodet om fødselen.
I mangel på kunnskap, diagnostiserte fastlegen meg med fødselsdepresjon - noe som jeg visste at jeg ikke hadde.
Men 9-10 mnd etter fødselen fant jeg endelig et navn på det som feilte meg da jeg googlet på internet: post traumatisk stress lidelse.

Det er veldig positivt at du klarer å snakke om fødselen din allerede, og at du kjenner at det er noe som er galt. Det er første steget.
Håper at du har en mann eller familie som er støttende?
Det kan høres ut som at du har en såkallt belastningsreaksjon, med en del symptmer på en post traumatisk stress REAKSJON.

Vil du fortelle om fødselen din, og hva som ble traumatisk for deg?
Hva føler du i forhold til å kontakte hun jordmoren du hadde under fødselen din, nå i etterkant for å gå gjennom fødselen og si til henne hvordan du opplevde henne og selve fødselen?

I forhold til KS eller vaginal fødsel så er dette noe som du selv burde få bestemme. Jeg skal ha KS neste gang, både på grunn av at sist fødsel var så grusom, men også fordi jeg fikk store skader i underlivet.
Du skal ikke tvinges til å gjennomføre en til vaginal fødsel hvis du ikke vil det.
Nå er det bare 4 uker siden du fødte, så mye kan forandre seg hvis du får rett hjelp og støtte - men gjør det ikke det så stå på ditt.

Stor klem til deg, fra en som har vært/er i samme båt :-)

Allt vi mennesker opplever blir lagret i oss. Minnen

Vi kan bearbeide dette på forskjellige måter
Det høres ut som om du har behov for hjelp og ev veiledning
Når det blir så traumatiskt-- kan det av og til vare slik at man kan prate, men noen ganger er det rett og slett behov for att man for hjelp til å " rydde" ut alle de gamle vonde minnene, og ersatte dem med oppdatert forståelse av vad som egentlig skjedde.

Å få healing- er en sterk måte å løse slike situasjoner på
Det åpner for at du virkelig kan gå dypt i deg selv, fjerne alle de vonde opplevelserne og fylle på med lyse lette følelser og tanker :-)

Har selv meget god erfaring av dette. =)

Varm klem