BarniMagen.com

Jeg har aldri hatt lange fødsler. Den lengste (første) brukte jeg 6 timer fra første "menssmerte" til full åpning. Likevel gikk siste noe kjappere enn forventet.

Jeg våknet i tretiden om natten av småvondter, omtrent som kynnere. Ikke noe regelmessig og ikke noe jeg trengte å puste meg gjennom. Var oppe på do og alt forsvant igjen. Med en gang jeg la meg ned og slappet av, kom de igjen. Jeg tenkte som så at siden alt var rolig under bevegelse, så var det sikkert falsk alarm. Jeg var bare tre dager over termindato og hadde således god tid ennå. ;-)

Litt før fire var alt stille og jeg sovnet igjen. Halv fem våknet jeg igjen av en kraftig rie. Tok tiden. Den varte nesten i halvannet minutt. Lå og ventet på neste for å se hvor lang tid det var mellom dem. Den neste kom et kvarter senere, også på halvannet minutt. Bestemte meg for å stå opp og forberede avgang til sykehuset. Gikk på badet, ordnet meg og gikk for å vekke faren. Klokken fem var han vekket og neste rien kom. Et kvarter mellom igjen. God tid...

Setter meg i sofan og venter på at far skal få våkne litt. Ringer barnevakten og ringer drosje til henne. Samme drosjen som igjen skal ta oss med til sykehuset. Ringer føden og sier fra at vi kommer. Klokken er blitt ti over fem om morgenen og alt er vel.

Neste rie kommer. Puster meg gjennom. Den er vond. Rien er over og jeg slapper av. Og så kommer neste. Hva pokker? Hva skjedde med et kvarter mellom riene? Riene kommer tett som hagl. Et minutt mellom, noen bare med 30 sekunder mellom. Vannet går. Vannet går ALDRI før barnet er klar til å fødes hos meg.

Jeg ringer føden. "Min" jordmor er på vakt. Jeg rekker ikke frem, får jeg stønnet frem. Nei, det hører jeg, sier hun. Hun sier hun skal komme til meg. Ingen vits med ambulansefødsel heller. Drosjen med barnevakt kommer endelig halv seks. Jeg ligger på sofan. Buksen er vrengt av og pressriene heftige. Jeg klarer å få frem et smil til barnevakten; beklager å vekke deg for ingenting. Hun ler. ;-)

Jeg prøver å ikke presse. Må vente på jordmor. Presser halvhjertet for hver rie. Kjenner at kroppen er klar. Barnet er klart. Telefonen ringer, det er jordmor, hun er fremme. Jeg klarer ikke holde igjen lenger. I det jordmor kommer opp trappene er hodet ute. Innen hun får på seg hanskene, ligger det et nyfødt lite vesen på sofan og skriker alt det hun klarer. Klokken er blitt kvart på seks om morgenen. En time og et kvarter etter første skikkelige rie. For ni dager siden på denne tiden dro vi på sykehuset for å sjekke nurket. Apgar var 10/10. Vekten var 4600 og hun var 53 cm lang. Ambulansepersonalet som kom etter jordmor var mildt i sjokk over at vi ikke ble med dem tilbake til sykehuset. Det var visst ikke helt vanlig. *S*

Selv om fødselen hjemme var uplanlagt, så var den ganske så perfekt. Jeg vil ikke gjøre det noe annet sted enn hjemme om det skulle bli flere ganger. Utrolig deilig å få lov til å bare slappe av i sin egen seng etterpå. Det kan ikke beskrives!