Blir du skuffet og lei deg over ting du vanligvis ville ha taklet greit? Blir du rørt over tilsynelatende høyst hverdagslige ting? Får du opp masse triste tanker om ting som ligger langt tilbake i tid? Fylles øynene av tårer fordi din mor ringer for å høre om du har det greit? Du er ikke alene! I vår nye debatt kan dere diskutere alle de vanskelige humørsvingningene, blåse ut frustrasjoner, søke trøst og støtte, flire av hverandres pussigheter eller rett og slett få bekreftelse på at du ikke er den eneste som er proppfull av uberegnelige hormoner.
Siste mnd.. krangling
11:10 7.12.2007
Ja mammen og pappaen krangler utenfor magen denne siste mnd.. Jeg har klikket fullstendig de to siste dagene fordi jeg har sagt at "snakk i en mer vennlig og hyggelig tone ovenfor magen" men han plaprer videre og provoserer istedet. Så har jeg blitt så sint (typisk meg) at jeg skriker ut i høylydt gråt. Jeg er til tider en forferdelig person å leve sammen med, ikke bare nå i hormon- helvetet, men ellers også. jeg har masse sår fra tidligere, dette har selvsagt gått utover parforholdet.
Er så redd for at baby skal allerede nå bli utrygg og redd av de sinte stemmene hun hører. Er dette en reell frykt? Noen som vet...........
Prøver stryke mye på magen og snakke fint hele dagen når jeg og pappaen ikke er sammen men når vi møtes skal det et par setninger til før vi er i gang.
Blir dypt dypt deprimert av dette her. Livet mitt har ikke mening uten samboeren min. lang historie dette her. Han varså snill med meg før i tiden. Bet mye i seg. Men akkurat NÅ som jeg ser dette er jeg for påvirket av hormoner til å kunne være den "sterke".
Stakkars lille barn.. Vil gjøre henne trygg og god, og få henne til å føle seg velkommen.
