BarniMagen.com

Tenkte jeg skulle dele min fødselshistorie med dere..

Hadde termin 26 desember..., men mandag 17 kl 1400 gikk vannet, veldig lite først, kjentes ut som jeg tisset på meg.. Tok på et bind og etter en liten stund var det gjennomvått og luktet noe rart, så ringte føden og de sa det hørtes ut som forstervann. Vel, ingen tegn til rier enda, så holdt meg hjemme og skulle komme tilbake neste dag for vurdering. De ville sette igang etter ca et døgn om ingenting skjedde av seg selv. Kjente litt murringer utover kvelden, og fra natten av det jeg opplevde som rier.. Tiltok i intensitet og kom med stadig kortere mellomrom, på morgenen kl 07 tok jeg meg en dusj og det hjalp veldig.. Men da klinget riene også av!! Ble nesten litt skuffet.. Vel, dro på føden for registreing og dro så hjem etterpå.. , ble enige om å gi det litt mer tid siden jeg som smått var igang av meg selv.

Bunkret oss i sofaen med film og mat, og ventet på nytt.. Fikk murringer igjen utover kvelden, og kl 23 var det så vondt at jeg ville dra på sykehuset igjen.. Men nei, på tur dit dabbet det av IGJEN!! Var fortsatt rier men med ca 10 min mellom og ikke kjempevondt.. Ble sendt hjem og skulle settes ordentlig igang neste dag. Fikk smertestillende sånn at jeg skulle få sovet litt på natten.. Men da vi kom hjem begynte det å gjøre VIRKELIG vondt, fikk likevel lagt meg og sov litt.. Våknet kl 02 og da var det ingen tvil, NÅ var jeg endelig ordentlig igang.. Samboer varmet kluter i mikroen og det hjalp veldig når takene kom, samt å henge over han og bevege bekkenet fritt.. Når kl var 07 ble det plutselig veldig mye verre og jeg sa vi måtte dra med en gang. Samboer ville lage litt frokost først fordi han enda trodde det kom til å drøye utover dagen, men da sa jeg det trodde jeg ikke vi hadde tid til, for da måtte han i såfall bære meg ut, klarte bare så vidt å gå mellom mellom riene som nå var veeeeldig mye verre..

Så vi dro da, kom til sykehuset 0730, kastet opp fire ganger på vei inn fra parkeringsplassen og kom meg såvidt opp til føden. Møtte jordmor og fortalte henne at "HVIS DETTE IKKE ER ORDENTLIGE RIER SÅ AVBESTILLER JEG BARE FØDSELEN!! " Hun lo godt og sa "nei nå skal du rett inn på fødestua, du har 7 cm åpning så her blir det baby snart.. Jipiiii tenkte jeg men bare noen minutter for så fikk jeg helt vanvittig med trykketrang, umulig å beskrive, men måtte bare jobbe med kroppen som krampet seg for hver ri.. Rakk jo ikke noen epidural men fikk lystgass og det hjalp en del, ikke så mye på selve smertene, men slappet mer av mellom hver ri. Kl 0815 sjekket hun meg igjen og da var det full åpning så da kunne jeg presse med.. Vanvittig vondt men samtidig en annerledes smerte enn riene, det føltes godt å kunne hjelpe til med alle krefter jeg hadde...., og var helt i min egen verden, hørte i det fjerne jordmor og snille samboer som sto klar med lystgassen..Riene kom litt sjeldnere enn jordmor ville så fikk ei akupunkturnål for å hjelpe på de siste riene, det kjentes faktisk ut som det hjalp på. Kl 0930, to timer etter vi kom til sykehuset hørte jeg verdens vakreste babyhyl og fikk se lille gullpia.. 3495 gram og 50 cm lang. Helt fullstendig uvirkelig og hundre tusen ganger bedre enn jeg klarte å forestille meg på forhånd..

Så nå er vi kommet hjem, hun ligger i vugga si og er selvfølgelig verdens vakreste. Mamma har vært og handlet julekjole, gavene ble hun ikke ferdig med men har en god unnskyldning i og med at vi selv fikk verdens beste julegave litt på forskudd 19 desember..:)

Lykke til alle sammen, og ja, det ER som jeg selv har leste hundre ganger før her; en vanvittig deilig følelse helt hinsides, gleeeeed dere!!! Og et råd; prøv å begrense besøkene de førte dagene... fikk selv dette rådet og klarte ikke følge det, det er jo nesten umulig. Men man trenger ro og tid til å komme igang med amming, lære seg skift, stell osv, for de som ikke er erfaren fra før.. Takk for en fin tid her inne!!

Juleklemmer fra mamman til lille Leah Sofie :)