25/12 var vi til ktr på sykehuset, fortsatt bare 1 cm åpning og ganske umodent. Spurte om vi ikke kunne gjøre noe, skulle blitt satt i gang 27. dersom ingenting skjedde før. Fikk modningsakupunktur for 1. gang. KL 19 den kvelden startet regelmessige rier hvert 7. min, varte fra 40-60 sek. Fikk ikke sove, men kan ikke si det var vondt enda. Kl 09 neste morgen dro vi til sykehuset, trodde vi ville bli sendt hjem, men tenkte vi kunne få nåler på nytt. Da JM hadde kjent der nede sa hun at nå skal du være glad, her er 3-4cm åpning. Dere får fødestue..hjelp! Jeg er mye oppe og går, kl 11 er det 7-8cm, JM tar vannet. Får nåler mot smerte og for å få fortgang på sakene. Nå begynner det å gjøre vondt. Kl 15 går jeg i badekaret, etter at de første tårene startet å trille..Ligger til over vaktskiftet, blir skjekka kl 16 har krympa til 5-6cm
:-( Nå har jeg SMERTER! Mista all motivasjon, ba om epidural, noe JM var enig i fordi jeg måtte få drypp for å få fortgang på åpninga. Får vepsestikk mens jeg venter på anestesi. Da kommer en JM som har fulgt oss på tidligere ktr, begynte å hylgrine da jeg så henne, herregud så flaut!!Sambo følte seg helt hjelpeløs da stakkars.. Epiduralen var fantastisk, klarte å duppe av. Fikk en times frist til å åpne ellers måtte de ta keisersnitt, da hadde lillemann stanga hode for lenge. Nå gikk det fort, åpna til 9 cm og kunne trykke forsiktig, men hodet til lillemann var ikke riktig innstilt. Stansa epidural og skrudde opp dryppet, hadde en konstant ri, KRAMPE!! Overlege kom + mange andre. De måtte inn med vakum og vri hodet på plass: Nå måtte jeg lukke øynene og trykke så inn i h..... Legen tok ut vakumet og jeg trykka gutten ut for egen maskin på 3 rier. Fikk en overfladisk rift helt bak, blødde nesten ikke så tror jeg var heldig. Gutten kom kl 20.55, målte hele 38 cm rundt hodet. veide 3550 gram og var 52 cm lang. Helt perfekt! Gled dere jenter, for en fantastisk opplevelse å føde sitt eget barn! |
