Blir du skuffet og lei deg over ting du vanligvis ville ha taklet greit? Blir du rørt over tilsynelatende høyst hverdagslige ting? Får du opp masse triste tanker om ting som ligger langt tilbake i tid? Fylles øynene av tårer fordi din mor ringer for å høre om du har det greit? Du er ikke alene! I vår nye debatt kan dere diskutere alle de vanskelige humørsvingningene, blåse ut frustrasjoner, søke trøst og støtte, flire av hverandres pussigheter eller rett og slett få bekreftelse på at du ikke er den eneste som er proppfull av uberegnelige hormoner.
Generell angst i svangerskapet
10:36 21.01.2008
Er 6 uker på vei med nr to og hadde håpet at alt slitet forrige runde kunne tilskrives det at det tross alt var første runde. Nå viser det seg altså at angsten er kommet tilbake. Har mye bekymring, grubling og uro for at det valget jeg nå faktisk har tatt er riktig. Gleden og forventningen uteblir og erstattes av angst. Jeg plager meg selv så mye nå at jeg lurer på hvorfor jeg i det hele tatt ikke kunne nøyd meg med å ha bare en unge! Gruer meg til resten av svangerskapet, dersom det skal inneholde bare dette, samt det første halve året med nyfødt unge, som jeg siste gang syntes bare var en sammenhengende untakstilstand der jeg selv var i konstant alarmberedskap.Jeg prøver å trøste meg med at mitt første svangerskap endte i en fantasktisk unge, men den tanken trenger ikke igjennom i tåkeheimen jeg befinner meg i. Graviditeter er oppskrytte greier.
Anonym
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg.
Klikk her for å logge inn eller bli medlem
