BarniMagen.com

Denne tradisjonen er døende... flere og flere velger navnfest til sine barn!!
Men ja, i enkelte familier er det sterk tradisjon å døpe i kirka.

Jeg er døpt, og min søster men mine foreldre har aldri oppdradd oss i noen form for kristentro... pappa ser på seg selv som ikke kristen og mamma har ingen formening!

Det samme gjelder meg og samboer, ingen føler seg kristen eller kommer til å oppdra vår lille i kristen tro. Vi kommer til å lære vårt barn sunn fornuft, folkeskikk osv. Så dette har de fleste relgioner som agenda.

Men for min del så hadde det ikke vært verdens undergang om vi døpte i kirka. Det ville sikkert vært å lyve, men nei...hadde ikke tatt det så tungt egentlig, kanskje slemt ovenfor de som virkelig er troende, men sorry...!!
Vi ender nok opp med bare en sammenkomst for familie og venner for å feire lisjtupp!!!

Jeg er ganske enig med deg, syns jeg.

Det eneste som jeg syns er negativt med å døpe i kirken hvis man virkelig ikke tror på noen Gud, er at statskirken får jo penger for hvert medlem de har, så på den måten blir jo en liten del av skattepengene brukt itl noe man selv ikke tror på.

På den annen side så gjør den norske kirken mye godt også, arrangementer for gamle og syke som ingen andre passer på osv, så kanskje det ikke er så ille at litt av pengene våre går dit likevel da?

Personlig så har jeg null forståelse for at folk døper hvis de ikke tror.

Synes det er tull å døpe når man ikke tror. Synes forresten man bør melde seg ut av statskirken også, når man ikke tror. Det har vi gjort. Fordi vi ikke vil kirken skal få statsstøtte for oss...

Da burde du forte deg å melde deg inn i noe annet, for så lenge du ikke står som medlem av noe trossamfunn (herunder humanetisk forbund ol.), så er det statskirken som får den såkalte "kirkeskatten" din.
Er ellers enig med deg- såpass respekt har til og med jeg for ethvert trossamfunn, at jeg står ikke i kirken og ljuger om at jeg skal oppdra mitt barn i den kristne tro, selvom dåpskjolen har vært i familien i 4 generasjoner!

Jeg synes det er helt greit jeg. Et fint rituale på linje med kirkebryllup.

Jeg døper mine barn i kirken fordi da er det litt lettere for dem å velge i ettertid. Min eldste som nå er 1. klassing deltar også på dåpsklubb i kirken, for selv å skulle kunne ta et standpunkt om han tror eller ikke. Jeg har en barnetro, mens min mann ikke står i kirken, men vi velger å legge det frem for barna at noen tror og noen tror ikke, og at det er opp til hver enkelt hva de vil tro.

Vi har i alle fall presentert troen for dem, og så blir det opp til barna hva de vil gjøre videre.

enig med phantom, - lettere for barnet senere! er ikke gøy for en 15-åring(?) å ha borgelig konf, om alle vennene skal i kirka f.x

vi er begge døpt, så vi døper.
går bare i kirka i bryllup, dåp og begravelse...

Hva er det for slags holdning? Man skal da vel ikke konfirmere seg fordi "alle andre gjør det"! Jeg er kontaktlærer i en 9. klasse, og der skal under 50% konfirmere seg kristlig, ca 30% konfirmerer seg borglig, resten lar hele konfirmasjonstullet være.
Min kjære og jeg meldte oss ut av kirken sammen (sååå romantisk ; )) for 7 år siden, papirene mine hadde faktisk ligget klare i 12-13 år allerede da, men jeg er forferdelig treig til å sende ting... Det er en av de tinga jeg har gjort gjennom livet som jeg er mest fornøyd med.

Det ser ut som om den eneste grunnen til at dere vil doepe barnet er pga. tradisjonen ved kirkedaap, men hva betyr denne tradisjonen for dere som ikke-troende? Hvorfor foeler du deg tiltrukket av denne kristne handlingen hvis den overhodet ikke betyr noe for deg/dere videre?

Selv tar jeg avstand fra baade kirkebryllup og -daap siden jeg ikke foeler noen tilhoerighet til og ikke oensker aa stoette statskirken, og kommer til aa holde en uhoeytidelig navnefest paa navnedagen til barnet vaart.

Naar det gjelder omsorgsarbeid, som du nevner videre, saa finnes det mange humanitaere organisasjoner som driver med dette uten aa trekke inn trosspoersmaal.

Hmm, ja dette er et evig spørsmål..Tradisjon og tro, det er jo to forskjellige ting, men likevel er det årsaken til at vi velger dåp.

Jeg synes ikke man skal basere seg på "tradisjon"i dette tilfellet, fordi det virker hyklersk å benytte seg av kirkas seremonier når man har et motstridende syn på gudstroen.

Som humanist synes jeg det er trist å se voksne mennesker som velger å ikke ta konsekvensen av sin egen tro. Er man kristen, benytter man kristelige seremonier og er man ikke kristen finner man andre alternativer.

For meg virker det som om mange er redd for å ta diskusjonen med seg selv, venner og familie. I steden velger man minste motstands vei og forblir passivt medlem av statskirka og begrunner sine seremonivalg med at det er "tradisjon".
Ta konsekvensen av din personlige tro og stå for det du mener. Lag en egen tradisjon dersom du ikke er personlig kristen. Det handler mye om personlig integritet for meg.

Tradisjonen handler om å feire barnet gjennom å ha en seremoni - den er ikke bundet til hverken trossamfunn eller livssynssamfunn.

Ingen av oss er troende (jeg er også utmeldt av statskirken) men vi valgte likevel å døpe barnet vårt. Det var flere grunner til det; tradisjon, en høytidelig markering (ja, man kan markere også på andre måter, men kirkelig markering er nå veldig rotfestet i norsk kultur), faddere (noen som tenker på og betyr noe ekstra for barnet), at det kan være enklere for barnet å velge senere og samfunnt vårt er jo for en stor del basert på de kristne grunnverdiene og de er jo uansett noe å ta med seg videre... Var åpen på dette på dåpssamtalen, og presten synes forsåvidt at det var ok.
Kommer ikke til å oppdra barna mine i kristen tro, men vil vel etterhvert fortelle om de forskjellige trosretninger og la de velge selv. Mange barn går forøvrig gjennom en kristen fase i barnehage-tidlig skolealder.

En av fadderene er forresten teolog så har da mitt på det tørre ift oppdragelse i den kristne tro;)

Vil bare pirke litt... Ingen barn går gjennom en "kristen fase", det ville jo vært veldig snodig om små hinduistiske barn plutselig ble veldig opptatt av Jesus, ville det ikke? Det er vel mer det at de går gjennom en fase der de spør hvor man kommer fra, hva som skjer når man dør osv. osv.