GRAVID og ny her på BarniMagen?
Det er gratis å melde seg inn
Velkommen! Registrer deg her
Alle forum på BIM

Terminkalkulator:
Siste mens:

(husk punktum)

Les mer om terminberegning

Pappa debatten

Kjære pratesjuke kvinne. Vi har sagt det før, og vi sier det igjen. LIGG UNNA! Denne siden er viet pappaene, og KUN dem! Her skal fedre i ro og fred få utveksle erfaringer, gi råd, spørre om det finnes andre likesinnede der ute etc. etc. UTEN innblanding fra hormonelle gravide. For meningsvekslinger om og med pappaer og andre menn, henviser vi til debatten:Far svarer mor debatten
For friskere meningsytringer kan du gå hit:Testosteron mot østrogen Andre temaer for pappaer kan du finne her: Pappatips
Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
10:16 6.02.2008
Jeg vet at det å være utro, er FY FY! Saken er den at jeg for noen år siden klarte å "drite på draget". Jeg var utro. Jeg var ganske drita (uten at det skal være en unnskyldning), og ting gikk litt vel langt. Dette var noe som ikke burde ha skjedd og kan ikke forstå hvorfor det gikk så langt som det gjorde. Jeg var redd for å fortelle dette til min samboer, da vi på den tiden ventet barn sammen. Å være utro i denne perioden gjør jo ikke ting noe bedre.

Siden den dagen dette skjedde, har jeg hatt utrolig dårlig samvittighet. Flere ganger har jeg villet fortelle om hendelsen, men var redd for å miste henne og kontakten med barnet som var på vei. Dette gjorde bare vondt verre. Jo lengre jeg ventet med å si det, jo vanskligere ble det.

Jeg elsket henne da og elsker henne enda høyere nå. Hun betyr alt for meg. Bare tanken på et liv uten henne, gjør meg vondt. Nå som vi har barn sammen, er det jo enda verre om hun velger å gå fra meg pga denne episoden. Men kan forstå at hun vurderer dette.

I en noe anspent situasjon kom det med sidespranget frem og livet snudde vårt på hodet. Jeg kan fint forstå at hun ikke lengere stoler på meg. Selv om dette var et engangstilfelle, vil jo selvfølgelig hun tenke sitt hvis jeg skal ut en gang i fremtiden. Vet også at dette kan være vanskelig å tilgi og kan ta tid å fordøye. Men mitt håp er at hun gir dette en ny sjanse med tanke på vårt felles barn.

Vi bor fremdeles sammen, men det er en intens stemning i luften. Tror ikke hun vet hva hun vil og heller ikke om hun vil fortsette forholdet.

Hva ville dere gjort?
Noen som har noe erfaring med dette?
Noe jeg kan gjøre for å gjøre det lettere for hennes del?
Trenger virkelig noen råd her.

Jeg vet ikke om jeg takler det å miste min daglige kontakt med familien min. Jeg elsker dem så høyt og de betyr så mye for meg.


Trist og deppa
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
13:48 6.02.2008
Hei..
Jeg syns du skal gi henne litt tid jeg..
Hva annet kan man forvente. .Hadde hun ville gått fra deg hadde hun allerede gjort det.

Du får krype litt. .Være litt ydmyk, varte henne ekstra opp osv.

Lykke til:)
Anonym
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
14:22 6.02.2008
Takk for svar.
Trist og deppa
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
20:47 7.02.2008
Vil igjen takke for svar, men nå er det for sent tror jeg.
I dag gikk bomben av. Jeg vet ikke lengere hva jeg skal gjøre. Nå har jeg ikke lengere noe sted å bo.
Trist og deppa
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
14:08 9.02.2008
Jeg synes du var tøff som sa det til henne.
Som du selv sa, det hadde nok kommet til å spist deg opp om ikke...

Hva mener du med at bomben gikk av? Ville hun ikke fortsette forholde lenger, og ba deg om å gå?

Håper virkelig alt løser seg, bare husk på å ikke mas, gi henne tid, men gjerne vær oppmerksom samtidig!

Lykke til!
Anonym
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
19:26 13.02.2008
Jeg vil tro at akkurat nå er hun bare skikkelig forbanna fordi du ikke har fortalt det før! Det er nok mest sannsynlig det som sårer mest i øyeblikket..

Du må bare legge deg helt flat :) Vis henne at du elsker henne,gi henne all den tid hun trenger så vil hun kanskje roe seg med tiden. da innser hun at du faktisk fortalte det, og at du i ettertid kun har vist at du elsker henne..

lykke til!
beibs
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
19:28 13.02.2008
Åjj unnskyld! Jeg leste nå at kvinner IKKE skal skrive her :)
Beklager ;)
beibs
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
23:49 13.02.2008
Jeg er kvinne og har vært i samme situasjon, tenkte fortelle hva som hjalp MEG. Jeg har alltid hatt tanken at hvis min mann er utro skal jeg forlate han på dagen! Men det ble som du vet vanskelig siden vi ventet barn... Jeg tenkte og tenkte og visste han hadde dårlig samv + at jeg ikke fikk ro i kroppen når han ikke var hjemme. Kan ikke for det, men tenkte hele tiden at han kanskje "var der igjen" når han var borte! Stedet jeg vet han var, uteplassen han var på den kvelden - alt minnet meg på denne dritten. Jeg bestemte meg så å si for å gå fra han.

Men så tok han initiativet og ville gjøre et så stort skritt for å redde forholdet at vi flyttet fra der vi bodde! Jeg fikk velge hvor (min hjemplass) og han var villig til alt så lenge det kunne redde forholdet. Vi flyttet etter å raskt å skaffet oss ny jobb og barnehageplass. Det gjorde at jeg ikke mistenkte han for noe + at han beviste hvor mye forholdet betydde for han. Jeg fikk også mye annet positivt å tenke på og det gjorde nesten forholdet bedre!

Idag etter et år stoler jeg på han og vet det aldri vil skje igjen. Han har blitt kjent med mange herfra og vi trives. Tips!
Anonym
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
20:44 16.02.2008
Hei

Du vet klisjeèn: menn kommer fra mars kvinner fra venus.

Jeg tror ofte ikke altid det er selve utroskapet, men mer kommunikasjonen rundt situasjonen som gjør til at man flytter fra hverandre...

Det var nesten det skjedde meg for noen år tilbake, men ikke med han jeg bor sammen med nå.

Han hadde vært utro, og jeg viste at det var en glipp. Alikevel kunne jeg ikke si det var greit.. Jeg var sa jeg var usikker i en lang periode fordi jeg vil han skulle ha det like vondt som meg (selv om jeg viste jeg ville tilgi), men det gikk ikke lange tiden før han synes synd på seg selv.

Da tenkte jeg: Hvorfor syns han synd på seg selv? Er det ikke meg det er synd på? Denne lille misforståelsen gjorde at jeg kasta han ut. Jeg kunne ikke takle at han syntes synd på seg selv!

Han flytta tilbake 2 mnd etter dette, så det ordnet seg jo :)

men jeg tror det hele var en misfortåelse: han syntes nok ikke synd på seg selv. Han ville bare si hvor lei seg han var, men desverre gjør gutter det på en måte som jenter kan missforstå....

så med andre ord ikke si til henne: "jeg kommer ikke til å klare meg uten dere"

si heller: "jeg elsker deg, jeg vil ofre alt osv"

Håper det ordner seg!! :)

PS: å gå til rådgiver er ikke så dumt noen ganger, jenta kansje skjønner hvor gla du er i henne
Anonym
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
16:39 10.03.2008
Hei!

Jeg er en kvinne, beklager jeg skriver her, men måtte det bare..
Samme skjedde meg får 5 år tilbake, han var min store og første kjærlighet, og vi var så lykkelige sammen, en dag så var han på byen, og hadde tatt med ei jente hjem, men hadde ikke klart og fullføre sex!!! da han fortalte meg det, knakk jeg fullstendig sammen og har ikke blitt den samme personen etter den gang!! mistet meg selv på veien og jeg kommer aldri til å klare å stole på en mann igjen!!
Gikk fra han med en gang, han prøvde å få meg i 2 år etter det, men til ingen nytte, innvendig var jeg DØ!!
har aldri viller se han etter det!!

Lykke til!
Anonym
Sv: Hjelp! - Utroskap - Hjelp!
13:38 13.03.2008
Hei du trist og deppa.

Hade jeg vært deg, ville jeg vist henne det du har skrevet her. Det ville så klart og tydelig vist henne at du er uendelig fortvilet. Gjør det, la henne se det og så får du bare håpe at det kan ha en god virkning. Nå er hun nok mest inni sjokket og fortvilelsen, men ved å se hvor fortvilet du er, i så måte at du velger å skrive her, så vil det nok gi henne mere å tenke på.
Lykke til. Håper det ordner seg for dere.
malve
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg. Klikk her for å logge inn eller bli medlem

(Fyll inn mottakers e-post adresse og klikk send. Du kommer tilbake til denne siden etterpå)


------- Annonser -------