BarniMagen.com

Jeg hadde en planlagt hjemmeføsel med to jordmødre, mannen min og eldstejenta mi på 15 år til stedet...

Dette var mitt tredje svangerskap og jeg har hatt raske fødsler tidligere også, og jeg tok derfor ikke sjansen på å skulle komme tidsnok på sykehus for å føde. Jeg begynte tidlig å tenke på hjemmefødsel da jeg syns det hørtes roligere og mer fristende ut enn å føde i baksetet på en bil på vei til sykehuset.
Jeg hadde kjøpt inn alt jeg trengte av sengekladder, bleier o.l. til fødsel, og jeg hadde gjort grei sengetøy, håndklær og alt jeg trengte for å føde i andre etasje hjemme.

Jeg hadde forventet at fødselen skulle starte midt på natta som det hadde gjort tidligere og var ikke helt forberedt da jeg plutselig kjente første rie klokka 22.30 på kvelden, to dager før termin.
Rien var så kraftig at jeg bestemte meg for å komme meg opp i andre etasje mens jeg enda klarte å "fote meg". Eldstedatteren min var hjemme og hun ble med meg opp i loftsstua for å holde meg med selskap ei stund. Ettersom det var ei stund siden min forrige fødsel så hadde jeg belaget meg på at det kunne ta laaaang tid før fødselen var over.
Mannen min var litt mer stresset enn meg og insisterte på å ringe jordmor en halvtime etter første rie. Riene kom da med to-tre minutters mellomrom og var så kraftige at jeg knapt klarte å stå på føttene da de kom.
Jordmødrene kom en time etter at vi ringte og jeg lå da oppi sofaen i loftsstua på alle fire med bøtte foran meg og spydde av smertene.
Den ene jordmora bestemte seg for å sjekke åpning da hun kom inn og jeg sendte derfor jenta mi ned i første etasje for å se en film. Det var allerede seks-sju cm åpning da, og kun noen få minutter etterpå var det full åpning og pressriene kom.
På mine tidligere fødsler har jeg blitt mer slapp og "i min egen verden", men denne gangen gikk alt så fort at jeg kjente veeeldig godt at jeg ikke hadde noe smertestillende... Jeg kan ikke si jeg merket stort av at det var tent stearinlys rundt i rommet nei...

Jeg stod for det meste halvveis oppreist under åpningstiden, men måtte legge meg over på siden under de verste pressriene ettersom det føltes som jeg skulle sprenges. Plutselig gikk vannet og noen få minutter etterpå kom hodet, og på neste pressrie kom skuldrene og resten av kroppen. Litt over to timer etter første rie var fødselen over... Det første min lille datter hørte var "Det var godt!!!"... Jeg velger hvertfall å tro at det var det første hun hørte, for de glosene som ble uttalt mens hodet stod i åpningen bør hun helst ikke lære på mange, mange år... ;)

Jeg fikk henne opp på brystkassa og ammet henne allerede før navlestrengen ble klippet. Pappaen, som hadde sittet i sofaen ved hodeenden min under fødselen, og storesøster, som kom løpende opp da hun hørte første babyskrik, fikk stelle lillemor mens jeg fikk et lite pyntesting av jordmor.
Jordmor ble med meg så jeg fikk tatt en dusj og etter noen timer dro de hjem så vi fikk kose oss med den lille.
Den første natten med nyfødt baby, hjemme i eget hus, var veldig koselig. Det kan ikke sammenlignes med å føde på sykehus og ligge på barselavdeling. Jeg (og resten av familien) syns det var en mye koseligere, roligere og mer intim opplevelse å føde hjemme. Og tiden etterpå var helt super...
Jordmor kom på besøk to ganger etter fødsel for å sjekke at amming hadde kommet i gang og at alt var ok.

Vi dro på sykehuset tre dager etter fødsel for å få en sjekk av barnelegen og alt var i skjønneste orden! :)

Jeg har født to ganger på sykehus, men jeg syns likevel den tredje gangen var mest spesiell :)